Diskusjon
Resultatene viser til dels store endringer i nivå av kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom over disse 28 årene blant menn i Oslo. Variasjonene kan dels skyldes endret livsstil, dels medikamentell behandling. Sammenliknbare resultater er observert i Minnesota Heart Study (13), en 15-årsoppfølging av en kohort menn og kvinner i alderen 25 – 74 år. Der fant man stor økning i kroppsmasseindeks, liten endring/noe reduksjon i fysisk aktivitet og reduksjon i røyking, systolisk blodtrykk og forekomst av hypertensjon. Forekomsten av hyperkolesterolemi sank i 1980-årene, men økte i 1990-årene (13).
Det er gledelig å kunne registrere en stor prosentvis nedgang i antall dagligrøykere i alle aldersgrupper i Oslo. Dette er en kjent uavhengig risikofaktor for hjerteinfarkt, hjerneslag og død og kan derfor være en viktig forklaring på den registrerte nedgangen blant middelaldrende menn i insidens av hjerteinfarkt og hjerneslag (7) og død pga. disse sykdommene (14) Det har ifølge data fra Tobakksskaderådet vært en nedgang i røyking blant voksne menn (15), og nivået blant Oslo-undersøkelsens deltakere var i 2000 lavere enn i befolkningen ellers. Økningen i andelen fete (kroppsmasseindeks ≥ 30 kg/m² ) fra 2,5 % til 13,1 % er bekymringsfull, tatt i betraktning økt risiko for diabetes, hjerte- og karsykdom, belastningslidelser og død.
Utover livsstilsendring er det økt bruk av medikamentell behandling av forhøyet blodtrykk og kolesterolnivå for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Det er i flere randomiserte, kontrollerte studier vist at statinbehandling gir lavere totalkolesterolnivå og lavere insidens og dødelighet av hjerte- og karsykdom (16). Blodtrykkssenkende medikamenter har vært brukt i hele perioden.
Endringene varierte ved sammenlikninger mellom de seks alderskohortene. Vekten økte mye, spesielt i de yngre aldersklassene. Økningen i glukosenivå i alle aldersgrupper er sammenfallende med økningen i kroppsmasseindeks. Parallelt med økt vekt og dermed økt kroppsmasseindeks ble det funnet at det var mindre fysisk aktivitet på fritiden i alle aldersgrupper. Fritidsaktiviteten i samme aldersgruppe (45 – 49 år) hadde derimot økt litt fra 1972/73 til 2000. Norske data indikerer at andelen inaktive er noe redusert. Dette gjelder både oppfølging av de samme individene over tid (17) og i en oppsummering av tendensen i de siste 20 år (18). Fysisk aktivitet på fritiden er vist å være assosiert med redusert risiko for utvikling av diabetes, hjerteinfarkt og hjerneslag og død (6) og er derfor en viktig faktor innen preventiv kardiologi.
Resultatene viser at det er størst prosentvis andel blant menn i alderen 68 – 77 år som bruker medikamenter mot forhøyet blodtrykk og/eller høyt kolesterolnivå. Bruk av blodtrykkssenkende medikamenter kan muligens forklare reduksjonen i diastolisk blodtrykk. Men Tverdal (19) har funnet en nedgang i blodtrykk hos 40 – 42-åringer i tidsrommet 1994 – 99 (gjentatte tverrsnittsundersøkelser), uten å kunne gi noen klar forklaring på dette. Vi fant en økning i systolisk blodtrykk med økende alder, noe som kan forklares ut fra at isolert forhøyet systolisk blodtrykk opptrer oftere med økende alder.
Kolesterolsenkende medikamenter ble ikke brukt i stor grad før effekten av statiner ble vist, og disse ble initialt kun brukt av høyrisikopasienter. Lipidverdiene er nok påvirket av behandling med kolesterolsenkende medikamenter. I 2000 tok 18,3 % av mennene (av 5 126 menn) slike medisiner. Bruken varierte med alder. I aldersgruppen 48 – 52 år tok 7,0 % statiner, mot 20,0 % i aldersgruppen 68 – 72 år. Dette kan forklare noe av nedgangen i kolesterol- og triglyseridnivå i de eldre aldersgrupper.
Tverdal (20) har ved bruk av gjentatte 40-åringsundersøkelser i alle landets fylker, unntatt Oslo, vist at vekten har økt med 5,6 kg og kroppsmasseindeksen med 0,9 kg/m² i gjennomsnitt for 40 – 42-åringer fra 1963 til 1995. Resultater i samme størrelsesorden for samme aldersgruppe ses her for Oslo. Tatt i betraktning den store økningen i kroppsmasseindeks og den reduserte fysiske aktiviteten som er registrert her for hver aldersgruppe er det sannsynlig at den medikamentelle behandlingen er medvirkende til reduserte nivåer av diastolisk blodtrykk, kolesterol og triglyserider.