Diskusjon
Om lag 60 % av dei som gjennomførte kurset, har fått tilbod om oppdrag frå kommunane. Fleire treningskontaktar har også fått ansvar for å leie trening i grupper, slik som fjellturar, joggeturar og deltaking i mosjonsarrangement som Holmenkollstafetten, Knarvikmila, Skåla opp, Det Norske Fjellmaraton og Berlin maraton. Bruk av slike nøkkelhendingar kan verke motiverande, og deltaking i mosjonsarrangement kan gje pasientar og personale aktuelle mål å trene mot (3).
På line med støttekontaktane fekk treningskontaktane sosialfagleg rettleiing av sosialtenesta. Dette kunne omhandle problemstillingar i relasjonen mellom treningskontakt og klient. Den treningsfaglege oppfølginga vart gjort i samarbeid med kurshaldarane. I tillegg hadde treningskontaktane tilbod om grupperettleiing ein gong i månaden med om lag åtte i kvar gruppe. Rettleiinga var eit samarbeid mellom sosialtenesta i Førde kommune og fysisk aktivitet-prosjektet. Treningskontaktane var godt nøgde med dette tilbodet. Dei fekk òg invitasjon til oppfølgingskurs, og desse var ei viktig inspirasjonskjelde. Tema har vore kosthald og ernæring, idrettsskadar, psykiatri og rusproblem. Det vart sett av god tid til å utveksle erfaringar mellom treningskontaktar og prosjektleiinga. Oppfølgingskurset var på 20 timar. Det var offentleg finansiert og gjennomført i løpet av ei helg.
Vi brukte mykje tid på å finne treningskontaktar som passa den einskilde klienten. Denne prosessen var naudsynt for å finne rett aktivitet og treningsform og ikkje minst for å setje saman par som vi trudde kunne samarbeide godt. Personlege eigenskapar hjå treningskontaktane var viktige. Ved nokre høve vart òg treningskontaktane medlem av ansvarsgrupper kring einskildpasientar.
Vi har identifisert nokre viktige problemområde. Pasientar med alvorlege personlegdomsforstyrringar hadde større vanskar enn andre med å samarbeide med treningskontaktane. Det var vanskelig å motivere pasientar som brukte benzodiazepinpreparat til aktivitet. Dette passar med litteraturen, som syner at desse preparata forsterkar tendensen til passive meistringsstrategiar (10).
Nokre klientar vart for sterkt knytte til treningskontakten og fekk vanskar med å trene på eiga hand. Vi freista å løyse dette ved å organisere gruppetreningar, slik at klientane måtte dele treningskontakten sin med andre. I vidareføringa bør vi gjere det endå tydelegare, både for klient og treningskontakt, at dette skal vere starthjelp som på førehand bør avgrensast til eit bestemt tal treningsøkter.
I vidareføringa av prosjektet har vi sett behovet for å samarbeide tettare med organisasjonar som arbeider med folkehelse, slik som Sogn og Fjordane Turlag, Sunnfjord kajakklubb og Høyanger klatreklubb. Medlemmer frå desse klubbane har fått treningskontaktkurset gratis. Dette har medført at fleire frå desse miljøa har gjennomført kurset. Vårt mål var å få klientar integrerte i desse miljøa, slik at dei kunne få oppleve fysisk aktivitet og friluftsliv i etablerte organisasjonar.
Det er aukande interesse frå institusjonar, kommunar og fylke som ynskjer å starte med tilsvarande tiltak. Modum kommune har gjennomført treningskontaktkurs våren 2005, og Troms Idrettskrets er i gang med tilsvarande prosjekt saman med utvalde kommunar. Hjellestadklinikken i Bergen har som mål å kome i gang i 2006. Sosial- og helsedirektoratet har delfinansiert prosjektet.
Vi har i dette prosjektet konsentrert oss om å nytte treningskontaktar for personar med psykiske lidingar og rusrelaterte problem. Vi trur at andre pasientgrupper med tendens til inaktivitet og isolasjon også kunne ha nytte av eit slikt tilbod. I nokre kommunar har treningskontaktar blitt nytta i høve til pasientar med diabetes og utviklingshemming. Røynslene frå Førde blir prøvd ut andre stader i landet, også i høve til andre helseproblem, slik som diabetes, overvekt og muskel- og skjelettplager.
Pasientane som har teke del i dette prosjektet, har vorte grundig evaluert og testa, både fysisk og psykisk, gjennom heile behandlingsperioden. Data er ikkje ferdig analysert, men vil verte presentert i seinare artiklar. Førebelse analysar syner at pasientane oppnådde auka fysisk kapasitet og reduserte psykiske symptom. Fleire gav uttrykk for betre livskvalitet og at treningskontaktane hadde vore avgjerande for at dei hadde klart å vere i stabil aktivitet over tid.