Diskusjon
Dyrestudier har med stor sikkerhet vist at MDMA fører til skade av serotonerge nevroner. Vi har i denne litteraturgjennomgangen vurdert i hvilken grad undersøkelser av mennesker kan bekrefte at bruk av ecstasy fører til kliniske symptomer på slik skade. De gjennomgåtte studiene tyder på at det er en overhyppighet av både psykisk lidelse og kognitiv svekkelse hos ecstasybrukere. For å konkludere med en årsakssammenheng må derimot flere forhold vurderes.
Studiene som har hevdet en årsakssammenheng mellom bruk av MDMA og nevrotoksisitet hos mennesker har flere metodologiske problemer (3, 19, 31, 34, 38) – (40). For det første er det vanskelig å finne MDMA-brukere som ikke har prøvd andre rusmidler, og det er derfor vanskelig å konkludere med at effektene som avdekkes skyldes MDMA og ikke blandingsmisbruk. Kun én av studiene i dette materialet hadde klart å finne en gruppe som hadde brukt kun ecstasy (34), mens andre har forsøkt å ta høyde for problemet ved å sammenlikne brukere av MDMA med en gruppe med samme rusmiddelprofil som ikke bruker MDMA (13, 21, 24) – (26, 29, 30). For det andre er det vanskelig å utelukke at tilstander som forelå før rusmiddelbruken startet, er årsak til symptomene. For å unngå denne feilkilden er det ønskelig at studiene har et longitudinelt design med start før debut av MDMA-eksponering. Kun én av studiene i vårt materiale har dette designet (13). For det tredje kan forsøkspersonene være et ikke-representativt utvalg, for eksempel de som aktivt søkte seg til behandling (19). De fleste av de studiene som er gjennomgått her har derimot rekruttert fra «house parties», et utvalg som kan være mer representativt for ecstasybrukere (15, 16, 28, 32). For det fjerde er det usikkerhet rundt det faktiske innholdet av MDMA i ecstasytabletter. Gjennomgang av beslag fra både USA og Europa viser at ecstasytabletter de siste årene har inneholdt lite andre stoffer (7, 22, 41), men renhetsgraden kan ha vært lavere på 1990-tallet (38).
Flere studier (14) – (16, 20, 21) tyder på at den viste overhyppigheten av psykiske lidelser hos MDMA-brukere kan skyldes samtidig bruk av andre rusmidler enn ecstasy, siden funnene svekkes når det korrigeres for bruk av andre rusmidler. Dette er i samsvar med undersøkelser av ungdom i Norge, som viste en lavere forekomst av atferdsproblemer og angst/depresjon hos brukere av ecstasy enn hos brukere av amfetamin (42).
Når det gjelder kognitiv dysfunksjon, er det sterkere holdepunkter for at den overhyppigheten som ses hos ecstasybrukere, skyldes ecstasybruk direkte og ikke andre konfunderende faktorer. En studie viste også at grad av nedsatt hukommelse ikke bare er assosiert med mengde inntatt MDMA, men også til nedsatt konsentrasjon av serotoninmetabolitten 5-HIAA i cerebrospinalvæsken (25). Dette styrker mistanken om en årsakssammenheng mellom MDMA-bruk, serotonin og nedsatt kognitiv funksjon.
Denne litteraturgjennomgangen viser altså at det er en overhyppighet av psykiske lidelser og kognitiv svekkelse hos ecstasybrukere uten at den har klart å bekrefte at konsekvensene er så alvorlige som fryktet. Det er holdepunkter for at kognitiv svekkelse i større grad enn psykisk lidelse er relatert til bruk av ecstasy og ikke andre konfunderende faktorer som samtidig bruk av andre rusmidler. Våre funn er således forenlig med andre oversiktsartikler på området, som delvis hevder at det er grunn til bekymring angående serotonerg nevronskade og påfølgende psykiatriske og kognitive langtidsfølger av ecstasybruk (3, 7, 43), men at datagrunnlaget fremdeles er for svakt til å si med sikkerhet at bruk av ecstasy fører til klinisk relevante nevropsykiatriske lidelser (38, 44).