Psykiske og kognitive langtidseffekter av ecstasy

Oversiktsartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    MDMA (ecstasy) har vært og er fortsatt et populært rusmiddel blant yngre mennesker. MDMA modulerer serotoninomsetningen i hjernen, og har i dyrestudier vist å føre til aksonskade av serotonerge nevroner. Forstyrrelser i dette nevrotransmittersystemet kan føre til nevropsykiatriske lidelser. Det har derfor vært bekymring for at bruk av ecstasy hos mennesker skulle føre til et betydelig omfang av psykisk sykdom og nedsatt kognitiv funksjon. Vi ønsket å undersøke om humane studier kunne bekrefte disse bivirkningene av ecstasy.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Ti studier om sammenheng mellom bruk av ecstasy og psykisk helse samt 20 studier om sammenheng mellom bruk av ecstasy og kognitiv funksjon ble inkludert etter søk og utvelgelse av artikler etter bestemte kriterier. Tre av de gjennomgåtte studiene var longitudinelle studier, de øvrige var tverrsnittsstudier.

    Resultater og fortolkning.

    Resultater og fortolkning.

    Det var en overhyppighet av både psykisk lidelse og kognitiv svekkelse hos brukere av ecstasy. Det var imidlertid mange metodologiske faktorer ved studiene som må vurderes før det kan konkluderes med en årsakssammenheng.

    Abstract

    Background.

    MDMA (ecstasy) has been a popular recreational drug among young people. MDMA modulates serotonergic activity in the brain and has been shown to be toxic to serotonergic neurons in animals. Disturbances in this neurotransmitter system lead to neuropsychiatric symptoms, hence it has been a concern that use of ecstasy in humans would lead to a higher frequency of psychiatric disease and cognitive impairment. We wanted to review human studies to find evidence for these side effects of ecstasy.

    Materials and methods.

    We investigated 10 studies regarding the connection between use of ecstasy and mental health, as well as 20 studies regarding the connection between use of ecstasy and cognitive impairment. Three of these studies were longitudinal, the others were cross-sectional.

    Results and interpretation.

    There is a higher frequency of both psychiatric illness and cognitive impairment among ecstasy users. On the other hand, many methodological factors must be considered before causality is assumed.

    Artikkel

    På slutten av 1980-tallet kom rapporter om at 3,4-metylendioksymetamfetamin (MDMA) (ecstasy) førte til nevronskade hos dyr, først og fremst av serotonerge nevroner (1). Ut over 1990-tallet økte bruken av ecstasy hos ungdom betydelig, og det var stor bekymring for om disse brukerne ville påføres permanent hjerneskade (2). Det er siden da gjennomført en rekke undersøkelser av effekten på mennesker, og vi ønsket å se om disse studiene kunne bekrefte at MDMA fører til kliniske symptomer som kan være forenlig med serotonerg nevronskade.

    MDMA er et amfetaminderivat som øker frigjøringen og hemmer reopptaket av monoaminer, særlig serotonin, men også dopamin og noradrenalin (3, 4). Både MDMA og dets metabolitter er vist i dyreforsøk å føre til degenerering av serotonerge nevroner (4) – (7). Denne nevrotoksiske effekten ses ikke etter administrering av for eksempel selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), som også fører til økt mengde serotonin i den synaptiske spalten (4). MDMA fører imidlertid i tillegg til en blokkering av transporten av serotonin fra nerveterminalens cytosol inn i presynaptiske vesikler. Dette medfører økt mengde fritt serotonin i nerveterminalens cytosol, noe som ikke ses etter administrering av selektive serotoninreopptakshemmere (1, 4, 8). Mange mener nevrotoksisiteten observert hos dyr er overførbar til mennesker, artsforskjeller tatt i betraktning (3, 9). Dette understøttes av at enkelte studier på mennesker har vist nedsatt konsentrasjon av serotoninmetabolitten 5-HIAA i cerebrospinalvæsken hos ecstasybrukere (3), samt nedsatt binding til serotonintransportere i flere områder av hjernen (10).

    Nedsatt serotonerg aktivitet hos mennesker er satt i sammenheng med psykiske lidelser og redusert kognitiv funksjon, da det er vist at senking av serotoninnivået kan føre til både nedsatt stemningsleie og redusert hukommelse (3, 11, 12). Målet med denne litteraturgjennomgangen var å vurdere i hvilken grad det finnes holdepunkter for at bruk av ecstasy hos mennesker fører til langtidseffekter i form av psykisk lidelse og kognitiv svekkelse.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Studier som besvarer spørsmålet om bruk av ecstasy fører til langtidsbivirkninger i form av psykisk lidelse og kognitiv svekkelse, ble identifisert ved flere typer søk. For det første ble det søkt i databasen Medline ved hjelp av søkeordene «MDMA» eller «ecstasy» og «psychopathology» og «cognitive impairment». Dette gav henholdsvis 25 og 24 treff. Nyere primærstudier, fra tidsrommet 1998 – 2004, ble deretter identifisert blant disse, og relevante artikler ble inkludert etter visse kriterier. Vi ønsket først og fremst longitudinelle studier, men da få slike ble identifisert, måtte også tverrsnittsstudier inkluderes. Av disse innbefattet vi fortrinnsvis studier som inneholdt en god kontrollgruppe bestående av personer som ikke brukte ecstasy, men ellers var så lik ecstasygruppen som mulig. Oversiktsartikler som omhandler samme tema, ble tatt med som tilleggslitteratur. For det andre ble referanselister i inkluderte artikler, både primærstudier og oversiktsartikler, gjennomgått, og studier fra disse ble inkludert etter samme kriterier som over. Det samme gjaldt litteratur som var kjent for forfatterne eller presentert på kongresser. Denne studien er således ikke en systematisk litteraturgjennomgang, men en litteraturstudie basert på et utvalg av den tilgjengelige litteraturen.

    Til sammen 25 primærstudier ble inkludert. Tabell 1 viser studiene som omhandlet sammenhengen mellom ecstasy og psykopatologi (13) – (22). To av disse studiene var longitudinelle (13, 14), de øvrige var tverrsnittsstudier. Tabell 2 viser studiene som omhandlet sammenhengen mellom ecstasy og kognitiv funksjon (18) – (37). En av disse studiene hadde et longitudinelt design (23), de øvrige var tverrsnittsstudier.

    Tabell 1

    Ti studier der man så på sammenhengen mellom ecstasy og forekomst av psykopatologi

    Artikkel (referanse)

    Antall ecstasybrukere undersøkt

    Kontrollgrupper (n)

    Økt frekvens av psykopatologi hos ecstasybrukere?

    Signifikant etter kontroll for annen rusmiddelbruk?¹

    Lieb et al (13)

    211

    Andre rusmidler (1008)

    Ingen rusmidler (1329)

    Ja

    Ja

    Daumann et al (14)

    60

    Ingen rusmidler (30)

    Ja

    Nei

    Daumann et al (15)

    28

    Cannabis (28)

    Ingen rusmidler (28)

    Ja

    Nei

    Parrott et al (16)

    234

    Andre rusmidler (102)

    Cannabis (97)

    Alkohol/tobakk (185)

    Ingen rusmidler (150)

    Ja

    Nei

    Dughiero et al (17)

    43

    Andre rusmidler (10)

    Cannabis (21)

    Ingen rusmidler (45)

    Ja

    Nei

    Parrott et al (18)

    282

    Ingen

    Ja²

    Schifano et al (19)

    150

    Ingen

    Ja²

    Wareing et al (20)

    20

    Ingen rusmidler (10)

    Ja

    Nei

    Morgan et al (21)

    33

    Andre rusmidler (16)

    Ingen rusmidler (15)

    Ja

    Nei

    Thomasius et al (22)

    61

    Andre rusmidler (29)

    Ingen rusmidler (30)

    Ja

    Delvis³

    [i]

    [i] ¹  Manglende resultat betyr at slik kontroll ikke er utført

    ²  Økt frekvens av psykopatologi relatert til økt dose ecstasy

    ³  Signifikans etter kontroll for annen rusmiddelbruk gjelder kun for depresjon

    Tabell 2

    20 studier der man undersøkte sammenhengen mellom ecstasy og nedsatt kognitiv funksjon

    Artikkel (referanse)

    Antall ecstasy-brukere undersøkt

    Kontrollgrupper (n)

    Nedsatt kognitiv funksjon hos ecstasybrukere?

    Signifikans etter kontroll for annen rusmiddelbruk?¹

    Zakzanis & Young (23)

    15

    Ingen

    Ja

    Morgan (24)

    25

    Andre rusmidler (22)

    Ingen rusmidler (19)

    Ja

    Ja

    Bolla et al (25)

    24

    Andre rusmidler (24)

    Ja

    Ja

    Heffernan et al (26)

    76

    Andre rusmidler (83)

    Ja

    Ja

    Rodgers et al (27)

    155

    Cannabis (83)

    Ingen rusmidler (250)

    Ja²

    Ja

    Verkes et al (28)

    42

    Ingen rusmidler (20)

    Ja³

    Heffernan et al (29)

    30

    Andre rusmidler (31)

    Ja

    Ja

    Fox et al (30)

    14

    Andre rusmidler (14)

    Ja

    Ja

    Gouzoulis-Mayfrank et al (31)

    60

    Ingen rusmidler (30)

    Ja⁴

    Simon & Mattick (32)

    40

    Cannabis (37)

    Nei

    Nei

    Verdejo-Garcia et al (33)

    38

    Ja⁵

    Ja

    Halpern et al (34)

    23

    Ingen rusmidler (16)

    Ja⁴

    Ja

    Back-Madruga et al (35)

    22

    Ingen rusmidler (28)

    Ja

    Wareing et al (36)

    59

    Andre rusmidler (31)

    Ja

    Ja

    Croft et al (37)

    11

    Cannabis (18)

    Ingen rusmidler (31)

    Ja

    Nei

    Parrott et al (18)

    282

    Ingen

    Ja³

    Schifano et al (19)

    150

    Ingen

    Ja

    Wareing et al (20)

    20

    Ingen rusmidler (10)

    Ja

    Ja

    Morgan et al (21)

    33

    Andre rusmidler (16)

    Ingen rusmidler (15)

    Ja

    Ja

    Thomasius et al (22)

    61

    Andre rusmidler (29)

    Ingen rusmidler (30)

    Nei

    Nei

    [i]

    [i] ¹  Manglende resultat betyr at slik kontroll ikke er utført

    ²  Av kognitive funksjoner er kun langtidshukommelse nedsatt hos ecstasybrukere

    ³  Grad av nedsatt kognitiv funksjon relatert til økt dose ecstasy

    ⁴  Nedsatt kognitiv funksjon ses kun hos brukere av høye doser ecstasy

    ⁵  Av kognitive funksjoner er nedsatt hukommelse mest relatert til ecstasybruk

    Resultater

    Resultater

    I ti studier undersøkte man sammenhengen mellom ecstasy og psykopatologi. Disse viste alle at ecstasybrukere har økt forekomst av psykiske lidelser, nærmere bestemt depresjon, forskjellige typer angstlidelser, spiseforstyrrelser og somatoforme lidelser, men mye av denne overhyppigheten forsvinner når det korrigeres for bruk av andre rusmidler (tab 1). Kun i én studie (13) undersøkte man hvorvidt de psykiske lidelsene var til stede før debut av ecstasybruk: I nesten 90 % av tilfellene var én psykisk lidelse til stede før første gangs bruk av ecstasy, mens enkelte lidelser, som alvorlig depresjon, debuterte etter start av ecstasybruk hos så mange som 40 %.

    I 20 studier så man på sammenhengen mellom ecstasy og kognitiv funksjon (tab 2), og av disse viste alle så nær som to (22, 32), nedsatte kognitive funksjoner, og da særlig hukommelse, hos ecstasybrukere. Disse funnene var i større grad til stede også når det ble korrigert for bruk av andre rusmidler.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Dyrestudier har med stor sikkerhet vist at MDMA fører til skade av serotonerge nevroner. Vi har i denne litteraturgjennomgangen vurdert i hvilken grad undersøkelser av mennesker kan bekrefte at bruk av ecstasy fører til kliniske symptomer på slik skade. De gjennomgåtte studiene tyder på at det er en overhyppighet av både psykisk lidelse og kognitiv svekkelse hos ecstasybrukere. For å konkludere med en årsakssammenheng må derimot flere forhold vurderes.

    Studiene som har hevdet en årsakssammenheng mellom bruk av MDMA og nevrotoksisitet hos mennesker har flere metodologiske problemer (3, 19, 31, 34, 38) – (40). For det første er det vanskelig å finne MDMA-brukere som ikke har prøvd andre rusmidler, og det er derfor vanskelig å konkludere med at effektene som avdekkes skyldes MDMA og ikke blandingsmisbruk. Kun én av studiene i dette materialet hadde klart å finne en gruppe som hadde brukt kun ecstasy (34), mens andre har forsøkt å ta høyde for problemet ved å sammenlikne brukere av MDMA med en gruppe med samme rusmiddelprofil som ikke bruker MDMA (13, 21, 24) – (26, 29, 30). For det andre er det vanskelig å utelukke at tilstander som forelå før rusmiddelbruken startet, er årsak til symptomene. For å unngå denne feilkilden er det ønskelig at studiene har et longitudinelt design med start før debut av MDMA-eksponering. Kun én av studiene i vårt materiale har dette designet (13). For det tredje kan forsøkspersonene være et ikke-representativt utvalg, for eksempel de som aktivt søkte seg til behandling (19). De fleste av de studiene som er gjennomgått her har derimot rekruttert fra «house parties», et utvalg som kan være mer representativt for ecstasybrukere (15, 16, 28, 32). For det fjerde er det usikkerhet rundt det faktiske innholdet av MDMA i ecstasytabletter. Gjennomgang av beslag fra både USA og Europa viser at ecstasytabletter de siste årene har inneholdt lite andre stoffer (7, 22, 41), men renhetsgraden kan ha vært lavere på 1990-tallet (38).

    Flere studier (14) – (16, 20, 21) tyder på at den viste overhyppigheten av psykiske lidelser hos MDMA-brukere kan skyldes samtidig bruk av andre rusmidler enn ecstasy, siden funnene svekkes når det korrigeres for bruk av andre rusmidler. Dette er i samsvar med undersøkelser av ungdom i Norge, som viste en lavere forekomst av atferdsproblemer og angst/depresjon hos brukere av ecstasy enn hos brukere av amfetamin (42).

    Når det gjelder kognitiv dysfunksjon, er det sterkere holdepunkter for at den overhyppigheten som ses hos ecstasybrukere, skyldes ecstasybruk direkte og ikke andre konfunderende faktorer. En studie viste også at grad av nedsatt hukommelse ikke bare er assosiert med mengde inntatt MDMA, men også til nedsatt konsentrasjon av serotoninmetabolitten 5-HIAA i cerebrospinalvæsken (25). Dette styrker mistanken om en årsakssammenheng mellom MDMA-bruk, serotonin og nedsatt kognitiv funksjon.

    Denne litteraturgjennomgangen viser altså at det er en overhyppighet av psykiske lidelser og kognitiv svekkelse hos ecstasybrukere uten at den har klart å bekrefte at konsekvensene er så alvorlige som fryktet. Det er holdepunkter for at kognitiv svekkelse i større grad enn psykisk lidelse er relatert til bruk av ecstasy og ikke andre konfunderende faktorer som samtidig bruk av andre rusmidler. Våre funn er således forenlig med andre oversiktsartikler på området, som delvis hevder at det er grunn til bekymring angående serotonerg nevronskade og påfølgende psykiatriske og kognitive langtidsfølger av ecstasybruk (3, 7, 43), men at datagrunnlaget fremdeles er for svakt til å si med sikkerhet at bruk av ecstasy fører til klinisk relevante nevropsykiatriske lidelser (38, 44).

    Manuskriptet ble godkjent 7. 9. 2005.

    Denne artikkelen er basert på en fordypningsoppgave av Øystein Løvåsdal og Thomas Kjenner Titze ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media