B. Ytterstad & T. Dahlberg svarer:

Børge Ytterstad, Tore Dahlberg Om forfatterne

AIS-skalaen (Abbreviated Injury Scale) ble konstruert for å beregne sannsynligheten for død for en trafikkskadet person. Kjetil Søreide & Andreas Krüger kommenterer vår artikkel om snøscooterskader og kritiserer vår bruk av denne skalaen. Kritikken er forståelig ut ifra deres ståsted i traumatologien. Men en traumatolog og en epidemiolog har forskjellige behov for data. Når epidemiologen evaluerer et skadeforebyggende program, er det nyttig å ha en kontinuerlig variabel med en skala som går fra liten skade (AIS 1) til død (AIS 6). Traumatologer ønsker å beregne AIS-verdi og ISS-skåre (Injury Severity Score), som er gode prediktorer for overlevelse for multitraumatiserte pasienter, spesielt når man sammenholder med alder og komorbiditet. De som døde øyeblikkelig på skadestedet, kommer ikke med i traumatologens evaluering av behandling.

William Haddon, amerikansk lege og ingeniør, innførte begrepet pre-crash, per-crash og post-crash som tre faser i en ulykkeshendelse som fører til personskade i trafikken (1). Traumatologene arbeider i post-crash- fasen og gjør så godt de kan for å redde liv og forebygge sekveler. Dette kan kalles sekundærforebygging, mens intervensjonsepidemiologen også arbeider i pre-crash-fasen med primærforebyggende tiltak. Vi har i vår studie brukt det nordiske system for registrering av skader som Folkehelseinstituttet startet i 1985 (2) og som ble brukt til nasjonale estimater av skader som helseproblem frem til 2003. Men skaderegisteret dannet også grunnlag for forebyggende tiltak og inneholdt variabler som kunne være relevante for forebygging (3). Mange dødsulykker blir ikke registrert ved sykehus. Derfor må helsevesenets registreringer av dødsfall kompletteres med politiets registreringer ved evaluering av forebyggende tiltak.

Oppdaterte versjoner av AIS-skalaen bør selvsagt brukes når man evaluerer hvor bra traumebehandlingen fungerer. Det er riktig at vi bruker 1976-versjonen og at vi bruker AIS 6 som dødelig skade, noe som kan sies å være utdatert. Men Søreide & Krüger kan ikke mene at vi skulle brukt 2005-versjonen av AIS-skalaen for skader som ble registrert og kodet i tidsrommet 1997 – 2001.

Det har i mange år pågått en diskusjon om hvorvidt AIS-skalaen er egnet for å beskrive alvorlighetsgrad av skader i skadeepidemiologiske variabelsett. Denne debatten i Tidsskriftet illustrerer et dilemma som oppstår når ett registreringssystem brukes i to forskjellige forskningstradisjoner med forskjellige behov. Skadeforebygging er en ung disiplin i norsk samfunnsmedisinsk tradisjon (5), og en avklaring for fremtidig bruk av AIS-skalaen er på sin plass.

1

Haddon W. Conference on the prevention of motor vehicle crash injury. 10. January 1979. Ben-Gurion University of the Negev Beersheba. Israel J Med Sci 1980; 16: 45 – 65.

2

Nordic Medico-Statistical Committee (NOMESCO). Classification for Accident Monitoring. 1. utg. Køpenhavn: NOMESCO, 1984.

3

Lund J. Sykehus/legevaktbasert skaderegistrering. Et redskap for å redusere det høye ulykkestallet i Norge. Oslo: Statens institutt for folkehelse, 1988.

1341253

Ytterstad B. Forebygging av ulykker og skader. I: Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K et al, red. Helse for de mange. Samfunnsmedisin i Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003: 519 – 31.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler