Gradering av anatomisk skade etter ulykker

Kjetil Søreide, Andreas Krüger Om forfatterne

I Tidsskriftet nr. 23/2005 var det to studier om snøscooterskader, henholdsvis i Finnmark (1) og på Svalbard (2). Forfatterne har gjort en grundig jobb, men vi stiller oss kritisk til bruken av den såkalte AIS-skalaen (Abbreviated Injury Scale) (3) i artikkelen til Børge Ytterstad & Tore Dahlberg (2).

AIS-skalaen er et anatomibasert kodesystem der individuelle skader i ulike kroppsregioner graderes på en sekspunktsskala, fra 1 (liten skade) til 6 (ingen eksisterende behandling). Det er da galt å fremstille en gjennomsnittsverdi, til og med med tre desimaler (2). En skade med en AIS-verdi på 6 er en tilnærmet obligat dødelig skade, men en skade med dødelig utfall impliserer ikke at den må ha hatt en AIS-verdi på 6, noe man kan få inntrykk av ved å se på tabell 7 i artikkelen (2). Kun et fåtall skader klassifiseres som 6 i AIS-manualen (3), så som «fullstendig leveravulsjon; avriving av alle vaskulære vedheng», «fullstendig avriving av hodet (decapitation)» og «stor laserasjon (som fullstendig avriving; blodtap > 20 %) av torakale aorta med blødning som ikke begrenses til mediastinum». Der en person omkommer i snøras, dvs. kveles i asfyksi, kan ikke skaden kodes med AIS-skalaen dersom vedkommende ikke har anatomiske skader.

Flere av AIS-kodene baserer seg på Organ Injury Scale (OIS). AIS-skalaen er basis for å kode Injury Severity Score (ISS), som inngår i Trauma Revised Injury Severity Score (TRISS) (4). Dette er i dag standardverktøy for å beregne sannsynligheten for å overleve en gitt skade og for å kunne sammenlikne ulike pasientmaterialer (5). Ukorrekt bruk av AIS-skalaen vil gjøre det vanskelig å sammenlikne data fra ulike studier. Siden første utgave i 1971 er AIS-manualen blitt revidert flere ganger (3), og et særtrykk av revisjonen for 2005 er utgitt. 1976-revisjonen, som er oppgitt som referanse av Ytterstad & Dahlgren i artikkelen (2), er utdatert og inneholder ikke de samme retningslinjer og koderegler som siste versjon. Kodereglene understreker flere sentrale punkter i korrekt bruk av AIS-skalaen, slik som konservativ koding ved begrenset tilgjengelig informasjon. Fritekstene i tabell 7 i artikkelen (2) egner seg dårlig for AIS-koding (3).

Årlig arrangeres det kurs i bruk av AIS-skalaen, og slike kurs er også holdt i Skandinavia (Göteborg). AIS-, ISS- og TRISS-systemene er globalt anerkjente verktøy innen traumatologi og fortjener korrekt anvendelse.

1

Jeppesen E, Wisborg T. Skader fra bruk av snøscootere i Vest-Finnmark Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3248 – 51.

2

Ytterstad B, Dahlberg T. Snøscooterskader på Svalbard Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3252 – 5.

3

AAAM. The Abbreviated Injury Scale (AIS) 1990 revision (Update 1998). Barrington, IL: Association for the Advancement of Automotive Medicine, 2001.

4

Boyd CR, Tolson MA, Copes WS. Evaluating trauma care: the TRISS method. Trauma Score and the Injury Severity Score. J Trauma 1987; 27: 370 – 8.

5

Senkowski CK, McKenney MG. Trauma scoring systems: a review. J Am Coll Surg 1999; 189: 491 – 503.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler