Opplæring av pasienter i riktig bruk av inhalasjonsmedisiner

Diskusjon

Med en deltakelse på 91 % mener vi resultatene reflekterer den aktuelle situasjonen ved vårt sykehus, og skjevheter er lite sannsynlig. Derimot kan våre resultater tendere til å overestimere kunnskapen til helsepersonellet. Testpersonene visste at de ble undersøkt, og kan ha prestert bedre enn de ville gjort hvis det ikke hadde vært en «eksamenssituasjon».

Vi tror at resultatene ved dette sykehuset kan avspeile situasjonen ved andre sykehus i Norge. Selv om Haukeland er et universitetssykehus, er det primært et lokalsykehus for de fleste pasientene som blir innlagt i de tre aktuelle avdelingene.

Så vidt vi vet, er dette den første europeiske studien der man har undersøkt kunnskapen om både Diskus og Turbuhaler blant helsepersonell ved sykehus. Våre resultater indikerer at leger og sykepleieres kunnskap om disse inhalasjonsapparatene er dårlig. Selv Lungeavdelingens personell klarte kun å oppnå halvparten av de korrekte kriteriene for inhalasjon. Her er våre resultater på linje med det som er funnet i tidligere studier (6, 7), men vi finner litt dårligere resultat for Spray. Det kan skyldes at andre inhalasjonsapparater gradvis har erstattet Spray i de senere år, samt at Diskus og Turbuhaler holder en langt større markedsandel i Norge (50 %) enn i USA (25 %).

Alle kriteriene som ble undersøkt er ikke like viktige. F.eks. er kriteriet om å bøye hodet bakover før man bruker sprayen sannsynligvis av liten betydning (8). På den annen side ble viktige kriterier som ikke å ekshalere inn i apparatet svært ofte ikke tatt hensyn til. En slik feilutførelse er viktig å korrigere, fordi fuktigheten kan ødelegge pulveret i Turbuhaleren. Fuktigheten kan også ødelegge pulvermedisinen i Diskusen, men her kun den aktuelle dosen. Konsekvensen kan likevel bli den samme, hvis feilen blir repetert ved hver inhalasjon. Et annet kriterium som ofte ikke ble oppfylt, var hastigheten på inhalasjonen. Ved bruk av Turbuhaler og Diskus blir medisinen levert gjennom pasientens egen dype inhalasjon. Sprayen er derimot konstruert slik at det er gassen som står for administrasjonen av medisinen, og det er derfor viktig å inhalere langsomt.

Disse kriteriene kan forandre seg over tid. Ifølge produsentene, er det f.eks. ikke lenger nødvendig å holde pusten etter inhalasjon, da dette ikke øker deponering av medisinen i lungevevet.

Som forventet oppnådde personellet ved Lungeavdelingen høyere poengsum enn personellet ved de to andre avdelingene. Leger og sykepleiere ved Lungeavdelingen ser naturligvis flest pasienter med obstruktiv lungesykdom, og man kan argumentere for at personellet ved Indremedisinsk og Kirurgisk avdeling ikke trenger å vite noe om inhalatorer. Men i aldersgruppen over 55 år, som er overrepresentert blant pasientene ved Indremedisinsk og Kirurgisk avdeling, har 13 % en obstruktiv lungesykdom (2). En innleggelse i sykehus, uavhengig av avdeling, er en god anledning til å sjekke pasientens inhalasjonsteknikk.

Forbruket av inhalasjonsmedisiner (ATC-gruppene R03A og R03B) i Norge i 2003 var 55,3 definerte dagsdoser/1 000 innbyggere/dag (9), med en kostnad på 850 millioner kroner (10). Dersom vi klarer å hjelpe pasientene til å ta disse medisinene korrekt, kan dette redusere samfunnets helsekostnader (11). Bedre instruksjon av pasientene kan også forbedre deres etterlevelse (compliance) og livskvalitet (12). En forutsetning for å oppnå bedre inhalasjonsteknikk hos pasientene, er tilstrekkelig kunnskap blant leger og sykepleiere. Denne studien viser et klart behov for en forbedring, selv ved lungeavdelingen. Dette kan oppnås gjennom undervisning både av studenter og ferdig utdannet helsepersonell (13, 14). At kunnskapsnivået synker med økende alder og tid siden eksamen, antyder også at det er behov for gjentatt undervisning.