Tilgjengelighet ved fastlegekontorene i Troms

Om helsetjenesten
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Statens helsetilsyn bad i 2002 helsetilsynet i fylkene overvåke tilgjengelighet og ivaretakelse av øyeblikkelig hjelp-plikten i fastlegeordningen. Helsetilsynet i Troms gjorde dette ved en kartlegging høsten 2002.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Vi intervjuet en helsesekretær ved hvert legekontor etter et oppsatt skjema. Telefonresponstid, telefontid med pasienter, antall øyeblikkelig hjelp-konsultasjoner og ventetid på uprioritert time ble registrert.

    Resultater.

    Resultater.

    Legene hadde 2 timer telefontid per uke – og telefontiden var omvendt proporsjonal med listestørrelsen. Leger i landkommuner hadde dobbelt så lang telefontid som leger i byer. Leger med middels store lister hadde relativt flere øyeblikkelig hjelp-konsultasjoner enn leger med korte og leger med lange lister. Ventetiden for uprioritert time økte med listestørrelse opp til 1 500, men sank hos leger med de største listene.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Tilgjengeligheten til fastlegekontorene i Troms er god. Telefonresponstid på under 2 minutter og ventetid på under 20 dager er gode servicenormer. Leger med små og leger med store lister trenger andres bistand for å ta unna henvendelser om øyeblikkelig hjelp. Leger med store lister prioriterer ventetid høyt og telefontid lavt.

    Abstract

    Background.

    In 2002 the Norwegian Board of Health made a survey of the accessibility of general practitioners in Troms county in North Norway.

    Material and methods.

    In a telephone interview one secretary in each surgery informed about telephone response time, planned time for telephone consultations, recorded numbers of urgent consultations, and waiting time to obtain a routine consultation.

    Results.

    On average, the planned telephone time was two hours per week. Telephone time was in inverse proportion to the number of patients on the doctor’s list. Rural doctors spent twice as much time as urban colleagues on the telephone with their patients. Doctors with lists between 500 and 1500 patients had a higher proportion of urgent consultations compared with doctors with shorter or longer lists.

    Interpretation.

    Telephone response time below two minutes and waiting times for routine consultations below 20 days appear to be within acceptable norms. When patient lists are above 1500, doctors’ capacity to offer telephone contact and emergency services to their patients seems reduced.

    Artikkel

    Formålet med innføring av fastlegeordningen var blant annet å bedre tilgjengeligheten til allmennlegetjenesten (1). Statens helsetilsyn bad i 2002 helsetilsynet i fylkene overvåke tilgjengelighet og ivaretakelse av øyeblikkelig hjelp-plikten. Helsetilsynet i Troms gjorde dette ved en kartlegging høsten 2002. Foruten å kartlegge var formålet å gi tilbakemelding til tjenesten og bidra til refleksjon og forbedring.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Kartleggingen ble varslet som tilsyn med helsetjenesten og omfattet alle fylkets 48 legekontor med 138 fastlegehjemler (2). Samme person telefonintervjuet en helsesekretær ved hvert kontor etter et fastsatt skjema. Tiden fra nummeret ble slått til det ble oppnådd personkontakt ble registrert. For hver lege ble telefontid, antall øyeblikkelig hjelp-konsultasjoner og ventetid på uprioritert time registrert. Vi brukte kontorets definisjon av «øyeblikkelig hjelp» som gav pasienter rett til konsultasjon samme dag. For uprioritert time ble det spurt etter første mulighet for to ledige timer etter hverandre og flere ledige timer neste dag, slik at en tilfeldig avbestilling ikke skulle gi et feilaktig uttrykk for ventetiden. Tromsø trygdekontor gav opplysninger om listestørrelse. Data er bearbeidet og analysert i Excel. Tilbakemeldinger ble gitt i form av telefoner, brev, møter og foredrag.

    Resultater

    Resultater

    Tabell 1 viser bakgrunnsdata om fastlegeordningen og Troms.

    Tabell 1

    Bakgrunnsdata om Troms og fastlegeordningen i Troms

    Folketall per 31.12. 2002

    Folketall i prosent 

    Antall legekontorer

    Andel legekontorer i prosent

    Antall lege-hjemler

    Andel lege-hjemler i prosent

    Andel kvinnelige leger (%)

    Gjennomsnittlig listestørrelse

    Totalt antall på liste

    Troms (25 kommuner)

    151 978

    100

    48

    100

    135

    100

    24

    1 100

    145 853

    Bykommuner (3)

    95 195

    63

    21

    44

    79

    59

    33

    1 228

    94 414

     Tromsø

    60 950

    40

    11

    23

    46

    34

    33

    1 363

    61 221

     Harstad

    23 206

    15

    6

    13

    22

    16

    41

    1 044

    22 961

     Lenvik

    11 039

    7

    4

    8

    11

    8

    18

    893

    10 232

    Landkommuner (22)

    56 783

    37

    27

    56

    56

    41

    21

    912

    51 439

    Telefontilgjengelighet

    Telefontilgjengelighet

    Telefonresponstiden var 3 minutter (variasjon 15 sek – 23 min). Fem kontorer hadde over 10 minutters responstid, og tre hadde over 20 minutter. Uten disse fem var gjennomsnittet 1 minutt og 18 sekunder. 75 % hadde en responstid på under 2 minutter (fig 1).

    Legene hadde gjennomsnittlig en telefontid på 2 timer per uke. Telefontiden var omvendt proporsjonal med listestørrelsen (fig 2). I byene var telefontiden per 1 000 på liste 1 t 24 min/uke, i landkommunene 2 t 48 min/uke (p < 0,0001). Tromsø-legene hadde kortest telefontid (1/2 t per 1 000 på liste i gjennomsnitt).

    Øyeblikkelig hjelp-konsultasjoner

    Øyeblikkelig hjelp-konsultasjoner

    Fastlegene hadde i gjennomsnitt 14,4 øyeblikkelig hjelp-konsultasjoner per uke per 1 000 på liste. Det var ikke signifikant forskjell mellom leger i byer og leger i landkommuner eller mellom mannlige og kvinnelige leger.

    Antall øyeblikkelig hjelp-konsultasjoner var proporsjonal med listestørrelsen for lister på 500 – 1 500 personer. Leger med mindre eller større lister hadde færre konsultasjoner per 1 000 på liste. I registreringsuken var 2 082 pasienter (1,4 % av listepopulasjonen) på øyeblikkelig hjelp-konsultasjon i Troms, herav 1 446 i byene (1,5 % av listepopulasjonen) og 636 i landkommunene (1,2 % av listepopulasjonen).

    Ventetid på uprioritert legetime

    Ventetid på uprioritert legetime

    Hos to tredeler av legene var det ventetid på under 20 dager (fig 3). Gjennomsnittlig ventetid for alle legekontorer var 16,5 dager, helger inkludert (variasjon 1 – 54 dager) (tab 2). Vi fant ingen forskjell mellom by- og landkommuner, men store innbyrdes forskjeller mellom byene. Kvinnelige leger hadde 4,5 dager lengre ventetid enn mannlige.Ventetid på uprioritert time økte med listens størrelse opp til 1 500, men sank for de største listene.

    Tabell 2

    Ventetid på uprioritert time etter legens kjønn

    Kvinnelige leger N = 37

    Mannlige leger N = 101

    Alle leger N = 138

    Harstad

    33 dager

    27 dager

    28 dager

    Tromsø

    15 dager

    8 dager

    10 dager

    Troms unntatt Harstad og Tromsø

    17 dager

    17 dager

    16 dager

    Hele Troms

    20 dager

    16 dager

    17 dager

    Diskusjon

    Diskusjon

    Metodiske forhold

    Metodiske forhold

    Fastlegeforskriften og avtaleverket gir stort rom for skjønn i vurderingen av hva som er god tilgjengelighet (1, 3). Kartlegging som tilsynsmetode er velegnet der vurderingene er skjønnspreget, men hvor man likevel kan innhente kvantifiserbare data. Kartlegginger gir tilsynsmyndighetene viktige bidrag til vurderingen av hvor man bør legge listen for merknader og avvik. Ved tilbakemelding får tilsynsobjektene anledning til å plassere seg i en større helhet, hvilket også kan bidra til forbedringer. Ettersom kartleggingen var et tilsyn, hadde legekontorene svarplikt. Vi mener det er akseptabelt og i henhold til loven at tilsynsmyndigheten kan kreve svar på sine spørsmål, uavhengig av tilsynsmetode (2). Når en totalpopulasjon eller et randomisert utvalg kartlegges, kan funnene også brukes i statistiske analyser.

    Mulige feilkilder er at svarene kan være påvirket av at det er det lokale helsetilsynet som spør. Videre har kontorene ulike måter å føre timelister på, og dette kan ha medført usikre svar fra noen. I diskusjoner med legene har dette vært anført som en mulig forklaring på store forskjeller i ventetid (tab 2).

    Telefontilgjengelighet

    Telefontilgjengelighet

    Lang telefonresponstid kan tyde på underbemanning, uhensiktsmessig telefonsystem eller bevisst lav prioritering av pasienttelefoner. Kort responstid er et servicekrav mer enn et forsvarlighetskrav. For å vurdere om responstiden er forsvarlig, må den holdes opp mot flere faktorer, for eksempel tilgang til en egen øyeblikkelig hjelp-linje. Der det finnes, synes en responstid på under 2 minutter (slik vi fant hos 75 %) å være en akseptabel servicenorm. Helsetilsynet i Hordaland fant en gjennomsnittlig responstid på 2 minutter (4). Lengre responstid vil neppe være tilfredsstillende for den som er syk.

    Andre har også funnet at leger i landkommuner er lettere tilgjengelige på telefon enn byleger (5). Forklaringen her er nok at legene i byene, særlig i Tromsø, har større lister enn legene i resten av fylket, men kort telefontid. Store avstander gjør det også mer hensiktsmessig å ordne flere forhold per telefon i landkommunene.

    Øyeblikkelig hjelp-konsultasjoner

    Øyeblikkelig hjelp-konsultasjoner

    Vi forventet at antall øyeblikkelig hjelp-konsultasjoner var proporsjonalt med listestørrelse. Dette stemte for lister på 500 – 1 500 personer. Det tyder på at leger med mindre og leger med større lister trenger hjelp fra andre for å kunne yte øyeblikkelig hjelp til egne pasienter. Sannsynligvis skyldes dette fravær fra praksisen for dem med små lister og kapasitetsmangel for dem med store. Kolleger i praksisen, turnusleger og legevakten er nok viktige støttespillere for disse (6).

    Det er ikke i tråd med fastlegeordningens formål at andre leger gjør fastlegens arbeid i vesentlig grad (1). For små og for store lister kan gi redusert kvalitet på legetjenestene. Våre funn understøtter Hasvolds forslag om at listestørrelsen bør omfatte under 1 500 personer (7).

    Flere møtte til øyeblikkelig hjelp-time i byene enn i landkommunene, hvor flere forhold sannsynligvis ordnes telefonisk og gjennom egne nettverk.

    Ventetid

    Ventetid

    Gjennomsnittlig ventetid på uprioritert time var 16,5 dager, mens man i Hordaland fant 9,6 dager (4). Forskjellene innad i Troms var større enn forskjellen mellom fylkene. Respondentene med lang ventetid har ønsket å se dette som uttrykk for metodisk usikkerhet, hvilket ikke kan avvises. Samtidig vet vi at vår tilnærming var systematisk og lik for alle. Det betyr at resultatene ikke bør ignoreres, men vurderes kritisk som kilde til forbedring lokalt.

    Forskjellen i ventetid mellom mannlige og kvinnelige leger i byene antas å bero på ulikheter i listesammensetning, praksisorganisering og lokal samhandlingskultur.

    Ventetiden er en servicenorm mer enn en forsvarlighetsnorm, men den bør ikke overstige 20 dager, en grense de fleste holder seg innenfor. Lang ventetid kan lettere gi uforsvarlige forhold, selv om lang ventetid i seg selv ikke trenger være uforsvarlig.

    Det er ikke spesielt lang ventetid hos leger med store lister. Disse legene synes å prioritere tilgjengelighet i form av god tilgang til uprioriterte legetimer. De betjener i mindre grad egne pasienter med øyeblikkelig hjelp enn leger med middels store lister, og telefontid prioriteres lavt. Dette kan skyldes ulike vurderinger omkring behov, kapasitet og økonomi.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Tilgjengeligheten til fastlegekontorene i Troms er jevnt over god. Det store flertall besvarer en telefonoppringning på under 2 minutter og har en ventetid på under 20 dager. Dette er i samsvar med det vi oppfatter som akseptable servicenormer. Dersom fastlegene skal ha kapasitet til å yte øyeblikkelig hjelp og være tilgjengelige på telefon for egne pasienter, synes lister med mer enn 1 500 personer å være for store.

    Vi takker Norges Forskningsråd for stipend i forbindelse med utarbeiding av denne artikkelen.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media