Prøvetakingsmønster og prevalens av chlamydiainfeksjon blant menn

Inger Johanne Bakken, Finn Egil Skjeldestad, Svein Arne Nordbø Om forfatterne
Artikkel

Kunnskapen om prevalens av chlamydiainfeksjon blant menn er sparsom. Fra Norge er det publisert studier fra studenthelsetjenesten i Oslo (1980) (1), fra Olafiaklinikken i Oslo (1990-årene) (2) og fra to undersøkelser av menn på sesjon (1993 og 1994) (3, 4).

Hensikten denne med studien var å undersøke prøvetakingsatferd, prevalens og insidens av Chlamydia blant menn.

Materiale og metoder

Alle chlamydiaprøver avlagt i Sør-Trøndelag blir analysert ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital. I årene studien går over ble ulike metoder for påvisning av Chlamydia benyttet. Enzymimmunoassay (EIA)-teknikken (IDEIA Chlamydia Test, Celltech Diagnostics, senere Novo BioLabs og DAKO) ble erstattet av nukleinsyrehybridisering for deteksjon av ribosomalt RNA i målorganismen (PACE 2, Gen-probe, San Diego, California) i 1992. I 1999 overtok polymerasekjedereaksjon (PCR) (Amplicor, Roche Molecular Systems) som rutinetest.

Et datasystem for registrering av laboratoriedata ble innført ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi i november 1990. Med utgangspunkt i pasientens fødselsnummer laget vi en fil med data om alle menn som hadde avlagt chlamydiaprøve i perioden november 1990 til desember 2003, med informasjon om hjemstedskommune, dato for prøvetaking og analyseresultat. Nye prøver tatt innen 60 dager ble utelatt fra analysene.

I løpet av studieperioden ble 21 202 menn undersøkt for Chlamydia. Vi ekskluderte menn som var hjemmehørende utenfor Sør-Trøndelag (n = 6 909), gutter som var under 15 år ved første prøve (n = 1 315, hovedsakelig nyfødte) og menn som var over 60 år ved første registrerte prøve (n = 345). Den endelige studiepopulasjonen bestod av 12 633 menn.

Aldersspesifikke rater (per 1 000) for førstegangs chlamydiaprøve er antall førstegangsprøver dividert med antall individer etter alder. Befolkningstall for menn i Sør-Trøndelag er hentet fra Statistisk sentralbyrås tabeller. Generelle prøvetakingsrater og andel positive prøver for menn i alderen 15 – 59 år er aldersjustert ved hjelp av den direkte metode, med befolkningen av menn og kvinner bosatt i Sør-Trøndelag i 2003 som standard. Kumulativ insidens av prøvetaking er andelen menn i populasjonen som hadde tatt minst én chlamydiatest. Kumulativ insidens kunne beregnes frem til fylte 25 år for menn født i årene 1976 – 79.

Dataene ble analysert for periodene 1990 – 93, 1994 – 96, 1997 – 99, 2000 – 02 og 2003. Repetert prøvetaking og insidens av Chlamydia ble analysert med Cox-regresjon, med trinnvis inklusjon av signifikante variabler. Forutsetningen om proporsjonale hasarder ble vurdert ved å plotte log-log-Kaplan-Meier-kurver for hver av variablene som inngikk.

Analysene er gjennomført ved hjelp av SPSS for Windows (versjon 11.0).

Studien er vurdert av regional etisk komité i helseregion Midt-Norge, og Sosial- og helsedirektoratet og Datatilsynet har gitt nødvendige tillatelser.

Resultater

Grunndata

I perioden 1990 – 99 var det totale antallet chlamydiaprøver fra menn i alderen 15 – 59 år bosatt i Sør-Trøndelag relativt konstant og under 1 300 årlig. Deretter økte antallet til over 2 000 prøver i 2003 (data ikke vist).

Gjennomsnittlig årlig antall menn registrert med førstegangs chlamydiaundersøkelse var noe høyere i 2003 enn tidligere i studieperioden (e-tab 1). Gjennom hele perioden var to av tre inkluderte menn bosatt i Trondheim. Chlamydiaprøve uten gyldig resultat forekom sjelden. Urinbasert prøvetaking ble introdusert i 2001 og utgjorde dette året 13 % av alle førstegangsregistrerte prøver (123/976), 22 % i 2002 (226/1 028) og 34 % i 2003 (423/1 232).

Tabell 1  Beskrivelse av studiepopulasjonen: Menn undersøkt for Chlamydia i Sør-Trøndelag i perioden 1990 – 2003, etter alder, bosted og gyldighet av chlamydiatest (%)

1990 – 93

1994 – 96

1997 – 99

2000 – 02

2003

N = 3 158

N = 2 751

N = 2 557

N = 2 935

N = 1 232

Årlig gjennomsnitt

n = 1 014

n = 917

n = 852

n = 978

n = 1 232

(%)

(%)

(%)

(%)

(%)

Alder (år)

15 – 19

6,1

7,6

7,4

10,7

12,0

20 – 24

27,6

27,4

29,0

30,3

33,0

25 – 29

24,1

22,1

21,2

24,2

21,7

30 – 39

25,4

24,0

24,1

21,5

20,0

40 – 59

16,8

18,9

18,3

13,3

13,3

Bosted

Trondheim

67,2

68,3

69,3

68,3

66,2

Utenfor Trondheim

32,8

31,7

30,7

31,7

33,8

Prøvesvar

Gyldig¹

98,9

99,0

98,9

99,3

99,9

Ugyldig²

1,1

1,0

1,1

0,7

0,1

[i]

[i] ¹  Positivt eller negativt prøveresultat

²  Chlamydiaprøve avlagt, men resultatet kunne ikke tolkes

De aldersspesifikke ratene for førstegangsregistrert chlamydiaundersøkelse viser en klar tendens til økende hyppighet av testing i studieperioden, spesielt i aldersgruppene under 25 år (tab 2).

Tabell 2  Aldersjusterte insidensrater av førstegangs prøvetaking for Chlamydia per 1 000 menn, Sør-Trøndelag, 1990 – 2003

1990 – 93

1994 – 96

1997 – 99

2000 – 02

2003

N = 3 158

N = 2 751

N = 2 557

N = 2 935

N = 1 232

Alder (år)

15 – 19

6,8

8,8

8,2

13,3

18,6

20 – 24

27,2

25,3

27,8

36,0

48,3

25 – 29

23,3

18,7

17,2

23,2

27,5

30 – 39

13,3

11,2

10,2

10,1

11,7

40 – 59

5,9

5,6

4,7

3,7

4,5

15 – 59

13,0

11,6

10,6

11,9

14,8

Alle aldersgrupper¹

12,0

10,8

10,2

11,8

14,8

[i]

[i] ¹  Aldersjustert med menn og kvinner bosatt i Sør-Trøndelag i 2003 som standardbefolkning

Kumulativ insidens av første chlamydiaundersøkelse før fylte 25 år kunne beregnes for kohortene født i årene 1976 – 79 (tab 3). Innen fylte 20 år og 25 år var henholdsvis 4 % og 21 % av mennene blitt undersøkt for Chlamydia.

Tabell 3  Andel menn (%) med minst én chlamydiaprøve ved fylte 20 og 25 år, etter fødselskohort. Menn, Sør-Trøndelag, 1990 – 2003

Alder (år)

Fødselskohort

Antall

< 20

< 25

1976

1 729

2,5

17,1

1977

1 575

3,9

20,3

1978

1 533

4,5

22,6

1979

1 500

5,7

24,9

1976 – 79

6 337

4,1

21,1

Gjentatt prøvetaking

Oppfølgingsperiodene for undersøkelse av gjentatt prøvetaking omfattet kalenderåret som fulgte etter inklusjonsperiodene (e-fig 1). Gjennomsnittlig oppfølgingstid for analyse av repetert prøvetaking var 30,0 måneder (SD 12,5 md.), og det var ingen forskjell mellom periodene (data ikke vist). Totalt ble det registrert gjentatt prøve for 18,3 % (2 084/11 401) av mennene inkludert i årene 1990 – 2002.

Førstegangsregistrerte menn ble fulgt opp frem til 31. desember året etter inklusjonsperioden for analyse av repetert prøvetaking

Positiv førstegangsprøve og lav alder var forbundet med hyppigere gjentatt prøvetaking (e-tab 4). Overlevelseskurver estimert med Cox-regresjonsmodellen (e-tab 4) viste at omtrent 15 % av mennene med positiv førstegangsresultat og 8 % av mennene med negativ førstegangsprøve hadde avlagt ny prøve i løpet av ett år (kurver ikke vist).

Tabell 4  Relativ risiko for gjentatt chlamydiatest modellert med Cox-regresjon

Variabel

Antall

Repeterende (%)

Ujustert RR¹

Justert RR (95 % KI)

Resultat av første prøve

Negativ

9 810

16,1

Referanse

Referanse

Positiv

1 591

31,8

2,3

2,1 (1,9 – 2,3)

Alder (år)

15 – 19

905

24,4

Referanse

Referanse

20 – 24

3 258

26,2

1,1

1,1 (0,9 – 1,2)

25 – 29

2 623

18,2

0,7

0,7 (0,6 – 0,9)

30 – 39

2 706

13,7

0,5

0,6 (0,5 – 0,7)

40 – 59

1 909

8,4

0,3

0,4 (0,3 – 0,4)

Tidsperiode

1990 – 93

3 158

20,0

Referanse

Referanse

1994 – 96

2 751

15,7

0,8

0,8 (0,7 – 0,9)

1997 – 99

2 557

16,0

0,8

0,8 (0,7 – 0,9)

2000 – 02

2 935

20,9

1,1

1,0 (0,9 – 1,1)

Bosted

Sør-Trøndelag

3 623

15,5

Referanse

Referanse

Trondheim

7 778

19,6

1,3

1,2 (1,1 – 1,4)

[i]

[i] ¹  RR: Relativ risiko

Prevalens ved første registrerte prøve

Høyest prevalens blant førstegangsundersøkte menn ble registrert i perioden 2000 – 02, da omtrent én av seks prøver var positiv (tab 5). Prevalensen blant menn som avla urinbasert prøve fra 2001 var 5 – 6 % i aldersgruppen 15 – 24 år og 3 % i aldersgruppen 25 – 29 år, betydelig lavere enn blant dem som avla konvensjonell penselprøve (data ikke vist). Det var liten forskjell mellom andelen positive prøver blant førstegangsundersøkte menn sammenliknet med andelen positive prøver blant alle prøvene i hele datamaterialet (18 392 prøver, data ikke vist).

Tabell 5  Andel positive prøver (%) ved første registrerte chlamydiaprøve. Menn, Sør-Trøndelag, 1990 – 2003

1990 – 93

1994 – 96

1997 – 99

2000 – 02

2003

N = 3 158

N = 2 751

N = 2 557

N = 2 935

N = 1 232

Alder (år)

15 – 19

18,8

22,7

19,8

18,2

15,5

20 – 24

16,9

15,4

17,8

23,4

20,7

25 – 29

12,9

15,9

13,3

19,2

16,1

30 – 39

8,3

11,4

9,5

12,5

10,6

40 – 59

2,9

13,2

7,3

5,9

7,3

Alle aldersgrupper

11,5

14,7

13,1

17,2

15,3

Aldersjustert¹

8,4

14,2

10,8

12,1

11,3

[i]

[i] ¹  Aldersjustert med menn og kvinner bosatt i Sør-Trøndelag i 2003 som standardbefolkning

Insidens av chlamydiainfeksjon

Forekomst av senere positive prøver ble analysert blant menn med to eller flere prøver (n = 2 045). Mennene ble fulgt opp fra første prøve og frem til første positive eller til siste negative prøve innen 31. desember året etter inklusjonsperioden. Gjennomsnittlig oppfølgingstid for analyse av insidens var 16,6 måneder (SD 10,7 md.).

Cox-regresjon med variablene «alder», «bosted», «periode» og «resultat av første prøve» viste at positiv førstegangsprøve og ung alder var forbundet med høyere risiko for senere positiv prøve (e-tab 6).

Tabell 6  Relativ risiko for positiv chlamydiaprøve¹ modellert med Cox-regresjon

Variabel

Antall

Andel med senere positiv prøve (%)

Ujustert RR³

Justert RR (95 % KI)

Resultat av første prøve

Negativ

1 544

14,6

Referanse

Referanse

Positiv

501

20,0

2,0

1,6 (1,2 – 2,0)

Alder (år)

15 – 19

218

19,7

Referanse

Referanse

20 – 24

836

21,1

1,2

0,9 (0,6 – 1,2)

25 – 29

468

13,9

0,8

0,7 (0,5 – 0,9)

30 – 39

365

8,8

0,5

0,5 (0,4 – 0,7)

40 – 59

158

5,7

0,3

0,3 (0,2 – 0,6)

Bosted

Sør-Trøndelag

19,6

19,6

Referanse

Referanse

Trondheim

14,5

14,5

0,7

0,7 (0,6 – 0,9)

[i]

[i] ¹  Påvist etter første prøve blant menn med mer enn én chlamydiaprøve

³  Relativ risiko

Estimert 12-månedersinsidens basert på modellen i e-tabell 6 var 12 % og 7 % for menn med henholdsvis positiv og negativ første prøve (gjennomsnitt 8 %, kurver ikke vist).

Diskusjon

All chlamydiadiagnostikk i Sør-Trøndelag blir utført ved St. Olavs Hospital. Derfor er datamaterialet å betrakte som populasjonsbasert, da kun menn bosatt i Sør-Trøndelag er inkludert.

Prøvetakingsatferd

Omtrent én av fem-seks menn ble undersøkt for Chlamydia før fylte 25 år. Det ble registrert en klart økende tendens til at unge menn lot seg undersøke. Allikevel var andelen som hadde latt seg undersøke lav, tatt i betraktning av at norske seksualvaneundersøkelser viser at 70 – 80 % av mennene har debutert seksuelt før fylte 20 år (5) og at norsk anbefaling er at alle under 25 år testes ved partnerbytte (6).

Fra Århus amt i Danmark (1999 – 2000) er det vist at menn utgjorde bare 9 % av den totale populasjonen som ble undersøkt for Chlamydia (7), tilsvarende tall var 7 % i Vestfold (1991) (8). Dette er i godt samsvar med våre data fra St. Olavs Hospital fra årene 1990 – 2003, hvor menn utgjorde 8 % av populasjonen som ble undersøkt for Chlamydia (upubliserte data).

Data fra foreliggende studie viser at bare 4 % av mennene var blitt undersøkt for Chlamydia innen fylte 20 år. Til sammenlikning viste vår laboratoriedatabaserte studie av kvinners prøvetaking at 44 % av kvinnene i Sør-Trøndelag var blitt undersøkt for Chlamydia ved samme alder (9).

Omtrent 15 % av mennene med positiv første prøve ble registrert med ny chlamydiaundersøkelse innen 12 måneder, mens bare halvparten så mange av mennene med negativ første prøve ble undersøkt på nytt. Dette kan skyldes at menn som har avlagt positiv prøve én gang, har en annen seksualatferd enn menn som kun har avlagt negativ chlamydiaprøve, og at de førstnevnte er seg bevisst sin egen risiko. De blir kanskje også oftere reinfisert og oppsøker helsevesenet når de får symptomer på nytt, eller de blir kan hende oftere spurt om å avlegge chlamydiaprøve når de møter til annen kontroll hos legen.

Prevalens

Prevalensen blant førstegangsundersøkte menn (15 % i 2003) var høyere enn andelen positive prøver blant alle prøver som er undersøkt ved norske mikrobiologiske laboratorier (6 % i 2003) (10). Flere menn enn kvinner har symptomer ved chlamydiainfeksjon, og det er derfor sannsynlig at en større andel menn testes på grunnlag av symptomer, og at flere menn enn kvinner derfor vil være chlamydiapositive i laboratoriedata. Frem til perioden 2000 – 02 ble det observert en tendens til økning i andelen positive prøver. Fra 2000 – 02 til 2003 økte bruken av urinbasert prøvetaking sterkt, antallet avlagte førstegangsprøver økte og andelen positive prøver sank.

I grupper der individene ikke selv har oppsøkt helsevesenet for chlamydiatest, er det ved sesjonsundersøkelser både fra Norge (1994) (3) og fra Danmark (1996 – 97) (11) vist en prevalens på omtrent 7 %. Fra England (1999 – 2001) er det vist en prevalens på 2,7 % i et tilfeldig utvalg av menn i alderen 18 – 24 år (12).

Insidens

I denne undersøkelsen var insidensen i løpet av 12 måneder etter første chlamydiaundersøkelse 7 % og 12 % for menn med henholdsvis negativ og positiv førstegangsprøve. Ett års kumulativ insidens i foreliggende studie er i samme størrelsesorden som det som er rapportert for tenåringsjenter i Trondheim (8 %, 1997 – 2000) (13). Blant kvinner i Sør-Trøndelag var insidensen 2 – 3 %, høyest blant de yngste (9). Den store forskjellen i insidens mellom kvinner og menn skyldes sannsynligvis at det er omfattende screening for Chlamydia blant kvinner, mens selektiv testing på grunn av symptomer er vanligst blant menn.

Konklusjon

Bare én av fem-seks menn i Sør-Trøndelag avla chlamydiaprøve før fylte 25 år. Prevalens og insidens blant mennene i studien var høy, spesielt blant de yngste. Økt bruk av urinbasert testing og fokus på slike tester i det forebyggende arbeidet vil sannsynligvis gjøre det lettere å få flere unge menn til å teste seg for Chlamydia, men det vil også føre til at andelen positive prøver synker.

Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering gjennom Forening for Ufrivillig Barnløse.

Anbefalte artikler