Artikkel
Vi takker Karsten Midtvedt for påpeking av uklarheter i vår kortfattede tabell over virusinfeksjoner hos immunsupprimerte barn.
Familien papoaviridae er delt inn i de to genera polyomavirus og papillomavirus. Polyomavirus er å finne i mange dyrearter og er relativt artsspesifikke. Viktige arter av humane virus innen denne slekten er JC-virus og BK-virus, meget sjelden også SV40-PML-virus. Vi erverver disse første to virus ved asymptomatisk infeksjon i løpet av barndom og ungdom, og rundt to tredeler av oss har i voksen alder antistoff som også signaliserer en latent bærertilstand. Som Midtvedt påpeker, spiller nettopp bæring av virus i nyrene en nøkkelrolle ved reaktivering av BK-virus og JC-virus etter nyretransplantasjon. Slik reaktivering skjer ved graviditet og ved immunsuppressive tilstander som for eksempel HIV-infeksjon og transplantasjon.
Reaktivering av polyomavirus er aller oftest uten kliniske konsekvenser, men kan forårsake den dramatiske sykdommen progressiv multifokal encefalopati (1) . I tillegg nevner Midtvedt ureterstenose hos nyretransplanterte og sent inntredende hemoragisk cystitt hos beinmargstransplanterte. Polyomavirus type BK-nefropati etter nyretransplantasjon er også sannsynligvis en viktig tilstand (2) , selv om Demeter i sin oversikt fra 2005 fremholder at ulike studier har gitt motstridende resultater hva gjelder kliniske konsekvenser som transplantatoverlevelse (1) . Vi antar derfor at mye er uavklart om betydningen av reaktivering av JC-virus og BK-virus. Så langt vi vet, gjelder dette også kjemoterapi, selv om lovende observasjoner finnes (2) .
Å våge å sette ned på papir råd for behandling av infeksjoner hos immunsupprimerte er åpenbart risikabelt, fordi feltet er vidt og ingen kan ha full innsikt i alle deler av det. Ved å skrive må man nettopp forsøke å innta klare standpunkter som så kan vurderes av kunnige kolleger med litt ulike ståsteder. Det er derfor svært nyttig å få tilbakemelding slik som ovenstående fra kollega Midtvedt. Det bidrar til økt oppmerksomhet og interesse for hovedsaken, nemlig omsorgen for pasientene.