Hodeskadedødsfall i Norden 1987 – 2000

Originalartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Alvorlige hodeskader er den viktigste dødsårsak blant yngre voksne i den vestlige verden. I forbindelse med et felles nordisk fremstøt for å planlegge den fremtidige håndtering av pasienter med alvorlige hodeskader var det viktig å få en oversikt over problemets omfang og utvikling de senere år.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Vi har kartlagt epidemiologiske aspekter ved hodeskadedødsfall i Danmark, Finland, Norge og Sverige i perioden 1987 – 2000 basert på data fra de fire landenes statistiske sentralbyråer. Vi har også innhentet data på antall operasjoner for akutte hodeskader i år 2000 fra alle nordiske sykehus som mottar traumepasienter.

    Resultater.

    Resultater.

    Hodeskadedødsfall var nesten dobbelt så hyppig i Finland som i de øvrige nordiske landene. Den mediane mortalitetsraten i Finland var 21,2 per 100 000 per år. De tilsvarende tallene for Danmark var 12,8, Norge 10,5 og Sverige 9,8 per 100 000 per år. I år 2000 ble det utført omtrent dobbelt så mange operasjoner for akutte hodeskader i Finland som i Danmark, Norge og Sverige. I alle landene døde omtrent tre ganger så mange menn som kvinner av hodeskader. Med unntak av Finland hadde alle landene en signifikant reduksjon i hodeskadedødsfall i det aktuelle tidsrommet. Antall dødsfall på grunn av andre skader var relativt likt landene imellom.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Funnene tyder på at alvorlige hodeskader og hodeskadedødsfall forekommer dobbelt så hyppig i Finland som i de øvrige nordiske land. Denne forskjellen kan skyldes at det i Finland er en overhyppighet av skademekanismer og ulykker som fortrinnsvis gir hodeskader.

    Abstract

    Background.

    Traumatic brain injury (TBI) is the major cause of death among young adults in western countries. In the context of a joint Nordic initiative regarding future management of patients with severe TBI, it was of interest to look into the magnitude of the problem and the most recent developments.

    Material and methods.

    We have conducted a survey of the epidemiological aspects of TBI deaths in Denmark, Finland, Norway and Sweden for the period 1987 – 2000. Data were retrieved from the official statistical agencies in the four countries. We have also collected data on the number of operations for acute TBI in the year 2000 from all Nordic hospitals admitting trauma patients.

    Results.

    There were almost twice as many deaths from TBI in Finland as in the other Nordic countries. The median mortality rate in Finland was 21.2 per 100 000 per year. The corresponding figures for Denmark were 12.8, Norway 10.5 and Sweden 9.8. Finland also had almost twice as many operations for acute TBI with 10.0 per 100 000 per year, versus 5.1 in Denmark, 4.8 in Norway and 5.7 in Sweden. The mortality rate was about three times higher among males than among females. All countries except Finland had a significant reduction in TBI deaths during the study period. The mortality rate from injuries other than TBI was more or less the same in all four countries.

    Interpretation.

    Our findings imply that there are twice as many severe TBIs and related deaths in Finland compared with the other Nordic countries.

    Main findings
    • I perioden 1987 – 2000 døde det dobbelt så mange av hodeskader i Finland som i Danmark, Norge og Sverige

    • De nordiske landene, med unntak av Finland, hadde en signifikant nedgang i hodeskadedødsfall i samme tidsrom

    • I 2000 ble det operert dobbelt så mange pasienter for akutte hodeskader i Finland som i de andre nordiske landene

    Artikkel
    Innledning

    Traumer er den viktigste dødsårsak i befolkningen under 45 år i den vestlige verden (1). Alvorlige hodeskader er årsak til mer enn 40 % av alle traumedødsfall (1) – (3), og samtidig en viktig grunn til uførhet og store kostnader for samfunnet (1, 4) – (6).

    Pasienter med alvorlige hodeskader har en medianalder omkring 35 år, rundt 3/4 er menn, drøyt 50 % skades i veitrafikkulykker og bortimot 40 % er påvirket av alkohol (1, 7) – (11). Mortalitetsraten og fordelingen av ulike årsaksfaktorer endrer seg over tid og kan være forskjellig mellom ulike regioner.

    Det er av vesentlig betydning å utvikle og etablere behandlingssystemer som kan begrense mortalitet og morbiditet ved traumer (12). I år 2000 ble det publisert skandinaviske retningslinjer for håndtering av mindre alvorlige hodeskader (13) – (14). Bakgrunnen for den aktuelle undersøkelsen er et felles nordisk initiativ for å utarbeide retningslinjer også for prehospital håndtering av pasienter med alvorlige hodeskader. Vi ønsket i den forbindelse å kartlegge noen epidemiologiske aspekter ved hodeskadedødsfall i de nordiske landene, og så på utviklingen i perioden 1987 til 2000. I dette tidsrommet har det ikke eksistert felles nasjonale eller overnasjonale retningslinjer i Norden for behandling av alvorlige hodeskader.

    Materiale og metoder

    Materiale og metoder

    Datainnsamling

    Datainnsamling

    Vi kontaktet de offisielle statistikkbyråenes underdivisjoner for dødsårsaksstatistikk i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Absolutte tall over totalt antall personer, menn og kvinner, med hodeskade som dødsårsak i perioden 1987 til 2002 ble etterspurt. Til grunn for henvendelsene lå spesifiserte diagnosekoder for hodeskader i den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems). For ICD-8 ble det oppgitt følgende diagnosekoder: 800, 801, 803, 851, 852, 853 og 854. Diagnosekoder for ICD-9 var 800, 801, 802, 803, 804, 850, 851, 852, 853 og 854, og for ICD-10 var diagnosekodene S00, S02, S03, S04, S06, S07, S08 og S09. Finland og Norge brukte ICD-9 frem til 1995, og ICD-10 fra og med 1996. Sverige brukte ICD-9 ett år lenger, og ICD-10 fra og med 1997. Danmark brukte ICD-8 frem til 1993, og gikk rett over til ICD-10 fra og med 1994.

    Tall for totalt antall traumedødsfall i de fire landene ble hentet fra årsstatistikkene i databasene til landenes offisielle statistikkbyråer tilgjengelig via Internett.

    Det ble også rettet en direkte henvendelse til alle sykehus i Norden som mottar pasienter med akutte skader. Vi spurte om de utførte operasjoner for akutte hodeskader, og i så fall hvor mange slike operasjoner de hadde utført i år 2000. I henvendelsen definerte vi «operasjoner for akutte hodeskader» som inngrep som tar sikte på å evakuere intrakraniale hematomer/hjerneknusninger, stanse intrakraniale, traumatiske blødninger og/eller å reponere kraniefrakturer. Evakuering av kroniske, subdurale hematomer skulle ikke inkluderes.

    Statistiske beregninger

    Statistiske beregninger

    De statistiske analyser ble gjort med Statistical Package for the Social Sciences (SPSS) versjon 12,0. Vi beregnet mortalitetsrater (dødsfall per 100 000 innbyggere per år) i de respektive landene for alle år i undersøkelsesperioden, med utgangspunkt i folketallet for det aktuelle året. Tallmaterialet ble testet for normalitet. Dataene var ikke normalfordelte, og antall dødsfall presenteres derfor som mediane mortalitetsrater. Kruskal-Wallis test ble brukt for å se på forskjeller mellom landene, og Mann-Whitneys U-test ble benyttet for å sammenlikne to land med hverandre. Endring i mortalitetsrater over tid ble testet med lineær regresjon. P < 0,05 ble betraktet som signifikant.

    Resultater

    Resultater

    Hodeskadedødsfall

    Hodeskadedødsfall

    Komplette tall for hodeskadedødsfall lot seg skaffe for Finland, Norge og Sverige for tidsrommet 1987 – 2002. For Danmark mangler tallene for årene 2001 og 2002. Disse to siste årene er derfor ikke tatt med i de videre beregninger.

    Tabell 1 viser medianverdier for årlige hodeskadedødsfall og kjønnsfordeling i Danmark, Finland, Norge og Sverige i perioden 1987 – 2000. I alle undersøkelseslandene døde det omtrent tre ganger så mange menn som kvinner av hodeskader.

    Tabell 1  

    Medianverdier for årlige hodeskadedødsfall og kjønnsfordeling i Danmark, Finland, Norge og Sverige i perioden 1987 – 2000

    Land

    Totalt

    Menn

    Kvinner

    Menn/kvinner

    Danmark

    663

    468

    190

    2,5

    Finland

    1 083

    821

    258

    3,2

    Norge

    461

    340

    105

    3,2

    Sverige

    863

    633

    241

    2,6

    Totalt

    3 070

    2 262

    794

    2,8

    Den totale mediane mortalitetsraten for hodeskader i hele regionen var 11,5 per 100 000 per år (gjennomsnitt 13,8). De mediane nasjonale ratene var 12,8 for Danmark, 21,2 for Finland, 10,5 for Norge og 9,8 for Sverige. Norge og Sverige hadde signifikant lavere mortalitetsrate enn Danmark. Finland hadde signifikant høyere mortalitetsrate enn Danmark, og altså vel dobbelt så høy mortalitetsrate som Norge og Sverige (fig 1).

    Figur 2 viser utviklingen av antall hodeskadedødsfall i Danmark, Finland, Norge og Sverige i tiden 1987 – 2000. Danmark, Norge og Sverige hadde en signifikant reduksjon i antall dødsfall på grunn av hodeskader. For Finland var det ingen signifikant reduksjon (p = 0,078). Dette gjaldt både finske menn (p = 0,058) og kvinner (p = 0,321).

    Dødsfall av andre typer skader

    Dødsfall av andre typer skader

    Den nordiske mediane mortalitetsraten for alle typer traumer (selvmord unntatt) var 44,8 døde per 100 000 innbyggere per år. Finland hadde flest traumedødsfall med 53,3, dernest Danmark med 46,6, Norge med 40,8 og Sverige med 36,6. Dødsfall på grunn av hodeskader utgjorde omtrent 1/3 av alle traumedødsfall. Denne andelen var størst i Finland med 40 %. De andre landene var relativt like, med 31 % for Danmark, 27 % for Norge og 29 % for Sverige.

    Trekker man antall hodeskadedødsfall fra det totale antall traumedødsfall, får man antall dødsfall forårsaket av andre skader enn hodeskader. Dette antallet var 32,4 per 100 000 per år for Danmark, 32,1 for Finland, 30,4 for Norge og 26,4 for Sverige. Det var altså ingen signifikante forskjeller mellom landene i antall dødsfall forårsaket av andre skader enn hodeskader.

    Hodeskadeoperasjoner

    Hodeskadeoperasjoner

    I 2000 ble det i Finland utført 10,0 operasjoner per 100 000 innbyggere (516 operasjoner) for akutte hodeskader. Dette var nesten dobbelt så mange som i de andre nordiske landene. De tilsvarende tall var 5,1 (275 operasjoner) for Danmark, 4,8 (215 operasjoner) for Norge og 5,7 (510 operasjoner) for Sverige (tab 2).

    Tabell 2  

    Totalt antall operasjoner og antall operasjoner per 100 000 innbyggere for akutte hodeskader i Danmark, Finland, Norge og Sverige i år 2000

    Operasjoner

    Land

    Antall

    Per 100 000

    Danmark

    275

    5,1

    Finland

    516

    10,0

    Norge

    215

    4,8

    Sverige

    510

    5,7

    Diskusjon

    Diskusjon

    Denne studien viser først og fremst at mortalitetsraten på grunn av hodeskader var omtrent dobbelt så høy i Finland som i resten av de nordiske landene i perioden 1987 – 2000. Undersøkelsen viser også at det i perioden var en signifikant reduksjon i antall hodeskadedødsfall, bortsett fra i Finland.

    Man kan stille spørsmål om forskjellen i antall hodeskadedødsfall er reell, eller om den helt eller delvis kan tilskrives metodologiske feilkilder. Innsamling av data fra nasjonale statistikkdatabaser kan være beheftet med usikkerhetsmomenter (1). Diagnoseverktøyene som benyttes er like, men det kan likevel foreligge variasjon i meldings- og kodingsprosedyrer. Sammenlikning av dødsårsaker klassifisert etter ulike ICD-revisjoner medfører også vanskeligheter, både på grunn av forskjell i innhold og endring i regler for valg av underliggende dødsårsak (15) – (16). Vi kan ikke helt utelukke at en del av de påviste forskjellene mellom land i antall hodeskadedødsfall samt endring i mortalitetsrater innenfor et land, skyldes slike feilkilder. Det er imidlertid rimelig å anta at differansen mellom Finland og resten av Norden er reell, fordi vi fant en tilsvarende forskjell mellom landene når det gjelder operasjoner for akutte hodeskader. Vi vet også at omtrent 90 % av alle ulykkesofre i Finland obduseres, slik at diagnosen hodeskade som dødsårsak i de fleste tilfeller vil ha stor sikkerhet (17) – (18).

    I denne sammenhengen er det av interesse at forskjellen mellom Finland og de øvrige nordiske land er så uttalt for hodeskadedødsfall, og ikke for dødsfall forårsaket av andre typer skader. Det synes derfor som om det i Finland er en overvekt av skademekanismer og/eller atferd som fortrinnsvis gir hodeskader, sammenliknet med Norden for øvrig. Veitrafikkulykker, fallulykker, selvmord og vold er de viktigste årsakene til hodeskader (1, 7) – (10, 19) – (20). Fordelingen av ulike etiologiske faktorer er rimeligvis geografisk og kulturelt betinget (1, 11), og endrer seg med tiden. I USA var for eksempel veitrafikkulykker viktigste grunn til hodeskadedødsfall frem til 1990 (19), mens hendelser relatert til skytevåpen har overtatt etter dette (20). 68 % av de skytevåpenrelaterte hodeskadedødsfallene i USA var selvmord i perioden 1989 – 98 (20). Det ble i samme periode registrert en nedgang på 11,4 %, fra 21,9 til 19,4 per 100 000 innbyggere, i antall dødsfall på grunn av hodeskader i USA. I Europa regnes fremdeles veitrafikkulykker som viktigste grunn til hodeskadedødsfall (7, 10).

    Alkoholpåvirkning er en viktig risikofaktor for hodeskader (1, 8) – (9). Alkoholmisbruk er en kjent årsak til nasjonal morbiditet og mortalitet i Finland, og er antakelig en viktig årsak til det høyere antallet traumedødsfall og hodeskadedødsfall enn i Norden for øvrig (17) – (18, 21).

    I studieperioden var det flest trafikkdødsfall og fallrelaterte dødsfall i Danmark (22) – (24). Undersøkelser fra blant annet Sverige og Finland har pekt på en økende forekomst av fallulykker blant eldre, men en generelt fallende insidens av veitrafikkulykker, som årsak til hodeskader (25) – (27). Betydningen av dette ser ut til å være færre alvorlige hodeskader, men også en økende gjennomsnittsalder, med dertil hørende høyere mortalitet (28) – (30). Finland hadde derimot betydelig flere selvmord enn de andre nordiske landene (31), og Finland var det eneste landet i EU hvor selvmord var hyppigste dødsårsak blant yngre mennesker (23). Majoriteten av finnene valgte også såkalte voldsomme metoder ved selvmord (32), hvilket gjør det mer sannsynlig at disse døde av en hodeskade. Man vet også at mortalitetsraten for drap og vold var omtrent 3 per 100 000 i Finland på 1990-tallet (33). Dette var drøyt dobbelt så høyt som i de andre studielandene.

    Denne studien viser også at man må utvise forsiktighet ved fortolkning av effekt etter innføring av regionale retningslinjer for behandling. I en periode uten noen form for felles retningslinjer ser man en reduksjon av mortalitetsratene for hodeskader i store deler av Norden. Finland kan sannsynligvis vente en større reduksjon i antall hodeskadedødsfall ved forebyggende tiltak enn de øvrige tre landene.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Vi har i denne studien vist at det kan være overraskende forskjeller mellom de nordiske landene. I perioden 1987 til 2002 var det i Finland nesten dobbelt så mange hodeskadedødsfall, og i 2000 ble det operert bortimot dobbelt så mange akutte hodeskader som i de øvrige nordiske landene. I det samme tidsrommet var det en signifikant nedgang i mortalitetsratene for hodeskader i Danmark, Norge og Sverige, mens man i Finland ikke hadde denne gunstige utviklingen. Det høye antall hodeskadedødsfall og hodeskadeoperasjoner tyder på at det i Finland var en overhyppighet av ulykker som fortrinnsvis gir hodeskader, da antall dødsfall på grunn av andre skader var relativt likt landene imellom.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media