Artikkel
Kan tiazidbasert behandling av hypertonikere forebygge koronarsykdom? Svilaas og medarbeidere hevder i flere innlegg i Tidsskriftet at ingen studier så langt har vist at tiazider forebygger koronarsykdom (1) , og at «i vår del av verden øker tiazider sågar risikoen for hjerteinfarkt» (2) . De viser til at i både Oslo-undersøkelsen (3) og MRC-1-studien (4) økte fem års behandling med tiazider risikoen for koronarsykdom.
Dette er ikke helt korrekt. I begge studiene var det flere koronare hendelser, men ingen statistisk signifikant forskjell. Slaghyppigheten ble klart redusert. I MRC-1-studien, der aktiv behandling var tiazider eller β-blokkere, var hyppigheten av koronar død og manifeste koronare hendelser lik i de tre gruppene som fikk propranolol, bendroflumetiazid eller placebo (4) . I forhold til propranolol, men ikke i forhold til placebo, var det en statistisk signifikant økt hyppighet av plutselig død og stumme hjerteinfarkter hos tiazidbehandlede pasienter; for stumme hjerteinfarkter henholdsvis 5,7 %, 7,8 % og 6,7 %. Det var derfor ingen «skremmende økning» av stumme hjerteinfarkter med tiazid versus placebo, slik Svilaas og medabeidere har anført (5) . Tiaziddosene var svært høye både i Oslo-undersøkelsen og i MRC-1-studien.
På bakgrunn av Oslo-undersøkelsen, der basisbehandlingen var hydroklortiazid 50 mg/dag (høy dose), hevder Kjeldsen i Tidsskriftet nr. 20/2004 at tiazidbehandling generelt vil føre til en overdødelighet av hjerteinfarkt (6) . På det tidspunkt studien ble avsluttet, etter fem år, var det ikke signifikante forskjeller i dødelighet. Etter ti år var koronar dødelighet signifikant høyere i gruppen som ved starten var blitt allokert til tiazider (7) . Men i perioden fra 5 – 6 år til ti år etter studiestart ble pasientene henvist til egen lege, og opplysninger om behandling og sykelighet i dette tidsrommet foreligger ikke.
Vi synes ikke det er riktig å holde frem to gamle studier (der tiaziddosen til alt overmål var høyere enn det som anbefales i dag) og trekke generelle konklusjoner på basis av disse, mens øvrig relevant litteratur ikke nevnes. Vi gjennomgår disse studiene annetsteds i dette nummer av Tidsskriftet (8) .