Effekt av folat på andre helseproblemer enn nevralrørsdefekter?

Anne Cathrine Staff; Kirsten Holven; Elin Bjørge Løken; Kari Sygnestveit; Stein Emil Vollset; Sigbjørn Smeland

Medisin og vitenskap

Effekt av folat på andre helseproblemer enn nevralrørsdefekter?

Tema: Svangerskap og fødsel

Anne Cathrine Staff, Kirsten Holven, Elin Bjørge Løken, Kari Sygnestveit, Stein Emil Vollset, Sigbjørn Smeland

Se alle artikler

Anne Cathrine Staff

Email: annetine.staff@ulleval.no

Kvinnesenteret, Kvinne-barn-divisjonen

Ullevål universitetssykehus

0450 Oslo

Se alle artikler

Kirsten Holven

Lipidklinikken

og

Institutt for indremedisinsk forskning

Universitetet i Oslo

Se alle artikler

Elin Bjørge Løken

Universitetet i Oslo

Avdeling for ernæringsvitenskap

Se alle artikler

Kari Sygnestveit

Sosial- og helsedirektoratet

Avdeling for ernæring

Se alle artikler

Stein Emil Vollset

Universitetet i Bergen

Medisinsk fødselsregister, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Se alle artikler

Sigbjørn Smeland

Det norske radiumhospital HF

Abstract

Bakgrunn

. Det er allment akseptert at et perikonsepsjonelt tilskudd på 400 µg folat daglig vil kunne forebygge nevralrørsdefekter. Om økt inntak av folat også har gunstig effekt på andre helseproblemer hos en større del av befolkningen, er ikke like klart. Effekt av økt inntak av folat på hjerte- og karsykdommer, kreft og andre sykdommer er vurdert i en rapport levert til Nasjonalt råd for ernæring.

Materiale og metode

. Forskningsartikler og rapporter publisert 1998 – 2003 om effekt av folat på kreft, hjerte- og karsykdommer samt enkelte andre sykdommer er vurdert.

Resultater

. Arbeidsgruppen finner ikke tilstrekkelig dokumentert at folat har gunstig forebyggende effekt på kreft, hjerte- og karsykdommer eller andre helseproblemer og har dermed heller ikke grunnlag for å anbefale økt inntak av folat til andre grupper enn fertile kvinner. Pågående randomiserte studier med folat og andre B-vitaminer vil i nær fremtid avklare disse vitaminenes rolle i behandling av pasienter med hjerte- og karsykdom.

Fortolkning

. Dersom resultatene av pågående store intervensjonsstudier med folat viser gunstig klinisk effekt for hjerte- og karsykdommer, er dette et ytterligere argument for folatberiking av kosten i tillegg til at beriking vil gi færre fostre med nevralrørsdefekter.

Abstract

Artikkel

Flere studier har entydig vist at et daglig inntak av 400 µg folat som tilskudd til kostholdet før og under de 2 – 3 første måneder av svangerskapet gir redusert risiko for utvikling av nevralrørsdefekter hos fosteret (1). Det har imidlertid vært usikkert om økt inntak av folat er gunstig også for andre grupper i befolkningen. En arbeidsgruppe ble opprettet i 2002 av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (nå Nasjonalt råd for ernæring) for å evaluere perikonsepsjonell bruk av folattilskudd, gjennomgå internasjonale forskningsresultater om mulige andre helsegevinster av økt inntak av folat i befolkningen, og på grunnlag av dette gi anbefalinger om eventuelle nye tiltak. Denne artikkelen er basert på den delen av arbeidsgruppens rapport (2) som omhandler dagens kunnskap om sammenhengen mellom inntak av folat og andre helseproblemer enn nevralrørsdefekter. Med utgangspunkt i to tidligere rapporter om folat og helse fra Statens ernæringsråd (3, 4) har arbeidsgruppen konsentrert seg om forskningsresultater publisert etter 1998 (2).

Forskningsartikler og rapporter publisert 1998 – 2003 om effekt av folat på kreft, hjerte- og karsykdommer samt enkelte andre sykdommer er vurdert. Gruppen har også vurdert publikasjoner om enkeltnukleotidpolymorfismer i et nøkkelenzym i folatomsetningen, metylentetrahydrofolatreduktase, med henblikk på risiko for sykdom og medfødte misdannelser. Arbeidsgruppens rapport gir komplett referanseliste over de vurderte studiene (2).

Kreftsykdommer

I de siste årene har det kommet flere viktige publikasjoner av god vitenskapelig kvalitet, spesielt om sammenhengen mellom folat og kreft i tykktarm, endetarm og bryst. I tillegg er det kommet flere publikasjoner om sammenhengen mellom enkeltnukleotidpolymorfier i viktige enzymer i folatmetabolismen og risiko for utvikling av kreftsykdom som også støtter denne sammenhengen.

For tykk- og endetarmskreft viser flere studier signifikant sammenheng mellom økt inntak av folat og redusert risiko for utvikling av kreft. Enkelte studier viser ingen signifikant sammenheng, men det er heller ingen studier som påviser økt risiko for kreftutvikling ved økt inntak av folat (2). Sammenlikner man grupper med høyt inntak av folat med grupper med lavt inntak, er relativ risiko for tykk- og endetarmskreft 0,70.

For brystkreft viste fem av ni studier (2) en signifikant sammenheng mellom økt inntak av folat og redusert risiko for kreftutvikling, først og fremst hos kvinner med høyt alkoholinntak. I likhet med studier av tykk- og endetarmskreft, er det ikke påvist økt risiko for utvikling av brystkreft ved økt inntak av folat (2).

Epidemiologiske data om sammenhengen mellom redusert forekomst av kreft og økt inntak av folat støttes av mekanistiske data. For liten grad av metylering av DNA er assosiert med utvikling av kreft hos mennesker (5, 6). Økt inntak av folat er vist både å øke metylering og å hindre uracilinkorporering i DNA. Inkorporering av uracil disponerer for unormal replikasjon og trådbrudd i DNA (7).

Arbeidsgruppen konkluderer med at det er en mulig sammenheng mellom økt inntak av folat og redusert risiko for kreftutvikling. Denne mulige assosiasjonen (8) er imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å anbefale tiltak for å øke folatinntaket i hele befolkningen.

Hjerte- og karsykdommer

Flere metaanalyser har de senere årene sett på sammenhengen mellom homocystein og hjerte- og karsykdommer (9) – (13). Alle har funnet en signifikant sammenheng mellom plasmanivå av homocystein og risiko for hjerte- og karsykdom. Det ser ut til at sammenhengen er svakere i de prospektive studiene, og nyere metaanalyser (som inkluderer flere prospektive studier) finner en svakere sammenheng mellom forhøyet nivå av homocystein og økt risiko for hjerte- og karsykdom enn tidligere studier. Konklusjonen fra disse studiene er at homocystein er en moderat uavhengig risikofaktor for iskemisk hjertesykdom og hjerneslag i en frisk befolkning. Beriking av kosten med folat er vist å redusere høye konsentrasjoner av homocystein i plasma (14).

Forhøyet homocysteinnivå i plasma er også blitt assosiert med økt risiko for trombose. To metaanalyser publisert i 1998, konkluderte med at et høyt nivå av homocystein i plasma er assosiert med en signifikant økt risiko for dyp venetrombose (11, 13).

Selv om sammenhengen mellom nivå av homocystein og kardiovaskulær risiko synes å være moderat, doserelatert og uavhengig av andre risikofaktorer samt er biologisk plausibel, er kausal sammenheng ennå ikke vist.

Fire rapporter fra intervensjonsstudier (15) – (17) indikerer at folattilskudd kan ha gunstig effekt på hjerte- og karsykdommer. Schnyder og medarbeidere viste en gunstig effekt av folatbehandling på tilbakevendende innsnevring av koronarkar etter utblokking samt færre alvorlige kardiovaskulære hendelser etter ett års behandling i folatgruppen sammenliknet med placebogruppen (18). En tilsvarende studie, publisert etter at arbeidet med rapporten var avsluttet, viste imidlertid det motsatte, nemlig høyere forekomst av restenose i folatgruppen (19). En annen studie viste gunstig effekt av folatbehandling på innsnevring av halspulsåren og på plakkstørrelse (17). En randomisert placebokontrollert studie i en høyrisikogruppe viste at kombinasjonsbehandling med folat og vitamin B₆ reduserte antallet patologiske belastningselektrokardiogram (15).

Tre intervensjonsstudier publisert etter avsluttet arbeid med rapporten, har ikke kunnet vise effekt av folattilskudd på kliniske endepunkter (20) – (22).

Det er flere holdepunkter for at homocystein har en ugunstig effekt på endotelceller. Personer med høyt homocysteinnivå i plasma eller personer med metioninindusert hyperhomocysteinemi har en svekket endotelavhengig utvidelse av årene sammenliknet med friske kontrollpersoner med normalt homocysteinnivå (23) – (26). Folatbehandling reduserer homocysteinkonsentrasjonen. Samtidig forbedres den endotelavhengige utvidelsen av årene (27) – (31). Selv om flere andre virkningsmekanismer av homocystein også indikerer en ugunstig effekt på blodets koagulasjonsprosesser (32, 33), er det behov for ytterligere dokumentasjon for å fastslå virkningsmekanismene av homocystein i utviklingen av hjerte- og karsykdommer.

Randomiserte kliniske studier som undersøker effekten av folattilskudd på sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdommer, er i gang i flere land (tab 1), derav to i Norge (Norsk multisenterstudie: effekt av vitaminer ved hjerteinfarkt (NORVIT) og Western Norway B-vitamin Intervention Trial (WENBIT) (34)). I løpet av de neste fem årene vil 50 000 – 60 000 pasienter med høy risiko for kardiovaskulær sykdom ha deltatt i slike studier (35, 36). De fleste studiene undersøker effekt av behandling med folattilskudd i kombinasjon med vitamin B₁₂. Tilleggsbehandling med vitamin B₆ kunne tenkes å gi en større reduksjon i kardiovaskulær risiko enn behandling med folat og B₁₂ alene, og flere av studiene ser på slik tilleggsbehandling. Studiene ble påbegynt i årene 1997 – 99, og resultater fra disse studiene er tidligst ventet i 2005.

Tabell 1

Pågående kliniske intervensjonsstudier med folat ved hjerte- og karsykdommer (34 – 36)

Studie	Land	Start	Antall deltakere	Endepunkt	Intervensjon
WENBIT	Norge	1999	2 000	Hjerte- og karsykdom	Folat + B₁₂ versus placebo; B₆ versus placebo
NORVIT	Norge	1998	3 000	Hjerteinfarkt	Folat + B₁₂versus placebo; B₆ versus placebo
CHAOS-2	Storbritannia	1998	4 000	Hjerteinfarkt, ustabil angina pectoris	Folat versus placebo
HOPE-2	Canada	1999	5 000	Arteriell karsykdom	Folat + B₆ + B₁₂versus placebo
PACIFIC	Australia	1998	10 000	Arteriell karsykdom	Folat versus placebo, ACE-hemmere
SEARCH	Storbritannia	1998	12 000	Hjerteinfarkt	Folat + B₁₂ versus placebo; statin
VISP	USA	1998	3 600	Slag	Folat + B₆ + B₁₂
WACS	USA	1998	8 000	Kardiovaskulær sykdom	Folat + B₆ +B₁₂ versus placebo
VITATOPS	Australia	1999	5 000	Slag	Folat + B₆ + B₁₂ versus placebo
NORVIT: Norsk multisenterstudie: effekt av vitaminer ved hjerteinfarktWENBIT: Western Norway B-vitamin Intervention TrialCHAOS-2: Cambridge Heart Attack Antioxidant StudyHOPE-2: Heart Outcomes Prevention EvaluationPACIFIC: Prevention with A Combined Inhibitor and Folate in Coronary Heart DiseaseSEARCH: Study of the Effectiveness of Additional Reduction in Cholesterol and HomocysteineVISP: Vitamin Intervention for Stroke PreventionWACS: Women’s Antioxidant Cardiovascular Disease StudyVITATOPS: Vitamins to Prevent Stroke

Alzheimers sykdom

Et høyt nivå av homocystein er rapportert å være en tidlig og sensitiv markør for kognitiv svekkelse ved Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer (37, 38). Åtte av ti tverrsnittsstudier som arbeidsgruppen har vurdert, viser at pasienter med Alzheimers sykdom har høyere homocysteinnivå i plasma enn kontrollpersoner (2). Forhøyet homocysteinnivå i plasma er en sterk uavhengig risikofaktor for utvikling av demens og Alzheimers sykdom (39).

Homocysteins rolle i utviklingen av kognitiv svekkelse er uavklart, men det skjer muligens gjennom proaterogen effekt på endotelcellene, økt tendens til blodproppdannelse eller gjennom direkte toksisitet på nerveceller. Homocysteinindusert frigjøring av frie radikaler kan også tenkes å være involvert i den ugunstige effekten av homocystein på nerveceller (40).

Gravide

I tillegg til å redusere forekomsten av nevralrørsdefekter, antyder enkelte publikasjoner at bruk av folat i svangerskapet kan ha andre fordelaktige effekter, slik som redusert forekomst av medfødte hjertefeil og andre medfødte misdannelser som leppe- og ganespalte og ekstremitetsdefekter (41) – (44).

En retrospektiv studie fra Australia har noe overraskende vist redusert forekomst av barneleukemi (akutt lymfoblastisk leukemi) hos barn av mødre som tok folat i svangerskapet sammenliknet med barn av mødre som ikke tok folattilskudd (45). Flere studier er imidlertid nødvendige for å bekrefte denne sammenhengen.

Varianter av metylentetrahydrofolatreduktase

Enkeltnukleotidpolymorfier er relativt hyppig, og to til fire millioner slike varianter er foreløpig kartlagt i menneskets arvemateriale (DNA). Trolig har bare et fåtall funksjonell betydning. Enkeltnukleotidpolymorfier i genet som koder for enzymet metylentetrahydrofolatreduktase har vært mye studert og kan belyse om folat har en rolle i sykdommers årsaksforklaring, da enzymet er et nøkkelenzym i folatomsetningen og omdanner 5,10-metylentetrahydrofolat til 5-metyltetrahydrofolat. Enzymet balanserer tilgjengelighet av metylgrupper mellom DNA/RNA-syntese på den ene siden og DNA-metylering og proteinsyntese på den andre siden (14). I genet som koder for metylentetrahydrofolatreduktase, er det påvist over 20 sjeldne mutasjoner som kan gi den medfødte stoffskiftesykdommen homocysteinuri. Det er påvist to hyppig forekommende enkeltnukleotidpolymorfier (C677T og A1298G) som begge påvirker enzymaktiviteten av metylentetrahydrofolatreduktase.

C677T-enkeltnukleotidvarianten har størst effekt på metylentetrahydrofolatreduktaseenzymaktiviteten og er den best studerte enkeltnukleotidpolymorfien relatert til folatmetabolismen (14) og assosiasjon til medfødte misdannelser (spesielt nevralrørsdefekter), hjerte- og karsykdom og kreft. En metaanalyse viste at risikoen for nevralrørsdefekter er økt med 80 % for barn med TT-varianten sammenliknet med barn med CC-varianten og tilsvarende økt om mor, men ikke far, har TT-varianten (46). To metaanalyser publisert i 2002 (47, 48) viste en statistisk signifikant, men relativt beskjeden risikoøkning på 16 – 21 % for koronar hjertesykdom forbundet med TT-genotypen sammenliknet med CC-genotypen. Når det gjelder kreftsykdom, er bildet komplekst (2). Personer med TT-varianten har redusert risiko for kreft i tykk- og endetarm, mens det for andre kreftformer har vært observert økt risiko (2). Bildet kompliseres av at genotypeeffekten ser ut til å endres med inntak av folat og folatstatus samt med faktorer som alkoholbruk (et antifolat), røyking og proteininntak (2).

Bivirkninger

En mulig risiko ved økt folatinntak er at forekomst av eventuell vitamin B₁₂-anemi kan maskeres, noe som kan medføre økt risiko for utvikling av irreversible nevrologiske skader (1, 2). Omfanget av B₁₂-anemi er imidlertid ikke kjent i Norge.

Folatmangel er vanlig hos pasienter med kreft (49) og tilskudd av folat er knyttet til akselerert tumorvekst i eksperimentelle og kliniske studier (50, 51). Økt folatinntak vil derfor teoretisk kunne medføre raskere progresjon av kreftsykdom. Eksperimentelle data tyder imidlertid på at adekvat folatstatus øker effekten av cellegiftbehandling og reduserer bivirkningene (52), slik at det kan være gunstig med økt folatinntak til pasienter som mottar cellegift. Uheldige effekter av økt folattilskudd synes derfor å være begrenset til kreftpasienter som har langtkommet sykdom og der cellegiftbehandling ikke er aktuelt.

Diskusjon og anbefalinger

Arbeidsgruppen konkluderer med at det er en mulig sammenheng mellom økt folatinntak og redusert risiko for tykk- og endetarmskreft samt brystkreft. Dette gir imidlertid ikke grunnlag for å anbefale tiltak for å øke folatinntaket i Norge nå.

Både retrospektive og prospektive studier har vist at forhøyet nivå av homocystein er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Behandling med folat med eller uten vitamin B₁₂ og vitamin B₆ er effektiv i å redusere plasmakonsentrasjonen av homocystein, men det gjenstår å se gjennom randomiserte intervensjonsstudier om en slik behandling samtidig reduserer sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdom.

Studier av C677T-enkeltnukleotidpolymorfismen i metylentetrahydrofolatreduktasegenet viser at folatmetabolismen spiller en rolle i utvikling av nevralrørsdefekt, hjerte- og karsykdom og kreft. TT-varianten som forekommer hos om lag 10 % av den norske befolkning, er forbundet med både økt og redusert risiko for sykdom. Kunnskapen om disse enkeltnukleotidpolymorfiene er i dag ufullstendig, og anbefalinger om økt inntak av folat eller bivirkninger knyttet til slik bruk kan derfor foreløpig ikke gis til undergrupper av befolkningen med spesifikke genetiske varianter.

Arbeidsgruppen har totalt sett ikke funnet sikre nok holdepunkter for å anbefale økt inntak av folat for å forebygge kreft, aldersdemens eller hjerte- og karsykdommer i befolkningen. Det er mulig at pågående randomiserte intervensjonsstudier vil konkludere med at folat har gunstig effekt på hjerte- og kardødelighet i befolkningen, men de første store internasjonale og norske studiene vil tidligst være avsluttet i løpet av 2005. Intervensjonsforsøkene vil forhåpentligvis også kunne si noe om sikkerheten ved økt folatinntak i en større del av befolkningen, blant annet vedrørende maskering av B₁₂-anemi. Hjerte- og karsykdommer er blant de hyppigste årsaker til sykelighet og dødelighet i befolkningen. Dersom de pågående intervensjonsstudiene viser at økt inntak av folat kan virke beskyttende på hjerte- og karsykdommer, vil dette utgjøre enda et argument for folatberiking. Beriking av matvarer med folat ville også være gunstig for alle kvinner i fertil alder, idet folatberiking av matvarer er det eneste virkemiddel som på populasjonsnivå har vist å gi redusert forekomst av nevralrørsdefekter (1).

Oppgitte interessekonflikter:

Kirsten Holven har mottatt midler fra Nycomed Pharma, som markedsfører TrioBe, for deltakelse på forskningsmøte i Basel, Sveits.

Oppgitte interessekonflikter: Se til slutt i artikkelen

Main findings

Hovedbudskap

Det er ikke tilstrekkelig dokumentert at folat forebygger kreft, hjerte- og karsykdommer eller demens
Pågående intervensjonsstudier med folat kan avklare klinisk effekt på hjerte- og karsykdommer
Obligatorisk folatberiking av kosten bør vurderes dersom disse intervensjonsstudiene viser positiv effekt

Litteratur

1.
Staff AC, Løken EB, Holven KB et al. Effekt av offentlige tiltak for å forebygge nevralrørsdefekter med folat Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 435 – 7.
2.
Smeland S, Holven KB, Løken EB et al. Helsemessige gevinster av økt folatinntak? Hvordan nå ut til ønsket målgruppe. Rapport nr. 1, IS-1181. Oslo: Nasjonalt råd for ernæring, 2004.
3.
Botten G, Gedde-Dahl S, Harby S et al. Anbefalinger og virkemidler for økt folatinntak blant kvinner i fertil alder. Rapport nr. 1, IS-1181. Oslo: Statens ernæringsråd, 1998.
4.
Tell GS, Vollset SE, Jacobsen BK et al. Vurdering av behovet for økt folatinntak. Rapport nr. 2. Oslo: Statens ernæringsråd, 1997.
5.
Goelz SE, Vogelstein B, Hamilton SR et al. Hypomethylation of DNA from benign and malignant human colon neoplasms. Science 1985; 228: 187 – 90.
6.
Jones PA. DNA methylation errors and cancer. Cancer Res 1996; 56: 2463 – 7.
7.
Blount BC, Mack MM, Wehr CM et al. Folate deficiency causes uracil misincorporation into human DNA and chromosome breakage: implications for cancer and neuronal damage. Proc Natl Acad Sci USA 1997; 94: 3290 – 5.
8.
World Cancer Research Fund, American Institute for Cancer Research. Food, nutrition and the prevention of cancer: a global perspective. Washington, D.C.: American Institute for Cancer Research, 1997.
9.
Homocysteine Studies Collaboration. Homocysteine and risk of ischemic heart disease and stroke: a meta-analysis. JAMA 2002; 288: 2015 – 22.
10.
Bautista LE, Arenas IA, Penuela A et al. Total plasma homocysteine level and risk of cardiovascular disease: a meta-analysis of prospective cohort studies. J Clin Epidemiol 2002; 55: 882 – 7.
11.
den Heijer M, Rosendaal FR, Blom HJ et al. Hyperhomocysteinemia and venous thrombosis: a meta-analysis. Thromb Haemost 1998; 80: 874 – 7.
12.
Kelly PJ, Rosand J, Kistler JP et al. Homocysteine, MTHFR 677C- ->T polymorphism, and risk of ischemic stroke: results of a meta-analysis. Neurology 2002; 59: 529 – 36.
13.
Ray JG. Meta-analysis of hyperhomocysteinemia as a risk factor for venous thromboembolic disease. Arch Intern Med 1998; 158: 2101 – 6.
14.
Ueland PM, Hustad S, Schneede J et al. Biological and clinical implications of the MTHFR C677T polymorphism. Trends Pharmacol Sci 2001; 22: 195 – 201.
15.
Vermeulen EG, Stehouwer CD, Twisk JW et al. Effect of homocysteine-lowering treatment with folic acid plus vitamin B6 on progression of subclinical atherosclerosis: a randomised, placebo-controlled trial. Lancet 2000; 355: 517 – 22.
16.
Schnyder G, Roffi M, Flammer Y et al. Effect of homocysteine-lowering therapy with folic acid, vitamin B12, and vitamin B6 on clinical outcome after percutaneous coronary intervention: the Swiss Heart study: a randomized controlled trial. JAMA 2002; 288: 973 – 9.
17.
Peterson JC, Spence JD. Vitamins and progression of atherosclerosis in hyper-homocyst(e)inaemia. Lancet 1998; 351: 263.
18.
Schnyder G, Roffi M, Pin R et al. Decreased rate of coronary restenosis after lowering of plasma homocysteine levels. N Engl J Med 2001; 345: 1593 – 1600.
19.
Lange H, Suryapranata H, De Luca G et al. Folate therapy and in-stent restenosis after coronary stenting. N Engl J Med 2004; 350: 2673 – 81.
20.
Liem A, Reynierse-Buitenwerf GH, Zwinderman AH et al. Secondary prevention with folic acid: effects on clinical outcomes. J Am Coll Cardiol 2003; 41: 2105 – 13.
21.
Liem AH, van Boven AJ, Veeger NJ et al. Efficacy of folic acid when added to statin therapy in patients with hypercholesterolemia following acute myocardial infarction: a randomised pilot trial. Int J Cardiol 2004; 93: 175 – 9.
22.
Toole JF, Malinow MR, Chambless LE et al. Lowering homocysteine in patients with ischemic stroke to prevent recurrent stroke, myocardial infarction, and death: the Vitamin Intervention for Stroke Prevention (VISP) randomized controlled trial. JAMA 2004; 291: 565 – 75.
23.
Woo KS, Chook P, Lolin YI et al. Hyperhomocyst(e)inemia is a risk factor for arterial endothelial dysfunction in humans. Circulation 1997; 96: 2542 – 4.
24.
Tawakol A, Omland T, Gerhard M et al. Hyperhomocyst(e)inemia is associated with impaired endothelium-dependent vasodilation in humans. Circulation 1997; 95: 1119 – 21.
25.
Chambers JC, McGregor A, Jean-Marie J et al. Acute hyperhomocysteinaemia and endothelial dysfunction. Lancet 1998; 351: 36 – 7.
26.
Bellamy MF, McDowell IF, Ramsey MW et al. Hyperhomocysteinemia after an oral methionine load acutely impairs endothelial function in healthy adults. Circulation 1998; 98: 1848 – 52.
27.
Woo KS, Chook P, Lolin YI et al. Folic acid improves arterial endothelial function in adults with hyperhomocystinemia. J Am Coll Cardiol 1999; 34: 2002 – 6.
28.
Wilmink HW, Stroes ES, Erkelens WD et al. Influence of folic acid on postprandial endothelial dysfunction. Arterioscler Thromb Vasc Biol 2000; 20: 185 – 8.
29.
Usui M, Matsuoka H, Miyazaki H et al. Endothelial dysfunction by acute hyperhomocyst(e)inaemia: restoration by folic acid. Clin Sci (Lond) 1999; 96: 235 – 9.
30.
Holven KB, Holm T, Aukrust P et al. Effect of folic acid treatment on endothelium-dependent vasodilation and nitric oxide-derived end products in hyperhomocysteinemic subjects. Am J Med 2001; 110: 536 – 42.
31.
Bellamy MF, McDowell IF, Ramsey MW et al. Oral folate enhances endothelial function in hyperhomocysteinaemic subjects. Eur J Clin Invest 1999; 29: 659 – 62.
32.
Fryer RH, Wilson BD, Gubler DB et al. Homocysteine, a risk factor for premature vascular disease and thrombosis, induces tissue factor activity in endothelial cells. Arterioscler Thromb 1993; 13: 1327 – 33.
33.
Harpel PC, Chang VT, Borth W. Homocysteine and other sulfhydryl compounds enhance the binding of lipoprotein(a) to fibrin: a potential biochemical link between thrombosis, atherogenesis, and sulfhydryl compound metabolism. Proc Natl Acad Sci USA 1992; 89: 10193 – 7.
34.
Bleie O, Refsum H, Ueland PM et al. Changes in basal and postmethionine load concentrations of total homocysteine and cystathionine after B vitamin intervention. Am J Clin Nutr 2004; 80: 641 – 8.
35.
Clarke R, Armitage J. Vitamin supplements and cardiovascular risk: review of the randomized trials of homocysteine-lowering vitamin supplements. Semin Thromb Hemost 2000; 26: 341 – 8.
36.
Eikelboom JW, Lonn E, Genest J jr. et al. Homocyst(e)ine and cardiovascular disease: a critical review of the epidemiologic evidence. Ann Intern Med 1999; 131: 363 – 75.
37.
Clarke R, Smith AD, Jobst KA et al. Folate, vitamin B12, and serum total homocysteine levels in confirmed Alzheimer disease. Arch Neurol 1998; 55: 1449 – 55.
38.
Bell IR, Edman JS, Selhub J et al. Plasma homocysteine in vascular disease and in nonvascular dementia of depressed elderly people. Acta Psychiatr Scand 1992; 86: 386 – 90.
39.
Seshadri S, Beiser A, Selhub J et al. Plasma homocysteine as a risk factor for dementia and Alzheimer’s disease. N Engl J Med 2002; 346: 476 – 83.
40.
Meldrum B, Garthwaite J. Excitatory amino acid neurotoxicity and neurodegenerative disease. Trends Pharmacol Sci 1990; 11: 379 – 87.
41.
Botto LD, Khoury MJ, Mulinare J et al. Periconceptional multivitamin use and the occurrence of conotruncal heart defects: results from a population-based, case-control study. Pediatrics 1996; 98: 911 – 7.
42.
Czeizel AE. Prevention of congenital abnormalities by periconceptional multivitamin supplementation. BMJ 1993; 306: 1645 – 8.
43.
Lumley J, Watson L, Watson M et al. Periconceptional supplementation with folate and/or multivitamins for preventing neural tube defects. Cochrane Database Syst Rev 2001; CD001056.
44.
Shaw GM, O’Malley CD, Wasserman CR et al. Maternal periconceptional use of multivitamins and reduced risk for conotruncal heart defects and limb deficiencies among offspring. Am J Med Genet 1995; 59: 536 – 45.
45.
Thompson JR, Gerald PF, Willoughby ML et al. Maternal folate supplementation in pregnancy and protection against acute lymphoblastic leukaemia in childhood: a case-control study. Lancet 2001; 358: 1935 – 40.
46.
Botto LD, Yang Q. 5,10-Methylenetetrahydrofolate reductase gene variants and congenital anomalies: a HuGE review. Am J Epidemiol 2000; 151: 862 – 77.
47.
Klerk M, Verhoef P, Clarke R et al. MTHFR 677C - ->T polymorphism and risk of coronary heart disease: a meta-analysis. JAMA 2002; 288: 2023 – 31.
48.
Wald DS, Law M, Morris JK. Homocysteine and cardiovascular disease: evidence on causality from a meta-analysis. BMJ 2002; 325: 1202.
49.
Magnus EM. Folate activity in serum and red cells of patients with cancer. Cancer Res 1967; 27: 490 – 7.
50.
Farber S, Diamond KL, Mercer RD et al. Temporary remissions in acute leukemia in children produced by folic acid antagonist, 4-aminopteroyl-glutamic acid (aminopterin). N Engl J Med 1948; 238: 787.
51.
Heinle RW, Welch AD. Experiments with pteroylglutamic acid and pterloylglutamic acid deficiency in human leukemia. J Clin Invest 1948; 27: 539.
52.
Branda RF, Nigels E, Lafayette AR et al. Nutritional folate status influences the efficacy and toxicity of chemotherapy in rats. Blood 1998; 92: 2471 – 6.

Publisert: 17. februar 2005

Utgave 4, 17. februar 2005

Tidsskr Nor Lægeforen 17. februar 2005

125

:

438-41

Publisert: 17. februar 2005

Utgave 4, 17. februar 2005

Tidsskr Nor Lægeforen 2005

125

:

438-41

PDF

Skriv ut

Effekt av folat på andre helseproblemer enn nevralrørsdefekter?

Bakgrunn

Materiale og metode

Resultater

Fortolkning

Background.

Material and methods.

Results.

Interpretation.

Kreftsykdommer

Hjerte- og karsykdommer

Tabell 1

Alzheimers sykdom

Gravide

Varianter av metylentetrahydrofolatreduktase

Bivirkninger

Diskusjon og anbefalinger

Oppgitte interessekonflikter:

Hovedbudskap

Anbefalte artikler