Foreldres utdanning og spedbarnsdødelighet 1967 – 98

Aktuelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Vi har analysert sammenhengen mellom spedbarnsdødelighet og foreldres utdanningsnivå i perioden 1967 – 98 for å finne ut om det har skjedd en sosial utjevning eller ikke.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Studien omfatter alle 1 777 364 levendefødte barn i perioden 1967 – 98. Data fra Medisinsk fødselsregister er koblet til Dødsårsaksregisteret og Utdanningsregisteret. Fødslene er delt i tre perioder: 1967 – 79, 1980 – 89 og 1990 – 98. Utdanning er gruppert som lav (< 10 år), middels (10 – 12 år) og høy (> 12 år). Forskjeller i dødelighet mellom utdanningsgruppene er estimert som risikodifferanser, relativ risiko, tilskrivbar risiko og indeks for relativ ulikhet.

    Resultater.

    Resultater.

    I perioden 1967 – 1998 falt spedbarnsdødeligheten i alle utdanningsgrupper, og utdanningsnivået økte betraktelig. I første levemåned var forskjellen i dødelighet for barn av mødre med høy og lav utdanning 3,5/1 000 på 1970-tallet, og 0,9/1 000 på 1990-tallet, mens tilskrivbar risiko falt fra 22,3 % til 8,4 %. For resten av første leveår (28 – 364 dager) økte forskjellen i dødelighet mellom høyeste og laveste utdanningsgruppe fra 0,7/1 000 på 1970-tallet til 2,0/1 000 på 1990-tallet. I samme periode økte tilskrivbar risiko fra 9,7 % til 39,5 %.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Den sosiale ulikheten er utjevnet for dødeligheten i første levemåned. For resten av første leveår har de sosiale forskjellene økt.

    Abstract

    Background.

    We have examined the association between socioeconomic status and risk of infant death in Norway between 1967 and 1998.

    Methods.

    Information from the Medical Birth Registry of Norway on all live births and infant deaths was linked to information from Statistics Norway on parents’ education. There were 1 777 364 eligible live births and 15 517 infant deaths. Differences between educational-attainment groups were estimated as risk difference, relative risk, population-attributable fraction, and index of inequality ratio.

    Results.

    The risk of infant death decreased in all educational-attainment groups and the level of education increased over time. For neonatal (0 – 27 days of life) death the risk difference between infants whose mothers had high or low education was reduced from 3.5/1000 in the 1970s to 0.9/1000 in the 1990s. The inequality ratio declined from 1.72 to 1.32 and the population-attributable fraction from 22.3 to 8.4. For risk of postneonatal (28 – 364 days of life) death, the difference between infants whose mothers were in high or low education brackets increased from 0.7/1000 in the 1970s to 2.0/1000 in the 1990s. The inequality ratio went up from 1.31 to 4.00 and the population-attributable fraction from 9.7 to 39.5.

    Interpretation.

    Since the late 1960s, infant mortality has decreased and parental educational levels have risen. There is a higher degree of social equality with regard to risk of neonatal death, while the opposite holds for postneonatal death.

    Artikkel

    Spedbarnsdødeligheten har sunket de siste 30 årene. Likevel viser flere studier at det fortsatt er sosiale forskjeller, og at disse øker (1) – (5). Vi stiller spørsmålet: Har de sosiale forskjellene i spedbarnsdødelighet blitt større eller mindre fra 1967 til 1998?

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Studiepopulasjon

    Studiepopulasjon

    I alt 1 869 392 barn er registrert i Medisinsk fødselsregister i perioden 1967 – 1998. Registeret omfatter samtlige levendefødte (1 848 087) og dødfødte (21 305) med fosteralder 16 uker eller mer, der barnets mor var bosatt i Norge ved fødselen. Opplysninger om fødsel er koblet til Dødsårsaksregisteret og Utdanningsregisteret.

    Opplysninger om foreldrenes utdanning mangler for 70 723 barn. Disse fødslene er tatt ut av analysene. Studiepopulasjonen består dermed av 1 777 364 barn.

    Fødslene er delt i tre kohorter. 1970-kohorten består av 762 716 levendefødte barn fra 1967 – 79, 1980-kohorten består av 509 426 levendefødte fra 1980 – 89, 1990-kohorten består av 505 222 levendefødte fra 1990 – 98.

    Variabler

    Variabler

    De avhengige variablene er neonatal og postneonatal død. Neonatal dødelighet er antall døde i de første fire leveuker (0 – 27 dager) per 1 000 levende fødte (10 434 barn). Postneonatal dødelighet er antall døde i de siste 11 måneder (28 – 364 dager) av første leveår per 1 000 levendefødte (5 083 barn).

    Mors alder, paritet, pluralitet, sivilstand og foreldrenes utdanning er uavhengige variabler. Mors alder ved fødsel er gruppert i tre (< 20 år, 20 – 34 år, > 34 år). Variablene paritet (førstefødte og senere fødte), pluralitet (enkeltfødte og flerfødsler) og sivilstand (gift/samboere og ugifte) er dikotomiserte. Gruppen «ugifte» mødre inkluderer hovedsakelig mødre som ikke har vært gift, men også separerte, skilte og enker (17 176 mødre, 10 %). Far er ikke registrert for 120 869 (6,8 %) barn i Medisinsk fødselsregister. Ugifte mødre er overrepresentert i gruppen med uregistrerte fedre (89,3 %).

    Utdanningsnivå er registrert som høyeste oppnådde utdanning i antall år per 31. desember 1998. I tråd med International Standard Classification of Education (ISCED) er høyest oppnådde utdanning tredelt: Høy utdanning (> 12 år), middels (10 – 12 år) og lav (< 10 år).

    Statistiske metoder

    Statistiske metoder

    Sammenhengene mellom foreldrenes utdanning og risiko for neonatal og postneonatal dødelighet er estimert ved absolutte og relative forskjeller, angitt som differansen og forholdet mellom dødelighetsratene. Tilskrivbar andel angir i hvilken grad dødeligheten ville ha blitt redusert hvis dødeligheten blant barn av mødre med lav og middels utdanning var lik dødeligheten blant barn av mødre med høyeste utdanning (6). Indeks for relativ ulikhet (IIR) er beregnet som oddsratio i en logistisk regresjon med kovariat andel med utdanning høyere eller lik seg selv (7). Dette målet angir den relative risiko mellom det laveste og høyeste nivå i utdanningshierarkiet. 95 % konfidensintervall er beregnet for alle mål på ulikhet.

    Resultater

    Resultater

    E-tabell 1 beskriver studiepopulasjonen. Foreldrenes utdanningsnivå har økt betraktelig. Andelen mødre i laveste utdanningsgruppe er mindre enn en tredel av hva den var i 1970-kohorten, mens mødre med mer enn 12 års utdanning er nesten fordoblet.

    Tabell 1

    Karakteristikk av studiepopulasjonen. Mors alder, paritet, pluralitet, sivilstand, mors og fars utdanning i antall år for alle levendefødte barn i Norge, 1967 – 98. Tre fødselskohorter: 1967 – 79, 1980 – 89, 1990 – 98, antall og prosent

    Fødselsår

    1967 – 79

    1980 – 89

    1990 – 98

    Total

    N

     %

    N

     %

    N

     %

    N

     %

    Mors alder

    < 20

    74 301

    9,7

    30 632

    6,0

    17 092

    3,4

    122 025

    6,9

    20 – 34

    632 857

    83,0

    440 950

    86,6

    430 935

    85,3

    1 504 742

    84,7

    > 34

    55 558

    7,3

    37 844

    7,4

    57 195

    11,3

    150 597

    8,5

    Paritet

    1

    306 803

    40,3

    218 116

    43,1

    207 414

    41,3

    732 333

    41,4

    2+

    454 954

    59,7

    288 264

    56,9

    294 541

    58,7

    1 037 759

    58,6

    Pluralitet

    1

    748 302

    98,1

    498 795

    97,9

    490 446

    97,1

    1 737 543

    97,8

    2+

    14 414

    1,9

    10 631

    2,1

    14 776

    2,9

    39 821

    2,2

    Sivil stand

    Gift¹

    697 343

    91,6

    433 749

    85,3

    460 977

    91,6

    1 592 069

    89,8

    Ugift

    64 120

    8,4

    74 697

    14,7

    42 499

    8,4

    181 316

    10,2

    Mors utdanning

    < 10

    209 110

    27,4

    64 344

    12,6

    40 586

    8,0

    314 040

    17,7

    10 – 12

    411 397

    53,9

    300 913

    59,1

    302 461

    59,9

    1 014 771

    57,1

    13 – 16

    130 691

    17,1

    129 977

    25,5

    141 483

    28,0

    402 151

    22,6

    > 16

    11 518

    1,5

    14 192

    2,8

    20 692

    4,1

    46 402

    2,6

    Fars utdanning

    Uregistrert far  i MFR²

    57 342

    7,5

    40 868

    8,0

    22 659

    4,5

    120 869

    6,8

    < 10

    176 080

    23,1

    61 938

    12,2

    44 102

    8,7

    282 120

    15,9

    10 – 12

    362 305

    47,5

    267 167

    52,4

    296 727

    58,7

    926 199

    52,1

    13 – 16

    113 869

    14,9

    95 788

    18,8

    100 231

    19,8

    309 915

    17,4

    >16

    53 093

    7,0

    43 665

    8,6

    41 503

    8,2

    138 261

    7,8

    Totalt

    762 716

    100,0

    509 426

    100,0

    505 222

    100,0

    1 777 364

    100,0

    [i]

    [i] ¹  Gifte og samboende

    ²  Medisinsk fødselsregister

    Risiko for neonatal død er redusert for alle variabler og kategorier i perioden 1967 – 98 (e-tab 2). Den neonatale dødeligheten er redusert mest for barn av mødre med lav utdanning. Reduksjonen i absolutt risiko er høyere blant barn av mødre med lav utdanning (6,2/1 000) enn blant barn av mødre med middels (4,9/1 000) og høy utdanning (3,5/1 000). Differansen i dødelighet i neonatalperioden, mellom barn av mødre med høy og lav utdanning er redusert fra 3,5/1 000 i 1970-kohorten til 0,9/1 000 i 1990-kohorten. Fars utdanning viser et tilsvarende mønster. Blant barn med fedre som ikke er registrert i Medisinsk fødselsregister, er dødelighetsraten høy i alle kohortene, med et fall i risiko på 2,6 fra 1970-kohorten til 1990-kohorten.

    Tabell 2

    Antall neonatalt døde og neonatale dødelighetsrater (per 1 000 levendefødte) etter mors alder, paritet, pluralitet, sivilstand, mors og fars utdanning. Tre fødselskohorter: 1967 – 79, 1980 – 89 og 1990 – 98

    Fødselsår

    1967 – 79

    1980 – 89

    1990 – 98

    Total

    n

    Rate

    n

    Rate

    n

    Rate

    N

    Rate

    Mors alder

    < 20

    878

    12,00

    214

    7,08

    72

    2,24

    1 164

    9,67

    20 – 34

    4 938

    7,89

    1 908

    4,36

    1 345

    3,14

    8 191

    5,49

    > 34

    621

    11,35

    212

    5,65

    246

    4,33

    1 079

    7,24

    Paritet

    1

    2 850

    9,40

    1 029

    4,75

    711

    3,44

    4 590

    6,32

    2+

    3 581

    7,96

    1 285

    4,50

    939

    3,20

    5 805

    5,64

    Pluralitet

    1

    5 660

    7,65

    2 062

    4,17

    1 376

    2,82

    9 098

    5,28

    2+

    777

    57,36

    272

    26,52

    287

    19,90

    1 336

    38,23

    Sivil stand

    Gift¹

    5 598

    8,12

    1 875

    4,36

    1 492

    3,25

    8 965

    5,68

    Ugift

    825

    13,09

    452

    6,12

    166

    3,93

    1 443

    8,06

    Mors utdanning

    < 10

    2 104

    10,06

    408

    6,34

    157

    3,87

    2 669

    8,60

    10 – 12

    3 400

    8,26

    1 390

    4,62

    1 017

    3,36

    5 807

    5,77

    > 12

    933

    6,56

    536

    3,72

    489

    3,02

    1 958

    4,39

    Fars utdanning

    Uregistrert far  i MFR²

    758

    13,46

    353

    8,76

    243

    10,87

    1 354

    11,38

    < 10

    1 671

    9,61

    290

    4,72

    156

    3,56

    2 117

    7,59

    10 – 12

    2 904

    8,11

    1 202

    4,54

    860

    2,91

    4 966

    5,41

    >12

    1 104

    6,68

    489

    3,53

    404

    2,86

    1 997

    4,49

    Totalt

    6 437

    8,54

    2 334

    4,62

    1 663

    3,31

    10 434

    5,92

    [i]

    [i] ¹  Gifte og samboende

    ²  Medisinsk fødselsregister

    Risiko for postneonatal død er redusert for alle variabler og kategorier fra 1970-kohorten til 1990-kohorten, men ratene er høyest i 1980-kohorten (e-tab 3). Reduksjonen i absolutt risiko for postneonatal død er lavere blant barn av lavt utdannede mødre (0,6/1 000) enn blant barn av mødre med middels (1,4/1 000) og høy utdanning (2,0/1 000). Differansen i dødelighet i postneonatalperioden, mellom barn av mødre med høy og lav utdanning er 0,7/1 000 i 1970-kohorten og har økt til 2,0/1 000 i 1990-kohorten. I gruppen der far ikke er registrert i Medisinsk fødselsregister, er det høy postneonatal dødelighet i alle kohortene, med et fall i risiko på bare 1,4/1 000 fra 1970 til 1990-årene.

    Tabell 3

    Antall postneonatalt døde og postneonatale dødelighetsrater (per 1 000 levendefødte) etter mors alder, paritet, pluralitet, sivilstand, mors og fars utdanning. Tre fødselskohorter: 1967 – 79, 1980 – 89 og 1990 – 98

    Fødselsår

    1967 – 79

    1980 – 89

    1990 – 98

    Total

    n

    Rate

    N

    Rate

    N

    Rate

    N

    Rate

    Mors alder

    < 20

    304

    4,16

    181

    5,99

    58

    3,42

    543

    4,51

    20 – 34

    1 954

    3,12

    1 525

    3,49

    668

    1,56

    4 147

    2,78

    > 34

    206

    3,76

    104

    2,77

    83

    1,46

    393

    2,64

    Paritet

    1

    842

    2,78

    640

    2,96

    274

    1,33

    1 756

    2,42

    2+

    1 619

    3,60

    1 164

    4,07

    529

    1,81

    3 312

    3,22

    Pluralitet

    1

    2 374

    3,21

    1 708

    3,45

    743

    1,52

    4 825

    2,80

    2+

    90

    6,64

    102

    9,94

    66

    4,58

    258

    6,75

    Sivil stand

    Gift¹

    2 171

    3,15

    1 468

    3,41

    664

    1,45

    4 303

    2,73

    Ugift

    288

    4,57

    336

    4,55

    142

    3,37

    766

    4,28

    Mors utdanning

    < 10

    748

    3,58

    328

    5,10

    121

    2,98

    1 197

    3,86

    10 – 12

    1 301

    3,16

    1 081

    3,59

    531

    1,76

    2 913

    2,90

    > 12

    415

    2,92

    401

    2,78

    157

    0,97

    973

    2,18

    Fars utdanning

    Uregistrert far  i MFR²

    259

    4,60

    201

    4,99

    71

    3,18

    531

    4,46

    < 10

    603

    3,47

    250

    4,07

    98

    2,23

    951

    3,40

    10 – 12

    1 104

    3,08

    978

    3,69

    506

    1,71

    2 588

    2,82

    >12

    498

    3,01

    381

    2,75

    134

    0,95

    1 013

    2,28

    Totalt

    2 464

    3,27

    1 810

    3,58

    809

    1,61

    5 083

    2,89

    [i]

    [i] ¹  Gifte og samboende

    ²  Medisinsk fødselsregister

    Tabell 4 viser den kombinerte effekten av mors og fars utdanning på risiko for neonatal og postneonatal død. Barn av foreldrepar der begge har mer enn 12 års utdanning utgjør referansegruppen. Barn med fedre som ikke er registrert i Medisinsk fødselsregister har høyere risiko både for neonatal og postneonatal død, uavhengig av mors utdanningslengde. Barn av foreldrepar der begge har lav utdanning har høyest risiko i hele perioden. Den relative risiko for postneonatal død i denne gruppen øker fra 1970-kohorten til 1990-kohorten (1970: 1,3 KI = 1,1 – 1,5, 1980: 1,8 KI = 1,4 – 2,3, 1990: 5,1 KI = 3,4 – 7,6).

    Tabell 4

    Neonatale og postneonatale dødelighetsrater (per 1 000 levendefødte) og relative risker (RR) med 95 % konfidensintervall (KI) etter foreldrenes utdanning. RR er beregnet i forhold til dødeligheten når både mor og far har høy utdanning. Alle levendefødte i Norge 1967 – 79, 1980 – 89, 1990 – 98

    Fars utdanning

    Uregistrert far i Medisinsk fødselsregister

    < 10

    10 – 12

    > 12

    Mors utdanning

    Rate

    RR

    95 % KI

    Rate

    RR

    95 % KI

    Rate

    RR

    95 % KI

    Rate

    RR

    95 % KI

    Neonatal dødelighet

    1970

    < 10

    15,70

    2,57

    2,23 – 2,97

    10,04

    1,64

    1,47 – 1,84

    9,22

    1,51

    1,35 – 1,69

    8,04

    1,32

    1,07 – 1,62

    10 – 12

    12,86

    2,11

    1,85 – 2,40

    9,01

    1,48

    1,32 – 1,65

    7,76

    1,27

    1,15 – 1,40

    6,92

    1,13

    1,00 – 1,28

    > 12

    7,66

    1,25

    0,94 – 1,68

    8,70

    1,43

    1,11 – 1,83

    6,85

    1,12

    0,97 – 1,29

    6,10

    Referanse

    1980

    < 10

    9,02

    2,67

    2,08 – 3,43

    6,04

    1,79

    1,42 – 2,25

    5,86

    1,73

    1,45 – 2,08

    6,02

    1,78

    1,22 – 2,61

    10 – 12

    8,40

    2,49

    2,08 – 2,97

    4,41

    1,30

    1,08 – 1,57

    4,45

    1,32

    1,15 – 1,51

    3,48

    1,03

    0,85 – 1,24

    > 12

    9,09

    2,69

    2,02 – 3,57

    2,92

    0,86

    0,53 – 1,41

    3,70

    1,10

    0,91 – 1,32

    3,38

    Referanse

    1990

    < 10

    8,79

    3,08

    2,10 – 4,52

    4,77

    1,67

    1,19 – 2,36

    3,07

    1,08

    0,84 – 1,38

    3,14

    1,10

    0,59 – 2,07

    10 – 12

    11,09

    3,89

    3,20 – 4,73

    3,51

    1,23

    0,98 – 1,54

    2,92

    1,02

    0,88 – 1,18

    2,83

    0,99

    0,80 – 1,22

    > 12

    10,93

    3,83

    2,84 – 5,17

    1,80

    0,63

    0,33 – 1,23

    2,75

    0,96

    0,79 – 1,17

    2,85

    Referanse

    Postneonatal dødelighet

    1970

    < 10

    4,60

    1,61

    1,26 – 2,05

    3,70

    1,29

    1,09 – 1,53

    3,35

    1,17

    0,99 – 1,39

    2,98

    1,04

    0,74 – 1,46

    10 – 12

    4,46

    1,56

    1,27 – 1,92

    3,26

    1,14

    0,96 – 1,36

    2,95

    1,03

    0,89 – 1,20

    3,12

    1,09

    0,91 – 1,31

    >12

    4,53

    1,58

    1,08 – 2,33

    2,27

    0,79

    0,49 – 1,28

    2,90

    1,01

    0,82 – 1,25

    2,86

    Referanse

    1980

    < 10

    6,36

    2,44

    1,82 – 3,28

    4,58

    1,76

    1,35 – 2,29

    5,01

    1,92

    1,58 – 2,35

    5,19

    1,99

    1,32 – 3,02

    10 – 12

    4,66

    1,79

    1,43 – 2,24

    4,19

    1,61

    1,31 – 1,96

    3,56

    1,37

    1,17 – 1,59

    2,71

    1,04

    0,84 – 1,29

    > 12

    3,99

    1,53

    1,01 – 2,32

    1,55

    0,59

    0,30 – 1,16

    3,08

    1,18

    0,96 – 1,46

    2,60

    Referanse

    1990

    < 10

    5,76

    6,64

    4,02 – 10,96

    4,39

    5,06

    3,38 – 7,56

    2,24

    2,58

    1,84 – 3,62

    2,83

    3,26

    1,64 – 6,50

    10 – 12

    3,13

    3,61

    2,51 – 5,19

    1,82

    2,10

    1,49 – 2,95

    1,83

    2,11

    1,65 – 2,69

    0,97

    1,12

    0,78 – 1,61

    > 12

    1,29

    1,48

    0,65 – 3,40

    1,40

    1,62

    0,75 – 3,51

    1,06

    1,22

    0,88 – 1,70

    0,87

    Referanse

    I tabell 5 ser vi at både absolutte og relative mål for ulikhet viser fallende utdanningsforskjeller i neonatal dødelighet, og økte utdanningsforskjeller i postneonatal dødelighet over tid. Den tilskrivbare andelen for neonatal dødelighet er falt fra 22,3 i 1970-kohorten til 8,4 i 1990-kohorten, mens den har økt fra 9,7 i 1970-kohorten til 39,5 i 1990-kohorten for postneonatal dødelighet (rad fire). For neonatal død viser indeks for relativ ulikhet (rad fem) for mors utdanning laveste verdi i 1990-kohorten, 1,32 (95 % KI = 1,09 – 1,69). I 1980-kohorten er denne indeksen høyest, med en verdi på 1,91 (1,62 – 2,25) og i 1970-kohorten 1,72 (1,56 – 1,89). For postneonatal død er indeks for relativ ulikhet for mors utdanning 1,31 (1,13 – 1,53) i 1970-kohorten, 2,10 (1,74 – 2,53) for 1980-kohorten og 4,00 (2,98 – 5,36) for 1990-kohorten.

    Tabell 5  

    Ulike estimater for utdanningsforskjeller i neonatal og postneonatal dødelighet. Alle levendefødte i Norge 1967 – 79, 1980 – 89, 1990 – 98

    Neonatal dødelighet

    Postneonatal dødelighet

    1967 – 79

    1980 – 89

    1990 – 98

    1967 – 79

    1980 – 89

    1990 – 98

    Risikodifferanser¹

    3,50

    2,62

    0,85

    0,66

    2,32

    2,01

    95 % KI

    2,90 – 4,10

    1,93 – 3,31

    0,19 – 1,51

    0,28 – 1,04

    1,70 – 2,93

    1,46 – 2,57

    Relativ risiko²

    1,54

    1,71

    1,28

    1,23

    1,84

    3,09

    95 % KI

    1,42 – 1,66

    1,50 – 1,94

    1,07 – 1,53

    1,09 – 1,38

    1,58 – 2,12

    2,43 – 3,91

    Relativ risiko³

    1,64

    1,79

    1,67

    1,29

    1,76

    5,06

    95 % KI

    1,47 – 1,84

    1,42 – 2,25

    1,19 – 2,36

    1,09 – 1,53

    1,35 – 2,29

    3,38 – 7,56

    Tilskrivbar andel⁴

    22,3

    18,9

    8,4

    9,7

    21,7

    39,5

    95 % KI

    17,6 – 27,0

    12,9 – 24,9

    1,6 – 15,2

    1,8 – 17,8

    14,9 – 28,5

    31,0 – 48,0

    Indeks for relativ ulikhet⁵

    1,72

    1,91

    1,32

    1,31

    2,10

    4,00

    95 % KI

    1,56 – 1,89

    1,62 – 2,25

    1,09 – 1,60

    1,13 – 1,53

    1,74 – 2,53

    2,98 – 5,36

    [i]

    [i] ¹  Risikodifferanser (per 1000 levendefødte) mellom mødre med lav og høy utdanning (tab 2 og tab 3)

    ²  Relativ risiko for dødelighet for mødre med lav utdanning i forhold til mødre med høy utdanning

    ³  Relativ risiko for dødelighet, for foreldre der begge har lav utdanning i forhold til foreldre der begge har høy utdanning (tab 4)

    ⁴  Tilskrivbar andel i prosent for mødre med lav og middels utdanning

    ⁵  Indeks for relativ ulikhet mellom mødre med lav og høy utdanning

    Diskusjon

    Diskusjon

    Risikoen for spedbarnsdød er vesentlig redusert i alle sosioøkonomiske grupper fra 1967 til 1998. Det er likevel en negativ sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og dødelighet i hele perioden. De forskjellige ulikhetsmålene viser samme mønster; en markant reduksjon i sosiale forskjeller for neonatal dødelighet, og en økt negativ sammenheng i sosioøkonomiske forskjeller i postneonatal dødelighet. Barn med uregistrerte fedre i Medisinsk fødselsregister har hatt svært lav reduksjon i risiko for spedbarnsdød over tid, og dødeligheten er høy uavhengig av mors utdanningsnivå.

    Datasettets omfang og kvalitet er en styrke i undersøkelsen. Det inneholder medisinske og sosioøkonomiske opplysninger om alle levendefødte barn i Norge i perioden 1967 – 98. Data om spedbarnsdød i Medisinsk fødselsregister og utdanningsdata fra Statistisk sentralbyrå er registrert på en konsistent måte over tid (8) – (9). Foreldrenes utdanningsnivå er målt som høyeste oppnådde utdanning innen utgangen av 1998 (10). Utdanningsnivå til foreldre under 20 år i de seneste årgangene kan være underestimert, men dette gjelder en liten andel av foreldrene.

    Studier viser at ulike røykevaner er en viktig årsak til sosioøkonomiske forskjeller i spedbarnsdødelighet (11). Forekomsten av daglig røyking er fallende blant kvinner med høy utdanning, mens den er mer eller mindre konstant blant de med lav utdanning (12). Vi har ikke opplysninger om røyking i denne studien og vet ikke om og eventuelt i hvilken grad økt sosial ulikhet i røykevaner forklarer våre resultater.

    Utdanning er korrelert med inntekt og yrke, og blir ofte benyttet som et enkelt mål for sosioøkonomisk status (13). Den relative betydningen av utdanning i forhold til andre sosioøkonomiske indikatorer har imidlertid endret seg i studieperioden (14, 15).

    De ulike statistiske målene som er benyttet i analysene, utfyller hverandre (16). De viser det samme mønsteret og indikerer at de sosiale forskjellene i neonatal dødelighet var høyere i 1980-kohorten enn i 1970- og 1990-kohortene, og at de sosiale forskjellene i postneonatal dødelighet har økt i perioden. Det er rimelig å tro at den lille gruppen med lav utdanning i 1990-kohorten omfatter mer sosialt marginaliserte individer enn den store gruppen med lav utdanning i 1970-kohorten.

    Den sosiale ulikheten er liten for dødelighet i første levemåned. Dette kan bety at helsetjenestene som tilbys i forbindelse med svangerskap og fødsel virker likt eller sosialt utjevnende. Det er påvist sosial ulikhet i spedbarnsdødelighet i alle nordiske land, men mønsteret varierer mellom landene (17). En svensk studie viser at det ikke alltid er lavest spedbarnsdødelighet blant barn av foreldre i høyeste utdanningsgruppe (3). En dansk studie avslører økt sosial ulikhet i spedbarnsdødelighet i perioden 1982 – 92. Reduksjonen i dødelighet var først og fremst blant barn av mødre med høy utdanning, mens barn av mødre med lav utdanning hadde økt spedbarnsdødelighet (4). En finsk studie fant at andelen perinatalt døde økte spesielt i de høyeste sosioøkonomiske gruppene (5). Resultatene fra vår undersøkelse bekrefter imidlertid ikke funnene om at mødre med høy utdanning har økt risiko for å oppleve spedbarnsdød, heller ikke fant vi en økt risiko over tid for de med lav utdanning, som i Danmark. Det er behov for longitudinelle og komparative studier mellom de nordiske landene, studier med de samme inklusjonskriterier, like definisjoner av spedbarnsdød og sammenliknbare variabler.

    Redusert sosial ulikhet i helse er et hovedmål for norsk helsepolitikk (18). Generelt har samfunnsendringene i form av større materiell velstand, nye arbeidsmiljøer og økt utdanning brakt med seg synkende dødelighet i alle sosiale lag. Men de relative forskjellene er ikke redusert, kanskje heller økende (14, 19). De spesifikke årsakene til sosial ulikhet gjenstår å identifisere.

    Denne artikkel bygger på en undersøkelse publisert i International Journal of Epidemiology (19)

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media