Foreldres utdanning og spedbarnsdødelighet 1967 – 98

Annett Arntzen; Sven Ove Samuelsen; Leiv S. Bakketeig; Camilla Stoltenberg

Aktuelt

Foreldres utdanning og spedbarnsdødelighet 1967 – 98

Annett Arntzen, Sven Ove Samuelsen, Leiv S. Bakketeig, Camilla Stoltenberg

Se alle artikler

Annett Arntzen

Email: annett.arntzen@hive.no

Høgskolen i Vestfold

Postboks 2243

3103 Tønsberg

Avdeling for Samfunnsfag

Se alle artikler

Sven Ove Samuelsen

Institutt for matematikk

Universitetet i Oslo

Se alle artikler

Leiv S. Bakketeig

Institutt for folkehelse

Syddansk Universitetet

Se alle artikler

Camilla Stoltenberg

Divisjon for epidemiologi

Nasjonalt folkehelseinstitutt

Abstract

Bakgrunn.

Vi har analysert sammenhengen mellom spedbarnsdødelighet og foreldres utdanningsnivå i perioden 1967 – 98 for å finne ut om det har skjedd en sosial utjevning eller ikke.

Materiale og metode.

Studien omfatter alle 1 777 364 levendefødte barn i perioden 1967 – 98. Data fra Medisinsk fødselsregister er koblet til Dødsårsaksregisteret og Utdanningsregisteret. Fødslene er delt i tre perioder: 1967 – 79, 1980 – 89 og 1990 – 98. Utdanning er gruppert som lav (< 10 år), middels (10 – 12 år) og høy (> 12 år). Forskjeller i dødelighet mellom utdanningsgruppene er estimert som risikodifferanser, relativ risiko, tilskrivbar risiko og indeks for relativ ulikhet.

Resultater.

I perioden 1967 – 1998 falt spedbarnsdødeligheten i alle utdanningsgrupper, og utdanningsnivået økte betraktelig. I første levemåned var forskjellen i dødelighet for barn av mødre med høy og lav utdanning 3,5/1 000 på 1970-tallet, og 0,9/1 000 på 1990-tallet, mens tilskrivbar risiko falt fra 22,3 % til 8,4 %. For resten av første leveår (28 – 364 dager) økte forskjellen i dødelighet mellom høyeste og laveste utdanningsgruppe fra 0,7/1 000 på 1970-tallet til 2,0/1 000 på 1990-tallet. I samme periode økte tilskrivbar risiko fra 9,7 % til 39,5 %.

Fortolkning.

Den sosiale ulikheten er utjevnet for dødeligheten i første levemåned. For resten av første leveår har de sosiale forskjellene økt.

Abstract

Results.

The risk of infant death decreased in all educational-attainment groups and the level of education increased over time. For neonatal (0 – 27 days of life) death the risk difference between infants whose mothers had high or low education was reduced from 3.5/1000 in the 1970s to 0.9/1000 in the 1990s. The inequality ratio declined from 1.72 to 1.32 and the population-attributable fraction from 22.3 to 8.4. For risk of postneonatal (28 – 364 days of life) death, the difference between infants whose mothers were in high or low education brackets increased from 0.7/1000 in the 1970s to 2.0/1000 in the 1990s. The inequality ratio went up from 1.31 to 4.00 and the population-attributable fraction from 9.7 to 39.5.

Artikkel

Spedbarnsdødeligheten har sunket de siste 30 årene. Likevel viser flere studier at det fortsatt er sosiale forskjeller, og at disse øker (1) – (5). Vi stiller spørsmålet: Har de sosiale forskjellene i spedbarnsdødelighet blitt større eller mindre fra 1967 til 1998?

Materiale og metode

Studiepopulasjon

I alt 1 869 392 barn er registrert i Medisinsk fødselsregister i perioden 1967 – 1998. Registeret omfatter samtlige levendefødte (1 848 087) og dødfødte (21 305) med fosteralder 16 uker eller mer, der barnets mor var bosatt i Norge ved fødselen. Opplysninger om fødsel er koblet til Dødsårsaksregisteret og Utdanningsregisteret.

Opplysninger om foreldrenes utdanning mangler for 70 723 barn. Disse fødslene er tatt ut av analysene. Studiepopulasjonen består dermed av 1 777 364 barn.

Fødslene er delt i tre kohorter. 1970-kohorten består av 762 716 levendefødte barn fra 1967 – 79, 1980-kohorten består av 509 426 levendefødte fra 1980 – 89, 1990-kohorten består av 505 222 levendefødte fra 1990 – 98.

Variabler

De avhengige variablene er neonatal og postneonatal død. Neonatal dødelighet er antall døde i de første fire leveuker (0 – 27 dager) per 1 000 levende fødte (10 434 barn). Postneonatal dødelighet er antall døde i de siste 11 måneder (28 – 364 dager) av første leveår per 1 000 levendefødte (5 083 barn).

Mors alder, paritet, pluralitet, sivilstand og foreldrenes utdanning er uavhengige variabler. Mors alder ved fødsel er gruppert i tre (< 20 år, 20 – 34 år, > 34 år). Variablene paritet (førstefødte og senere fødte), pluralitet (enkeltfødte og flerfødsler) og sivilstand (gift/samboere og ugifte) er dikotomiserte. Gruppen «ugifte» mødre inkluderer hovedsakelig mødre som ikke har vært gift, men også separerte, skilte og enker (17 176 mødre, 10 %). Far er ikke registrert for 120 869 (6,8 %) barn i Medisinsk fødselsregister. Ugifte mødre er overrepresentert i gruppen med uregistrerte fedre (89,3 %).

Utdanningsnivå er registrert som høyeste oppnådde utdanning i antall år per 31. desember 1998. I tråd med International Standard Classification of Education (ISCED) er høyest oppnådde utdanning tredelt: Høy utdanning (> 12 år), middels (10 – 12 år) og lav (< 10 år).

Statistiske metoder

Sammenhengene mellom foreldrenes utdanning og risiko for neonatal og postneonatal dødelighet er estimert ved absolutte og relative forskjeller, angitt som differansen og forholdet mellom dødelighetsratene. Tilskrivbar andel angir i hvilken grad dødeligheten ville ha blitt redusert hvis dødeligheten blant barn av mødre med lav og middels utdanning var lik dødeligheten blant barn av mødre med høyeste utdanning (6). Indeks for relativ ulikhet (IIR) er beregnet som oddsratio i en logistisk regresjon med kovariat andel med utdanning høyere eller lik seg selv (7). Dette målet angir den relative risiko mellom det laveste og høyeste nivå i utdanningshierarkiet. 95 % konfidensintervall er beregnet for alle mål på ulikhet.

Resultater

E-tabell 1 beskriver studiepopulasjonen. Foreldrenes utdanningsnivå har økt betraktelig. Andelen mødre i laveste utdanningsgruppe er mindre enn en tredel av hva den var i 1970-kohorten, mens mødre med mer enn 12 års utdanning er nesten fordoblet.

Tabell 1

Karakteristikk av studiepopulasjonen. Mors alder, paritet, pluralitet, sivilstand, mors og fars utdanning i antall år for alle levendefødte barn i Norge, 1967 – 98. Tre fødselskohorter: 1967 – 79, 1980 – 89, 1990 – 98, antall og prosent

Fødselsår	1967 – 79		1980 – 89		1990 – 98		Total
	N	%	N	%	N	%	N	%
Mors alder
< 20	74 301	9,7	30 632	6,0	17 092	3,4	122 025	6,9
20 – 34	632 857	83,0	440 950	86,6	430 935	85,3	1 504 742	84,7
> 34	55 558	7,3	37 844	7,4	57 195	11,3	150 597	8,5

Paritet
1	306 803	40,3	218 116	43,1	207 414	41,3	732 333	41,4
2+	454 954	59,7	288 264	56,9	294 541	58,7	1 037 759	58,6

Pluralitet
1	748 302	98,1	498 795	97,9	490 446	97,1	1 737 543	97,8
2+	14 414	1,9	10 631	2,1	14 776	2,9	39 821	2,2

Sivil stand
Gift¹	697 343	91,6	433 749	85,3	460 977	91,6	1 592 069	89,8
Ugift	64 120	8,4	74 697	14,7	42 499	8,4	181 316	10,2

Mors utdanning
< 10	209 110	27,4	64 344	12,6	40 586	8,0	314 040	17,7
10 – 12	411 397	53,9	300 913	59,1	302 461	59,9	1 014 771	57,1
13 – 16	130 691	17,1	129 977	25,5	141 483	28,0	402 151	22,6
> 16	11 518	1,5	14 192	2,8	20 692	4,1	46 402	2,6

Fars utdanning
Uregistrert far i MFR²	57 342	7,5	40 868	8,0	22 659	4,5	120 869	6,8
< 10	176 080	23,1	61 938	12,2	44 102	8,7	282 120	15,9
10 – 12	362 305	47,5	267 167	52,4	296 727	58,7	926 199	52,1
13 – 16	113 869	14,9	95 788	18,8	100 231	19,8	309 915	17,4
>16	53 093	7,0	43 665	8,6	41 503	8,2	138 261	7,8
Totalt	762 716	100,0	509 426	100,0	505 222	100,0	1 777 364	100,0
[i]

[i] ¹ Gifte og samboende

² Medisinsk fødselsregister

Risiko for neonatal død er redusert for alle variabler og kategorier i perioden 1967 – 98 (e-tab 2). Den neonatale dødeligheten er redusert mest for barn av mødre med lav utdanning. Reduksjonen i absolutt risiko er høyere blant barn av mødre med lav utdanning (6,2/1 000) enn blant barn av mødre med middels (4,9/1 000) og høy utdanning (3,5/1 000). Differansen i dødelighet i neonatalperioden, mellom barn av mødre med høy og lav utdanning er redusert fra 3,5/1 000 i 1970-kohorten til 0,9/1 000 i 1990-kohorten. Fars utdanning viser et tilsvarende mønster. Blant barn med fedre som ikke er registrert i Medisinsk fødselsregister, er dødelighetsraten høy i alle kohortene, med et fall i risiko på 2,6 fra 1970-kohorten til 1990-kohorten.

Tabell 2

Antall neonatalt døde og neonatale dødelighetsrater (per 1 000 levendefødte) etter mors alder, paritet, pluralitet, sivilstand, mors og fars utdanning. Tre fødselskohorter: 1967 – 79, 1980 – 89 og 1990 – 98

Fødselsår	1967 – 79		1980 – 89		1990 – 98		Total
	n	Rate	n	Rate	n	Rate	N	Rate
Mors alder
< 20	878	12,00	214	7,08	72	2,24	1 164	9,67
20 – 34	4 938	7,89	1 908	4,36	1 345	3,14	8 191	5,49
> 34	621	11,35	212	5,65	246	4,33	1 079	7,24

Paritet
1	2 850	9,40	1 029	4,75	711	3,44	4 590	6,32
2+	3 581	7,96	1 285	4,50	939	3,20	5 805	5,64

Pluralitet
1	5 660	7,65	2 062	4,17	1 376	2,82	9 098	5,28
2+	777	57,36	272	26,52	287	19,90	1 336	38,23

Sivil stand
Gift¹	5 598	8,12	1 875	4,36	1 492	3,25	8 965	5,68
Ugift	825	13,09	452	6,12	166	3,93	1 443	8,06

Mors utdanning
< 10	2 104	10,06	408	6,34	157	3,87	2 669	8,60
10 – 12	3 400	8,26	1 390	4,62	1 017	3,36	5 807	5,77
> 12	933	6,56	536	3,72	489	3,02	1 958	4,39

Fars utdanning
Uregistrert far i MFR²	758	13,46	353	8,76	243	10,87	1 354	11,38
< 10	1 671	9,61	290	4,72	156	3,56	2 117	7,59
10 – 12	2 904	8,11	1 202	4,54	860	2,91	4 966	5,41
>12	1 104	6,68	489	3,53	404	2,86	1 997	4,49
Totalt	6 437	8,54	2 334	4,62	1 663	3,31	10 434	5,92
[i]

[i] ¹ Gifte og samboende

² Medisinsk fødselsregister

Risiko for postneonatal død er redusert for alle variabler og kategorier fra 1970-kohorten til 1990-kohorten, men ratene er høyest i 1980-kohorten (e-tab 3). Reduksjonen i absolutt risiko for postneonatal død er lavere blant barn av lavt utdannede mødre (0,6/1 000) enn blant barn av mødre med middels (1,4/1 000) og høy utdanning (2,0/1 000). Differansen i dødelighet i postneonatalperioden, mellom barn av mødre med høy og lav utdanning er 0,7/1 000 i 1970-kohorten og har økt til 2,0/1 000 i 1990-kohorten. I gruppen der far ikke er registrert i Medisinsk fødselsregister, er det høy postneonatal dødelighet i alle kohortene, med et fall i risiko på bare 1,4/1 000 fra 1970 til 1990-årene.

Tabell 3

Antall postneonatalt døde og postneonatale dødelighetsrater (per 1 000 levendefødte) etter mors alder, paritet, pluralitet, sivilstand, mors og fars utdanning. Tre fødselskohorter: 1967 – 79, 1980 – 89 og 1990 – 98

Fødselsår	1967 – 79		1980 – 89		1990 – 98		Total
	n	Rate	N	Rate	N	Rate	N	Rate
Mors alder
< 20	304	4,16	181	5,99	58	3,42	543	4,51
20 – 34	1 954	3,12	1 525	3,49	668	1,56	4 147	2,78
> 34	206	3,76	104	2,77	83	1,46	393	2,64

Paritet
1	842	2,78	640	2,96	274	1,33	1 756	2,42
2+	1 619	3,60	1 164	4,07	529	1,81	3 312	3,22

Pluralitet
1	2 374	3,21	1 708	3,45	743	1,52	4 825	2,80
2+	90	6,64	102	9,94	66	4,58	258	6,75

Sivil stand
Gift¹	2 171	3,15	1 468	3,41	664	1,45	4 303	2,73
Ugift	288	4,57	336	4,55	142	3,37	766	4,28

Mors utdanning
< 10	748	3,58	328	5,10	121	2,98	1 197	3,86
10 – 12	1 301	3,16	1 081	3,59	531	1,76	2 913	2,90
> 12	415	2,92	401	2,78	157	0,97	973	2,18

Fars utdanning
Uregistrert far i MFR²	259	4,60	201	4,99	71	3,18	531	4,46
< 10	603	3,47	250	4,07	98	2,23	951	3,40
10 – 12	1 104	3,08	978	3,69	506	1,71	2 588	2,82
>12	498	3,01	381	2,75	134	0,95	1 013	2,28
Totalt	2 464	3,27	1 810	3,58	809	1,61	5 083	2,89
[i]

[i] ¹ Gifte og samboende

² Medisinsk fødselsregister

Tabell 4 viser den kombinerte effekten av mors og fars utdanning på risiko for neonatal og postneonatal død. Barn av foreldrepar der begge har mer enn 12 års utdanning utgjør referansegruppen. Barn med fedre som ikke er registrert i Medisinsk fødselsregister har høyere risiko både for neonatal og postneonatal død, uavhengig av mors utdanningslengde. Barn av foreldrepar der begge har lav utdanning har høyest risiko i hele perioden. Den relative risiko for postneonatal død i denne gruppen øker fra 1970-kohorten til 1990-kohorten (1970: 1,3 KI = 1,1 – 1,5, 1980: 1,8 KI = 1,4 – 2,3, 1990: 5,1 KI = 3,4 – 7,6).

Tabell 4

Neonatale og postneonatale dødelighetsrater (per 1 000 levendefødte) og relative risker (RR) med 95 % konfidensintervall (KI) etter foreldrenes utdanning. RR er beregnet i forhold til dødeligheten når både mor og far har høy utdanning. Alle levendefødte i Norge 1967 – 79, 1980 – 89, 1990 – 98

	Fars utdanning
	Uregistrert far i Medisinsk fødselsregister			< 10			10 – 12			> 12
Mors utdanning	Rate	RR	95 % KI	Rate	RR	95 % KI	Rate	RR	95 % KI	Rate	RR	95 % KI
Neonatal dødelighet
1970
< 10	15,70	2,57	2,23 – 2,97	10,04	1,64	1,47 – 1,84	9,22	1,51	1,35 – 1,69	8,04	1,32	1,07 – 1,62
10 – 12	12,86	2,11	1,85 – 2,40	9,01	1,48	1,32 – 1,65	7,76	1,27	1,15 – 1,40	6,92	1,13	1,00 – 1,28
> 12	7,66	1,25	0,94 – 1,68	8,70	1,43	1,11 – 1,83	6,85	1,12	0,97 – 1,29	6,10	Referanse

1980
< 10	9,02	2,67	2,08 – 3,43	6,04	1,79	1,42 – 2,25	5,86	1,73	1,45 – 2,08	6,02	1,78	1,22 – 2,61
10 – 12	8,40	2,49	2,08 – 2,97	4,41	1,30	1,08 – 1,57	4,45	1,32	1,15 – 1,51	3,48	1,03	0,85 – 1,24
> 12	9,09	2,69	2,02 – 3,57	2,92	0,86	0,53 – 1,41	3,70	1,10	0,91 – 1,32	3,38	Referanse

1990
< 10	8,79	3,08	2,10 – 4,52	4,77	1,67	1,19 – 2,36	3,07	1,08	0,84 – 1,38	3,14	1,10	0,59 – 2,07
10 – 12	11,09	3,89	3,20 – 4,73	3,51	1,23	0,98 – 1,54	2,92	1,02	0,88 – 1,18	2,83	0,99	0,80 – 1,22
> 12	10,93	3,83	2,84 – 5,17	1,80	0,63	0,33 – 1,23	2,75	0,96	0,79 – 1,17	2,85	Referanse

Postneonatal dødelighet
1970
< 10	4,60	1,61	1,26 – 2,05	3,70	1,29	1,09 – 1,53	3,35	1,17	0,99 – 1,39	2,98	1,04	0,74 – 1,46
10 – 12	4,46	1,56	1,27 – 1,92	3,26	1,14	0,96 – 1,36	2,95	1,03	0,89 – 1,20	3,12	1,09	0,91 – 1,31
>12	4,53	1,58	1,08 – 2,33	2,27	0,79	0,49 – 1,28	2,90	1,01	0,82 – 1,25	2,86	Referanse

1980
< 10	6,36	2,44	1,82 – 3,28	4,58	1,76	1,35 – 2,29	5,01	1,92	1,58 – 2,35	5,19	1,99	1,32 – 3,02
10 – 12	4,66	1,79	1,43 – 2,24	4,19	1,61	1,31 – 1,96	3,56	1,37	1,17 – 1,59	2,71	1,04	0,84 – 1,29
> 12	3,99	1,53	1,01 – 2,32	1,55	0,59	0,30 – 1,16	3,08	1,18	0,96 – 1,46	2,60	Referanse

1990
< 10	5,76	6,64	4,02 – 10,96	4,39	5,06	3,38 – 7,56	2,24	2,58	1,84 – 3,62	2,83	3,26	1,64 – 6,50
10 – 12	3,13	3,61	2,51 – 5,19	1,82	2,10	1,49 – 2,95	1,83	2,11	1,65 – 2,69	0,97	1,12	0,78 – 1,61
> 12	1,29	1,48	0,65 – 3,40	1,40	1,62	0,75 – 3,51	1,06	1,22	0,88 – 1,70	0,87	Referanse

I tabell 5 ser vi at både absolutte og relative mål for ulikhet viser fallende utdanningsforskjeller i neonatal dødelighet, og økte utdanningsforskjeller i postneonatal dødelighet over tid. Den tilskrivbare andelen for neonatal dødelighet er falt fra 22,3 i 1970-kohorten til 8,4 i 1990-kohorten, mens den har økt fra 9,7 i 1970-kohorten til 39,5 i 1990-kohorten for postneonatal dødelighet (rad fire). For neonatal død viser indeks for relativ ulikhet (rad fem) for mors utdanning laveste verdi i 1990-kohorten, 1,32 (95 % KI = 1,09 – 1,69). I 1980-kohorten er denne indeksen høyest, med en verdi på 1,91 (1,62 – 2,25) og i 1970-kohorten 1,72 (1,56 – 1,89). For postneonatal død er indeks for relativ ulikhet for mors utdanning 1,31 (1,13 – 1,53) i 1970-kohorten, 2,10 (1,74 – 2,53) for 1980-kohorten og 4,00 (2,98 – 5,36) for 1990-kohorten.

Tabell 5

Ulike estimater for utdanningsforskjeller i neonatal og postneonatal dødelighet. Alle levendefødte i Norge 1967 – 79, 1980 – 89, 1990 – 98

	Neonatal dødelighet			Postneonatal dødelighet
	1967 – 79	1980 – 89	1990 – 98	1967 – 79	1980 – 89	1990 – 98
Risikodifferanser¹	3,50	2,62	0,85	0,66	2,32	2,01
95 % KI	2,90 – 4,10	1,93 – 3,31	0,19 – 1,51	0,28 – 1,04	1,70 – 2,93	1,46 – 2,57

Relativ risiko²	1,54	1,71	1,28	1,23	1,84	3,09
95 % KI	1,42 – 1,66	1,50 – 1,94	1,07 – 1,53	1,09 – 1,38	1,58 – 2,12	2,43 – 3,91

Relativ risiko³	1,64	1,79	1,67	1,29	1,76	5,06
95 % KI	1,47 – 1,84	1,42 – 2,25	1,19 – 2,36	1,09 – 1,53	1,35 – 2,29	3,38 – 7,56

Tilskrivbar andel⁴	22,3	18,9	8,4	9,7	21,7	39,5
95 % KI	17,6 – 27,0	12,9 – 24,9	1,6 – 15,2	1,8 – 17,8	14,9 – 28,5	31,0 – 48,0

Indeks for relativ ulikhet⁵	1,72	1,91	1,32	1,31	2,10	4,00
95 % KI	1,56 – 1,89	1,62 – 2,25	1,09 – 1,60	1,13 – 1,53	1,74 – 2,53	2,98 – 5,36
[i]

[i] ¹ Risikodifferanser (per 1000 levendefødte) mellom mødre med lav og høy utdanning (tab 2 og tab 3)

² Relativ risiko for dødelighet for mødre med lav utdanning i forhold til mødre med høy utdanning

³ Relativ risiko for dødelighet, for foreldre der begge har lav utdanning i forhold til foreldre der begge har høy utdanning (tab 4)

⁴ Tilskrivbar andel i prosent for mødre med lav og middels utdanning

⁵ Indeks for relativ ulikhet mellom mødre med lav og høy utdanning

Diskusjon

Risikoen for spedbarnsdød er vesentlig redusert i alle sosioøkonomiske grupper fra 1967 til 1998. Det er likevel en negativ sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og dødelighet i hele perioden. De forskjellige ulikhetsmålene viser samme mønster; en markant reduksjon i sosiale forskjeller for neonatal dødelighet, og en økt negativ sammenheng i sosioøkonomiske forskjeller i postneonatal dødelighet. Barn med uregistrerte fedre i Medisinsk fødselsregister har hatt svært lav reduksjon i risiko for spedbarnsdød over tid, og dødeligheten er høy uavhengig av mors utdanningsnivå.

Datasettets omfang og kvalitet er en styrke i undersøkelsen. Det inneholder medisinske og sosioøkonomiske opplysninger om alle levendefødte barn i Norge i perioden 1967 – 98. Data om spedbarnsdød i Medisinsk fødselsregister og utdanningsdata fra Statistisk sentralbyrå er registrert på en konsistent måte over tid (8) – (9). Foreldrenes utdanningsnivå er målt som høyeste oppnådde utdanning innen utgangen av 1998 (10). Utdanningsnivå til foreldre under 20 år i de seneste årgangene kan være underestimert, men dette gjelder en liten andel av foreldrene.

Studier viser at ulike røykevaner er en viktig årsak til sosioøkonomiske forskjeller i spedbarnsdødelighet (11). Forekomsten av daglig røyking er fallende blant kvinner med høy utdanning, mens den er mer eller mindre konstant blant de med lav utdanning (12). Vi har ikke opplysninger om røyking i denne studien og vet ikke om og eventuelt i hvilken grad økt sosial ulikhet i røykevaner forklarer våre resultater.

Utdanning er korrelert med inntekt og yrke, og blir ofte benyttet som et enkelt mål for sosioøkonomisk status (13). Den relative betydningen av utdanning i forhold til andre sosioøkonomiske indikatorer har imidlertid endret seg i studieperioden (14, 15).

De ulike statistiske målene som er benyttet i analysene, utfyller hverandre (16). De viser det samme mønsteret og indikerer at de sosiale forskjellene i neonatal dødelighet var høyere i 1980-kohorten enn i 1970- og 1990-kohortene, og at de sosiale forskjellene i postneonatal dødelighet har økt i perioden. Det er rimelig å tro at den lille gruppen med lav utdanning i 1990-kohorten omfatter mer sosialt marginaliserte individer enn den store gruppen med lav utdanning i 1970-kohorten.

Den sosiale ulikheten er liten for dødelighet i første levemåned. Dette kan bety at helsetjenestene som tilbys i forbindelse med svangerskap og fødsel virker likt eller sosialt utjevnende. Det er påvist sosial ulikhet i spedbarnsdødelighet i alle nordiske land, men mønsteret varierer mellom landene (17). En svensk studie viser at det ikke alltid er lavest spedbarnsdødelighet blant barn av foreldre i høyeste utdanningsgruppe (3). En dansk studie avslører økt sosial ulikhet i spedbarnsdødelighet i perioden 1982 – 92. Reduksjonen i dødelighet var først og fremst blant barn av mødre med høy utdanning, mens barn av mødre med lav utdanning hadde økt spedbarnsdødelighet (4). En finsk studie fant at andelen perinatalt døde økte spesielt i de høyeste sosioøkonomiske gruppene (5). Resultatene fra vår undersøkelse bekrefter imidlertid ikke funnene om at mødre med høy utdanning har økt risiko for å oppleve spedbarnsdød, heller ikke fant vi en økt risiko over tid for de med lav utdanning, som i Danmark. Det er behov for longitudinelle og komparative studier mellom de nordiske landene, studier med de samme inklusjonskriterier, like definisjoner av spedbarnsdød og sammenliknbare variabler.

Redusert sosial ulikhet i helse er et hovedmål for norsk helsepolitikk (18). Generelt har samfunnsendringene i form av større materiell velstand, nye arbeidsmiljøer og økt utdanning brakt med seg synkende dødelighet i alle sosiale lag. Men de relative forskjellene er ikke redusert, kanskje heller økende (14, 19). De spesifikke årsakene til sosial ulikhet gjenstår å identifisere.

Denne artikkel bygger på en undersøkelse publisert i International Journal of Epidemiology (19)

Oppgitte interessekonflikter: Ingen

Litteratur

1.
Statistisk Årbok. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2003.
2.
Arntzen A, Moum T, Magnus P et al. The association between maternal education and postneonatal mortality. Trends in Norway, 1968 – 1991. Int J Epidemiol 1996; 25: 578 – 84.
3.
Haglund B, Cnattingius S, Nordstöm ML. Social differences in late fetal death and infant mortality in Sweden 1985 – 1986. Paediat Perinat Epidemiol 1993; 7: 33 – 44.
4.
Olsen O, Madsen M. Effects of maternal education on infant mortality and stillbirths in Denmark. Scand J Public Health 1999; 27: 128 – 36.
5.
Gissler M, Meriläinen J, Vuori E. Register-based monitoring shows decreasing socioeconomic differences in Finnish perinatal health. J Epidemiol Community Health 2003; 82: 257 – 68.
6.
Rothmann KJ, Greenland S. Modern Epidemiology. Philadelphia PA: Lippincott-Raven Publishers, 1998: 295 – 7.
7.
SPSS. SPSS base system reference guide. Release 6.1. Chicago, Il: SPSS, 1994.
8.
Fødsler i Norge gjennom 30 år (1967 – 1996). Bergen: Medisinsk fødselsregister, 1997.
9.
Dahlheim E. Innvandrere og utdanning. Med mer utdanning i bagasjen. Samfunnspeilet 2001; 2: 48 – 54. Oslo: Statistics Norway, 2001.
10.
Kunst AE, Bos V, Mackenback JP. Guidelines on monitoring socio-economic inequalities in health in European countries. Rotterdam: Erasmus University, 2001.
11.
Woolbright LA. The effect of maternal smoking on infant health. Popul Res Policy Rev 1994; 13: 327 – 39.
12.
Eriksson KM, Haug K, Salvesen KÅ et al. Smoking habits among pregnant women in Norway 1994 – 1995. Acta Obstet Gynecol Scand 1998; 77: 159 – 64.
13.
Davey Smith G, Hart C, Hole D et al. Education and occupational social class: which is the more important indicator of mortality risks? J Epidemiol Community Health 1998; 52: 153 – 60.
14.
Elstad JI. Helse i Norge ved årtusenskiftet. I: Frønes I, red. Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2003.
15.
Hoffman S, Hatch MC. Stress, social support and pregnancy outcome: a reassessment based on recent research. Paediatr Perinat Epidemiol 1996; 10: 380 – 405.
16.
Mackenbach JP, Kunst AE. Measuring the magnitude of socio-economic inequalities in health: An overview of available measures illustrated with two examples from Europe. Soc Sci Med 1997; 44: 757 – 71.
17.
Cnattingius S, Haglund B. Socio-economic factors and feto-infant mortality. Scand J Soc Med 1992; 20: 11 – 3.
18.
St.meld. nr.16 (2002 – 2003) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken.
19.
Arntzen A, Samuelsen SO, Bakketeig LS et al. Socioeconomic status and risk of infant death. A population-based study of trends in Norway, 1967 – 1998. Int J Epidemiol 2004; 33: 279 – 88.

Publisert: 18. november 2004

Utgave 22, 18. november 2004

Tidsskr Nor Lægeforen 18. november 2004

124

:

2904-6

Publisert: 18. november 2004

Utgave 22, 18. november 2004

Tidsskr Nor Lægeforen 2004

124

:

2904-6

PDF

Skriv ut

Foreldres utdanning og spedbarnsdødelighet 1967 – 98

Bakgrunn.

Materiale og metode.

Resultater.

Fortolkning.

Background.

Methods.

Results.

Interpretation.

Materiale og metode

Studiepopulasjon

Variabler

Statistiske metoder

Resultater

Tabell 1

Tabell 2

Tabell 3

Tabell 4

Tabell 5

Diskusjon

Anbefalte artikler