Diskusjon
I denne spørreundersøkelsen blant fastleger i Troms og Finnmark svarte omtrent en tredel at telefontreffetid hos spesialist og skriftlige retningslinjer for henvisning av pasienter med hodepine var de tiltak som kunne bedre tilbudet til denne pasientgruppen. Bare et fåtall (13 %) av legene mente at kontakt via elektronisk post burde gis høyeste prioritet. Dette er et uventet funn tatt i betraktning av datautstyr har vært i bruk ved legekontorene i flere år. I tillegg har det i de senere år vært satset på helsenett og telemedisinske løsninger, spesielt i Nord-Norge. Undersøkelsen gir ikke svar på hvorfor legene likevel etterspør gamle løsninger, men det er grunn til å merke seg resultatene. Hospitering ved sykehusavdeling var også et tiltak som legene prioriterte lavt. Dersom hospitering hadde gitt formell merittering i likhet med godkjente kurs, ville kanskje en slik ordning vært mer populær.
Et mindretall av legene (10 %) mente at bedre prioritering av innkomne søknader vil gi et bedre pasienttilbud. En forutsetning for å prioritere riktig, er at kvaliteten på søknadene er god. I en tidligere undersøkelse, fant vi at opplysninger i søknadene til nevrologisk poliklinikk om foretatt klinisk nevrologisk undersøkelse var utført i omtrent halvparten av tilfellene (3, 4). Denne undersøkelsen viste at pasienter med symptomer fra muskel- og skjelettsystemet hadde fått utført slik undersøkelse i større grad enn for eksempel pasienter med anfallssymptomer (3, 4). I en liknende undersøkelse ved Revmatologisk avdeling, fant Gran & Nordvåg at søknader som blant annet inneholdt opplysninger om positive kliniske funn, fikk en høyere prioritet (5). I en britisk undersøkelse mente nevrologene at nesten en firedel av søknadene var unødvendige (6). Denne undersøkelsen viste også at opplysning om klinisk nevrologisk undersøkelse var en nødvendig forutsetning for å prioritere riktig (6). Gode kliniske opplysninger i søknaden vil bidra til å motvirke at ikke-medisinske forhold påvirker ventetiden negativt.
I en nylig publisert studie fant vi at pasienter som hadde purret på time hadde en gjennomsnittlig ventetid på 17 uker, mens de som ikke purret, ventet i 22 uker (7). Det var ingen forskjell i opplysninger om alvorlighetsgrad mellom de to gruppene vurdert på bakgrunn av søknadene. Strengere behandling av innkomne søknader eller bedre informasjon til primærlegene om hvilke behandlingstilbud avdelingen kan tilby befolkningen, er likevel ikke tilstrekkelig. En hovedårsak til at primærlegene var misfornøyd med Nevrologisk avdeling var lang ventetid. Dette problemet må selvsagt løses før man går i gang med å utvide tilbudet til andre pasientgrupper.
Blant sentrale nevrologiske sykdomsgrupper mente primærlegene at Nevrologisk avdeling burde prioritere å gi pasienter med degenerative hjernesykdommer (ca. en tredel), slagsykdommer (ca. en firedel) og sykdommer eller plager relatert til virvelsøylen eller ekstremitetene (en firedel) et bedre tilbud enn i dag. Utredning og behandling av pasienter med demens har tradisjonelt vært utført ved psykiatriske og geriatriske avdelinger. At fastlegene ønsker at Nevrologisk avdeling skal prioritere demenssykdommer høyere, er i samsvar med generalplanen for nevrologi utgitt av Norsk nevrologisk forening. Her fremgår det at pga. økt krav til diagnostisk utredning, bør denne pasientgruppen tilhøre nevrologisk avdeling (8). Ifølge den samme generalplanen er det også en målsetting at alle slagpasienter bør behandles av nevrolog i egen slagenhet.