Hva ønsker primærlegene av nevrologisk avdeling?

Om helsetjenesten
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Nevrologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge har gjennom de senere år arbeidet målrettet for å bedre tilbudet til befolkningen i de to nordligste fylkene. Som ledd i dette arbeidet, ønsket vi å undersøke hvilke tiltak og hvilke pasientgrupper fastlegene mente avdelingen burde prioritere.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Et spørreskjema ble sendt ut til alle primærleger i Troms og Finnmark. Legene ble bedt om å prioritere mellom ulike tiltak for å bedre tilbudet til de nevrologiske pasientene.

    Resultater.

    Resultater.

    I alt 177 av 269 primærleger som fikk tilsendt spørreskjemaet, returnerte det (66 %). Telefontreffetid og skriftlige retningslinjer ble prioritert høyest blant tiltak for å bedre tilbudet til pasienter med hodepine. Pasienter med degenerative hjernesykdommer som demens og Parkinsons sykdom var den gruppen flest primærleger mente avdelingen burde gi et bedre tilbud.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Tiltak som fører til bedret kommunikasjon mellom primærleger og spesialister kan vurderes for å bedre tilbudet til pasienter med hodepine. I den videre planleggingen er det viktig å ta hensyn til behovet for å forbedre tilbudet til store pasientgrupper som dem med demens, Parkinsons sykdom og sykdom eller plager i virvelsøylen og ekstremitetene.

    Abstract

    Background.

    In the only department of neurology for the two northernmost counties of Norway, activities are organised to minimize waiting time for examination. In order to improve provision of services, we asked general practitioners (GPs) for advice in a questionnaire survey.

    Material and methods.

    A postal questionnaire was sent to all general practitioners in the two northernmost counties of Norway. They were asked to suggest order of priority that might improve care for patients referred for headache and point out patient groups who need better services.

    Results.

    A total of 177 out of 269 GPs returned the questionnaire (66 %). The highest rated suggested activities were telephone meetings with a specialist and written information with criteria for the selection of patients who need a specialist consultation for headache. Responders were of the opinion that higher priority should be given to primary degenerative disorders of the brain such as Parkinson’s disease and dementia disorders.

    Interpretation.

    The study showed that better communication between specialists and GPs may improve services for those with headache. Increased knowledge about groups of patients who need improved care could be achieved by asking GPs working in the community for advice.

    Artikkel

    Pasientrettighetsloven med fritt sykehusvalg (1) og fastlegeavtalen (2) innebærer økte rettigheter for pasientene, men er samtidig en utfordring for helsevesenet. Blant annet må sykehusene holde ventelistene nede samtidig som kvaliteten på tjenestene må opprettholdes eller forbedres.

    Nevrologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge behandler for en stor del pasienter henvist med kroniske sykdommer eller plager. De vanligste henvisningsårsakene er hodepine, svimmelhet, nakkesmerter og anfall, mens Parkinsons sykdom, demens og multippel sklerose utgjør en mindre andel (3). Det er derfor konkurranse om timene mellom pasienter som har plager som ikke er forårsaket av underliggende nevrologisk sykdom, og pasienter som har alvorlig sykdom. Man kan derfor ikke utelukkende bruke ventetid og antall konsultasjoner som mål på kvaliteten.

    I denne undersøkelsen ønsket vi å undersøke nærmere hvilke tiltak Nevrologisk avdeling bør prioritere for å bedre tilbudet til pasienter henvist fra primærhelsetjenesten.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Nevrologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge og spesialistpoliklinikken ved Harstad sykehus er de eneste avdelingene som er bemannet med nevrolog i de to nordligste fylkene. Det er ingen nevrologer utenfor sykehus.

    Vi sendte våren 2002 et spørreskjema til alle de 269 primærlegene i Troms og Finnmark. Spørsmålene ble utarbeidet i samarbeid mellom to nevrologer (CA og SIB) og to fastleger i Tromsø som også er prosjektmedarbeidere (PCG og MH). Siden hodepine er en hyppig årsak til konsultasjon både i allmennpraksis og blant henviste pasienter til en nevrologisk spesialistpraksis, ønsket vi spesielt å evaluere ulike forbedringstiltak til denne pasientgruppen.

    Primærlegene ble bedt om å rangere seks alternative forslag til hva Nevrologisk avdeling burde gjøre for å bedre tilbudet til pasienter med hodepine (tab 1), og hvilke andre pasientgrupper som burde få et bedre tilbud (tab 2). I tillegg registrerte vi legens kjønn, hvorvidt legen var fastlege eller ikke, antall pasienter tilknyttet fastlegeordningen og om legene behandlet pasienter med hodepine.

    Tabell 1  

    Rangering av tiltak fra 1 (høyeste prioritet) til 6 (laveste prioritet) som primærleger i Troms og Finnmark mente Nevrologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge bør gjøre for å bedre tilbudet til pasienter med hodepine

    Prioritert rekkefølge (%)

    Tiltak

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    Median (kvartiler)

    Telefontreffetid for primærlegene

    39

    18,5

    17

    11

    8

    6,5

    2 (1 – 4)

    Skriftlige retningslinjer med anbe faling om henvisning

    30

    23

    23

    10

    10

    4

    2 (1 – 3)

    Avholde kurs om hodepine

    13

    19

    22,5

    19

    17,5

    9

    3 (2 – 5)

    Kontakt via elektronisk post

    13

    16

    11

    23

    9

    28

    4 (2 – 6)

    Bedre prioritering av henvisninger

    10

    16

    14

    14

    27

    19

    5 (2 – 6)

    Hospitering for primærleger  ved avdelingen

    4

    12

    13

    19

    22

    30

    5 (3 – 6)

    Tabell 2  

    Rangering av pasientgrupper fra 1 (høyeste prioritet) til 6 (laveste prioritet) som primærlegene i Troms og Finnmark mente burde få et bedre tilbud ved Nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge

    Prioritert rekkefølge (%)

    Sykdomsgrupper

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    Median (kvartiler)

    Degenerative hjernesykdommer¹

    32

    23

    19

    9

    7

    8

    2 (1 – 4)

    Slagsykdommer

    27

    19

    16

    12

    7

    19

    3 (1 – 5)

    Virvelsøyle/ekstremiteter²

    25

    13

    14,5

    15

    11

    21,5

    3 (1 – 5)

    Perifere nerver/muskulatur

    17

    21

    20

    19

    15

    8

    3 (2 – 4)

    Epilepsi

    8

    15

    16

    18

    26

    17

    4 (3 – 5)

    Multippel sklerose

    7

    15

    11

    21

    27

    19

    4 (3 – 5)

    [i]

    [i] 1  Degenerative hjernesykdommer som demens og Parkinsons sykdom

    ²  Sykdommer og plager relatert til virvelsøyle og ekstremiteter

    Til Slutt Ønsket Vi Å Vite Om Primærlegene I Troms Og Finnmark Var Fornøyd Med Tilbudet Fra Nevrologisk Avdeling, (Svarkategori Ja Og Nei).

    Resultater

    Resultater

    Etter én purring returnerte 177 av 269 primærleger spørreskjemaet (66 %). Av disse var 120 menn (68 %), 55 kvinner (31 %) og to ikke opplyst. 68 av legene jobbet i Finnmark (25 % av det totale antallet), mens 109 jobbet i Troms fylke (75 %). I alt 146 hadde stilling som fastlege (82 %), mens 24 hadde annen stilling (14 %) (sju svarte ikke).

    Telefontreffetid og skriftlige retningslinjer var de høyest prioriterte tiltak primærlegene mente at Nevrologisk avdeling burde iverksette for å bedre tilbudet til pasienter med hodepine (tab 1). Bare fem (4 %) av dem som svarte, mente at hospitering ved avdelingen var det beste tiltaket. Pasienter med degenerative sentralnervøse sykdommer som demens og Parkinsons sykdom, slagsykdommer og sykdommer/plager relatert til virvelsøyle og ekstremiteter ble rangert høyest blant de pasientgruppene primærlegene mente burde få et bedre tilbud i landsdelen (tab 2).

    I alt 100 svarte at de var fornøyd med tilbudet fra Nevrologisk avdeling (56 %), mens 60 (34 %) ikke var fornøyd (17 svarte ikke). Uoppfordret rapporterte 65 (37 %) at lang ventetid var årsaken til at de ikke var fornøyd med tilbudet.

    Diskusjon

    Diskusjon

    I denne spørreundersøkelsen blant fastleger i Troms og Finnmark svarte omtrent en tredel at telefontreffetid hos spesialist og skriftlige retningslinjer for henvisning av pasienter med hodepine var de tiltak som kunne bedre tilbudet til denne pasientgruppen. Bare et fåtall (13 %) av legene mente at kontakt via elektronisk post burde gis høyeste prioritet. Dette er et uventet funn tatt i betraktning av datautstyr har vært i bruk ved legekontorene i flere år. I tillegg har det i de senere år vært satset på helsenett og telemedisinske løsninger, spesielt i Nord-Norge. Undersøkelsen gir ikke svar på hvorfor legene likevel etterspør gamle løsninger, men det er grunn til å merke seg resultatene. Hospitering ved sykehusavdeling var også et tiltak som legene prioriterte lavt. Dersom hospitering hadde gitt formell merittering i likhet med godkjente kurs, ville kanskje en slik ordning vært mer populær.

    Et mindretall av legene (10 %) mente at bedre prioritering av innkomne søknader vil gi et bedre pasienttilbud. En forutsetning for å prioritere riktig, er at kvaliteten på søknadene er god. I en tidligere undersøkelse, fant vi at opplysninger i søknadene til nevrologisk poliklinikk om foretatt klinisk nevrologisk undersøkelse var utført i omtrent halvparten av tilfellene (3, 4). Denne undersøkelsen viste at pasienter med symptomer fra muskel- og skjelettsystemet hadde fått utført slik undersøkelse i større grad enn for eksempel pasienter med anfallssymptomer (3, 4). I en liknende undersøkelse ved Revmatologisk avdeling, fant Gran & Nordvåg at søknader som blant annet inneholdt opplysninger om positive kliniske funn, fikk en høyere prioritet (5). I en britisk undersøkelse mente nevrologene at nesten en firedel av søknadene var unødvendige (6). Denne undersøkelsen viste også at opplysning om klinisk nevrologisk undersøkelse var en nødvendig forutsetning for å prioritere riktig (6). Gode kliniske opplysninger i søknaden vil bidra til å motvirke at ikke-medisinske forhold påvirker ventetiden negativt.

    I en nylig publisert studie fant vi at pasienter som hadde purret på time hadde en gjennomsnittlig ventetid på 17 uker, mens de som ikke purret, ventet i 22 uker (7). Det var ingen forskjell i opplysninger om alvorlighetsgrad mellom de to gruppene vurdert på bakgrunn av søknadene. Strengere behandling av innkomne søknader eller bedre informasjon til primærlegene om hvilke behandlingstilbud avdelingen kan tilby befolkningen, er likevel ikke tilstrekkelig. En hovedårsak til at primærlegene var misfornøyd med Nevrologisk avdeling var lang ventetid. Dette problemet må selvsagt løses før man går i gang med å utvide tilbudet til andre pasientgrupper.

    Blant sentrale nevrologiske sykdomsgrupper mente primærlegene at Nevrologisk avdeling burde prioritere å gi pasienter med degenerative hjernesykdommer (ca. en tredel), slagsykdommer (ca. en firedel) og sykdommer eller plager relatert til virvelsøylen eller ekstremitetene (en firedel) et bedre tilbud enn i dag. Utredning og behandling av pasienter med demens har tradisjonelt vært utført ved psykiatriske og geriatriske avdelinger. At fastlegene ønsker at Nevrologisk avdeling skal prioritere demenssykdommer høyere, er i samsvar med generalplanen for nevrologi utgitt av Norsk nevrologisk forening. Her fremgår det at pga. økt krav til diagnostisk utredning, bør denne pasientgruppen tilhøre nevrologisk avdeling (8). Ifølge den samme generalplanen er det også en målsetting at alle slagpasienter bør behandles av nevrolog i egen slagenhet.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Kunnskapen om prioritering av nevrologiske sykdommer er begrenset, og det er publisert lite forskning på området.

    Undersøkelsen viser at omtrent en tredel av primærlegene er misfornøyd med tilbudet ved Nevrologisk avdeling, spesielt fordi ventetiden er for lang.

    Dette problemet må ses i sammenheng med behovet for å bedre tilbudet til spesielle pasientgrupper som pasienter med Parkinsons sykdom eller pasienter med sykdom eller plager fra virvelsøylen og ekstremitetene.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media