Røyking i videregående skoler

Aktuelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn

    Bakgrunn

    . Utdanningsministeren og helseministeren har oppfordret fylkeskommunene til å bruke sin styringsrett for å gjøre videregående skole røykfri. Formålet med studien var å måle eventuelle endringer i andelen røykfrie skolegårder fra 1998 til 2003, kartlegge antall skoler med planer for en snarlig innføring av røykfrie skolegårder, avdekke problemer ved implementering og sammenlikne tobakksatferd på skoler med ulikt regelverk.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    . Rektor ved alle videregående skoler i Norge ble telefonintervjuet i 1998 og 2003.

    Resultater

    Resultater

    . Ved 71 % av skolene fikk elevene lov til å røyke på skolens område i 2003, en reduksjon fra 91 % i 1998. Tre fylker hadde i perioden pålagt skolene regler for røykfri skolegård. Skolene i disse fylkene hadde i høy grad innført røykfrihet, og det var dette som var årsak til reduksjonen. I de øvrige fylkene var endringene små, og et stort flertall hadde heller ingen planer om umiddelbar innføring av røykfrihet. Åtte av ti rektorer ønsket at myndighetene, og ikke skolene selv, skulle bestemme reglene for røyking.

    Fortolkning

    Fortolkning

    . Regelpålegg fra fylkesmyndighetene ser ut til å være et nødvendig, vellykket og velkomment tiltak for å innføre røykfrihet i videregående skoler.

    Abstract

    Background.

    The ministers of education and health have called upon county councils to use their right of ownership to make upper secondary schools smoke-free. The aim of this study was to ascertain changes in the proportion of smoke-free school grounds occurring between 1998 and 2003, to ascertain the number of schools that are planning a ban on smoking on school grounds in the immediate future, to ascertain difficulties of implementation and to compare smoking intensity among students and teachers at schools with different regulatory environments.

    Material and methods.

    All headmasters of upper secondary schools in Norway were interviewed over the telephone in 1998 and in 2003.

    Results.

    Students were allowed to smoke on school grounds in 71 % of the schools in 2003 as against 91 % in 1998. Three counties had issued regulations for smoke-free schools during the period. Most schools in these counties had implemented a smoke-free regime; this was the real reason for the national drop. Little change had taken place in schools in the rest of Norway. A majority of the headmasters did not plan to introduce a smoke-free regime on their own. Eight out of ten wanted the political authorities rather than the schools to act as the regulatory body on smoking.

    Interpretation.

    Regulations issued by the county authorities appear to be a necessary, successful and welcome means of implementing a smoke-free environment in upper secondary schools.

    Artikkel

    Den første kartlegging av røykerestriksjoner i videregående skole ble utført etter oppdrag fra Statens tobakksskaderåd i 1998 (1). Det ble observert svært ulik praksis med hensyn til restriksjoner på røyking, men i gjennomsnitt praktiserte færre enn 10 % et forbud på skolens uteområde. Ved 35 % av skolene rapporterte rektorene at elever og lærere til daglig røykte sammen i skolegården. Erfaringene fra andre land gav grunn til å anbefale at strengere restriksjoner i videregående skole burde inkluderes i en strategi for å redusere omfanget av røyking blant eldre tenåringer.

    I Nasjonal strategiplan for det tobakksskadeforebyggende arbeidet 1999 – 2003 fremsatte Sosial- og helsedepartementet røykfrie skoler som et eget satsingsområde (2). Det ble vist til at skolene kunne bruke sin styringsrett til å innføre røykfrie skolegårder. Saken fikk styrket aktualitet i mai 2002, da utdanningsministeren og helseministeren i et felles rundskriv oppfordret fylkeskommunene til å bruke sitt eierskap for å gjøre skolegårdene røykfrie. Ministrene anbefalte at hver skole skulle lage handlingsplaner for røykfrihet og samtidig opprette et tilbud om røykeslutt for elever og lærere. Helseministeren hadde tidligere samme år lansert sin ambisjon om å halvere ungdomsrøykingen i løpet av fem år. Samtidig signaliserte han at «alle virkemidler som myndighetene rådde over skulle brukes for å oppnå et best mulig resultat» (3).

    I løpet av skoleåret 2002/03 fulgte Hordaland, Nordland og Sør-Trøndelag oppfordringen fra ministrene, og sendte ut pålegg om røykfrie skolegårder i videregående skole. Det ble signalisert at flere fylker ville gjøre det samme i løpet av påfølgende skoleår.

    I stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge har Regjeringen uttrykt et ønske om at Sosial- og helsedirektoratet skal foreta en kartlegging av hvor mange videregående skoler som har innført røykfrie skolegårder eller utviklet handlingsplaner for dette. Ifølge meldingen vil Regjeringen, avhengig av resultat, kreve at skolene skal ha egne handlingsplaner for røykfrihet og vurdere å regelfeste et generelt røykeforbud (4).

    Problemstillinger

    Problemstillinger

    På denne bakgrunn har problemstillingene for vår undersøkelse for det første vært å avdekke eventuelle endringer i andel røykfrie skolegårder fra 1998 til 2003, samt kartlegge hvor mange rektorer som i 2003 hadde lagt planer for en snarlig innføring av røykfrie skolegårder. Videre ønsket vi å finne ut om ledelsen ved skoler i Hordaland, Nordland og Sør-Trøndelag hadde etterlevd fylkeskommunens pålegg om røykfrie skolegårder og hvor vanskelig implementeringen eventuelt hadde vært. Til slutt ønsket vi å foreta en sammenlikning av tobakksatferden ved skoler i de tre ovennevnte fylkene med skoler i resten av landet.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Populasjon for undersøkelsen var alle videregående skoler i Norge, unntatt spesialskoler og skoler med kun voksenopplæring. I desember 1998 ble totalt 487 skoler forsøkt ringt opp inntil fem ganger, mens 466 ble kontaktet i april 2003. Opplysningene ble innhentet per telefon av markedsanalysebyrået MMI/4 Fakta på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Rektor – eller i hans sted rådgiver – svarte på vegne av skolen. Gjennomsnittslengde på intervjuet i 2003 var åtte minutter.

    Regler for røyking

    Regler for røyking

    Regler for røyking ved skolen ble kartlagt ved å spørre: «Hvilken ordning for røyking finnes ved din skole for henholdsvis lærere og elever?» Variabelen hadde seks responskategorier, men ble under analysen dikotomisert med verdiene «tillatt å røyke på skolens uteområde» og «ikke tillatt å røyke på skolens område». Rektorer ved skoler der det ikke var røykeforbud på skolens område, ble spurt om det var lagt planer for å innføre dette. Svarkategorier var «ja, i løpet av kommende skoleår», «ja, men usikkert når et røykeforbud vil bli innført» og «nei, det er ikke lagt slike planer». Rektorer ved skoler der man praktiserte røykeforbud, ble spurt hvor ofte elevene brøt dette forbudet og i hvilken grad dette ble akseptert av skolens personell. De ble også bedt om å angi i hvor stor grad den praktiske innføringen av røykfrihet hadde vært problematisk og i hvilken grad elevene deltok i planleggingen av de nye reglene.

    Rapportert praksis om regler for røyking på skolen ble sammenholdt med rektorenes svar på om skolemyndighetene hadde pålagt skolene i deres fylke et enhetlig regelverk for røykfrihet. Grad av samsvar indikerte i hvor stor grad skolene hadde etterlevd et eventuelt regelverk.

    Rektorene skulle også oppgi sin preferanse for hvem som burde stå som avsender av regler for røyking. Opsjonene var at skolene selv burde bestemme i slike saker eller at skolemyndighetene burde sende ut et regelpålegg.

    Tobakksatferd og tobakksforebygging ved skolen

    Tobakksatferd og tobakksforebygging ved skolen

    Rektor skulle videre rapportere hvor ofte elever og lærere ble observert røykende ved inngangspartiene og utendørs på skolens område. De ble også bedt om å oppgi hvor ofte det forekom at elevene røykte sammen med lærerne på eller ved skolen.

    Vi spurte også om skolen hadde noe tilbud om røykeslutt, om den hadde satt av tid til spesielle opplysningstiltak om røyking utover obligatorisk undervisning og om det var utarbeidet en egen handlingsplan for å redusere innslaget av røyking ved skolen. Svarene ble angitt i et ja/nei/vet ikke-format.

    Holdninger

    Holdninger

    På en fempunkts Likert-skala ble rektorene instruert til å erklære sin tilslutning til to påstander vedrørende elevenes og lærernes adgang til å røyke i skoletiden. Tilsvarende skala ble brukt for å måle rektorenes antakelse om effekt av to røykepreventive tiltak: Undervisning om røyking og innføring av regler for røykfrihet.

    Skoletype

    Skoletype

    Rektorene ble instruert til å angi hvor stor prosentandel av elevene ved skolen som gikk på henholdsvis allmennfaglig og yrkesfaglig studieretning. I analysen ble skolene gruppert i tre: Mer enn 70 % av elevene på allmennfag (n = 103), mer enn 70 % av elevene på yrkesfag (n = 135) og en restkategori av blandingsskoler (n = 150).

    Analyse

    Analyse

    I tabell 1 – 3 ble resultatene brutt ned til to fylkesgrupper. Den ene gruppen bestod av rektorer i de tre fylkene som hadde fått pålegg om å innføre røykfrihet i 2002 (Nordland, Sør-Trøndelag og Hordaland). Den andre gruppen bestod av rektorer som arbeidet i fylker der et slikt pålegg ikke var blitt sendt ut.

    Tabell 1

    Andel (%) rektorer som rapporterer at elever og lærere tillates å røyke på skolens uteområde. Andel rektorer som til daglig observerer at elever og lærere røyker sammen på eller ved skolen. Fylkesvis oversikt i 1998 og 2003

    Røyking tillatt på skolens område for lærere

    Rektor observerer til daglig at elever og lærere røyker sammen

    Røyking tillatt utendørs på skolens område for elever

    Antall

    1998

    2003

    1998

    2003

    1998

    2003

    1998

    2003

    Landsgjennomsnitt

    89

    69

    35

    28

    91

    71

    432

    392

    Fylke

    Østfold

    75

    64

    25

    36

    92

    57

    12

    14

    Akershus

    89

    100

    61

    31

    93

    96

    28

    26

    Oslo

    69

    75

    39

    36

    69

    79

    13

    28

    Hedmark

    95

    94

    47

    33

    100

    100

    19

    18

    Oppland

    100

    81

    41

    38

    100

    81

    22

    16

    Buskerud

    87

    100

    44

    33

    87

    100

    23

    18

    Vestfold

    100

    92

    50

    39

    100

    100

    29

    13

    Telemark

    100

    94

    18

    31

    100

    94

    17

    16

    Aust-Agder

    88

    100

    25

    40

    88

    100

    16

    15

    Vest-Agder

    88

    94

    24

    12

    88

    94

    17

    16

    Rogaland

    94

    86

    32

    37

    94

    91

    31

    35

    Hordaland

    61

    24

    30

    2

    70

    32

    54

    50

    Sogn og Fjordane

    100

    100

    7

    17

    100

    100

    14

    12

    Møre og Romsdal

    97

    92

    30

    32

    97

    92

    33

    25

    Sør-Trøndelag

    90

    4

    30

    23

    90

    4

    30

    26

    Nord-Trøndelag

    100

    69

    40

    23

    100

    69

    15

    13

    Nordland

    100

    8

    46

    44

    100

    8

    33

    26

    Troms

    96

    81

    39

    44

    96

    88

    23

    16

    Finnmark

    92

    89

    25

    44

    75

    89

    12

    9

    Fikk retningslinjer i 2002

    Ja

    80

    13

    34

    13

    84

    17

    117

    102

    Nei

    93

    85

    36

    33

    93

    88

    315

    290

    Tabell 2

    Oppfatninger og rapportering om regelverk for røykfrihet fra rektorer i videregående skole i 2003. Prosent som erklærer tilslutning til påstandene

    Fylker uten retningslinjer for røyking (N = 290)

    Fylker med retningslinjer for røyking (N = 102)

    Totalt (N = 392)

    Rapportering om gjeldende regler

    Skolemyndighetene i mitt fylke har innført et enhetlig regelverk for røyking

    36

    90

    50

    Min skole har innført røykfrihet på sitt område

    11

    82

    29

    Preferanse for regelutsteder

    Jeg foretrekker et enhetlig regelverk fra myndighetene som skal gjelde alle videregående skoler

    80

    86

    81

    Jeg synes hver enkelt skole selv bør bestemme hvilke regler som skal gjelde for røyking

    19

    13

    18

    Oppfatninger om røyking på skolens område

    Elevene bør pålegges å være totalt røykfrie på skolens område¹

    52

    74

    58

    Lærerne bør avstå fra å røyke på skolens område¹

    62

    81

    67

    Kontrastering av antatt effekt

    Jeg tror innføring av røykfrie skoler har stor betydning for elevenes røykevaner¹

    20

    28

    22

    Jeg tror undervisning om røyking har stor betydning for elevenes røykevaner¹

    6

    7

    6

    [i]

    [i] 1  Har svart 1 (helt enig) på en skala til 5 (helt uenig)

    Tabell 3

    Rapportering av røykepreventiv aktivitet ved skolen og observasjoner av ulike typer røykeatferd. Prosent i 1998 og 2003

    Totalt 1998 (N = 432)

    Totalt 2003 (N = 392)

    Fylker uten retningslinjer i 2003 (N = 290)

    Fylker med retningslinjer i 2003 (N = 102)

    Andel som oppgir daglig observasjon av atferden

    Elever røyker ved inngangspartiene

    48

    30

    36

    14

    Lærere røyker ved inngangspartiene

    22

    11

    14

    1

    Elever røyker på skolens uteområde

    92

    64

    76

    28

    Lærere røyker på skolens uteområde

    74

    49

    62

    11

    Elever oppholder seg på steder hvor lærere røyker¹

    42

    51

    17

    Lærere og elever røyker sammen på eller ved skolen

    35

    28

    33

    13

    Andel som oppgir å ha tilbudet ved skolen

    Tilbud om røykeslutt

    26

    47

    41

    66

    Opplysningstiltak utover ordinær undervisning

    48

    57

    54

    67

    Handlingsplan for å redusere røyking

    20

    35

    31

    47

    [i]

    [i] 1  Kun stilt i 2003

    Svarene på de seks spørsmålene om tobakksatferd i tabell 3 ble slått sammen i en sumskåreindeks for å få et mer reliabelt mål på forekomsten av skolerøyking blant elever og lærere slik denne ble rapportert av rektor. Cronbachs alfa, som er et uttrykk for om respondentene svarer indre konsistent på de ulike spørsmålene som inngår i indeksen, var god (0,75). Multippel lineær regresjon ble benyttet for å isolere effekt av de enkelte variablene. Effekten er vist med den standardiserte regresjonskoeffisienten beta. Analyser og signifikanstesting ble utført i statistikkprogrammet SPSS.

    Resultatene er basert på en undersøkelse av totalpopulasjonen av videregående skoler. Det ble følgelig ikke regnet induksjonsstatistikk om usikkerhet ved utvalgsskjevhet.

    Resultater

    Resultater

    Responsraten var 90 % i 1998 og 87 % i 2003.

    Restriksjoner på røyking i 1998 og i 2003

    Restriksjoner på røyking i 1998 og i 2003

    Andelen skoler der elevene kunne røyke i skolegården var redusert fra 91 % i 1998 til 71 % i 2003 (tab 1). Omtrent samme tendens ble observert for lærerne. Årsaken til reduksjonen i landsgjennomsnittene er nesten utelukkende å finne i de store endringene som har skjedd i de tre fylkene som i 2002 fikk pålegg om å innføre røykfrihet. I de øvrige fylkene var andelen skoler som tillot elever (88 %) og lærere (85 %) å røyke i 2003, fortsatt ganske likt landsgjennomsnittene i 1998 (henholdsvis 93 % og 93 %) .

    Problemer med innføring av røykfri skolegård

    Problemer med innføring av røykfri skolegård

    73 % (N = 83) av rektorene i de tre fylkene som hadde sendt ut pålegg om røykfrie skoler rapporterte at den praktiske innføringen hadde forløpt problemfritt (16 %) eller med små problemer (57 %). Det var en tendens til at rektorer ved skoler med et høyt innslag av elever på yrkesfaglige studieretninger oftere rapporterte om problemer. Ved 53 % av skolene hadde elevene deltatt i stor grad (17 %) eller noen grad (36 %) i planleggingen og innføringen av de nye reglene. Elevenes grad av deltakelse hadde imidlertid liten betydning for graden av problemer som ble rapportert av rektor (ikke i tabellen).

    Overholdelse av regler

    Overholdelse av regler

    Tabell 2 viser at 90 % av rektorene i de tre fylkene med regelpåbud kjente til at disse reglene var sendt ut fra myndighetene. 82 % rapporterte at de faktisk også hadde fulgt påbudet og innført røykfrihet på sin skole. Likevel rapporterte 28 % av rektorene at de til daglig kunne observere at elevene brøt reglene og røykte på skolens uteområde (tab 3). Dette var likevel under halvparten av det som ble rapportert fra rektorer på skoler uten et fylkeskommunalt regelverk (76 %) (tab 2).

    Ved 1 % av skolene i de tre fylkene hevdet rektor at det var åpen aksept for slike regelbrudd blant skolens personell, mens 18 % mente det hersket en stilltiende aksept for elevenes ulovlige røyking (N = 83) (ikke i tabellen).

    Planer for innføring av regler

    Planer for innføring av regler

    36 % av rektorene i fylker uten et enhetlig fylkeskommunalt regelverk for røyking mente (feilaktig) at de hadde mottatt dette fra myndighetene. Bare 11 % hadde imidlertid innført regler for røykfrihet uten å være pålagt dette utenfra (tab 2). Hele 59 % av rektorene (N = 258) hadde heller ikke lagt planer for å innføre røykfrihet ved skolen.

    Røykeintensitet i 1998 og 2003

    Røykeintensitet i 1998 og 2003

    Det var langt færre rektorer som i 2003 rapporterte at de til daglig kunne observere at lærere og elever røykte i skolegården enn i 1998 (tab 3). Denne reduksjonen, om enn noe mindre, hadde også foregått på skoler som i 2003 fortsatt var uten fylkesregler om røyking. Her var det imidlertid ett viktig unntak. Felleskapsrøykingen mellom lærer og elev ble rapportert å være nesten like høy i 2003 (33 %) på skoler uten fylkesregler som landsgjennomsnittet i 1998 (35 %). I tillegg viser tabell 3 at skolene hadde høyere tobakkspreventiv aktivitet i 2003 enn i 1998. Igjen var det skolene i de tre fylkene med regelverk som i størst grad hadde satt av tid til opplysningsvirksomhet, utarbeidet handlingsplaner og tilbud om røykeslutt.

    Hva predikerer røykeaktivitet?

    Hva predikerer røykeaktivitet?

    Regresjonsanalysen viste at fylkesgruppe (beta = 0,48) og skoletype (beta = 0,27) var de viktigste prediktorer for rapportert skolerøyking (tab 4). I dette ligger det at skoler i fylker med et enhetlig regelverk for røykfrihet og skoler med et flertall av elever på allmennfag har størst sannsynlighet for at elever og lærere avstår fra å røyke på skolens område.

    Tabell 4

    Bivariat og kontrollert effekt på en indeks for rektors rapportering om skolerøyking blant elever og lærere (korrelasjons- og multippel regresjonsanalyse)

    Bivariat (r)

    Kontrollert beta R2 = 0,32

    Fylkeskommunalt regelverk for røyking

    0,48¹

    0,48¹

    Skoletype

    0,24¹

    0,27¹

    Spesielle opplysningstiltak om røyking

    0,08

    0,04

    Handlingsplan for røyking ved skolen

    0,17²

    0,07

    Tilbud om røykeslutt ved skolen

    0,17²

    0,03

    [i]

    [i] 1  Signifikant på 0,01-nivå, 2  Signifikant på 0,05-nivå

    Diskusjon

    Diskusjon

    Undersøkelsen viser at det har skjedd en viss innstramming i adgangen til å røyke på skolen og en nedgang i rapportert røykeaktivitet blant elever og lærere fra 1998 til 2003. Fortsatt tillater sju av ti videregående skoler at elevene røyker på skolens område, og ved tre av ti skoler rapporterer rektor at elever og lærere til daglig røyker i fellesskap på eller ved skolen. De rapporterte forbedringene har nesten utelukkende skjedd på skoler som ligger i fylker der myndighetene har innført et enhetlig regelverk for røykfrihet. Her rapporterer rektor om høy grad av etterlevelse, få praktiske innføringsproblemer og lavere røykeintensitet i skolegården blant lærere og elever.

    Usikkerhet

    Usikkerhet

    Det er grunn til å betrakte resultatene med en viss skepsis. For det første kan svarene fra rektorer i fylker med regelpålegg være påvirket av et ønske om å vise høy etterlevelse. Dette har i tilfelle gitt seg utslag i overrapportering av ordninger for røykfrihet og kanskje underrapportering av observert røykeatferd blant elever og lærere. Respondentene fikk oppgitt at Sosial- og helsedirektoratet stod bak undersøkelsen.

    For det andre kan vårt operasjonelle mål på røykeintensitet ved skolene – rektors rapportering – være lite valid. Det er vanskelig å anslå om vi har målt reelle forskjeller i røykeintensitet blant elever eller kun forskjeller i rektorenes rapportering om elevenes røyking. Det er således behov for å utføre undersøkelser med annen design – for eksempel blant elever – for eventuelt å forkaste eller styrke de funn som vi har gjort. En rekke undersøkelser viser imidlertid at skolens bestemmelser om røyking både har sammenheng med antall røykere på skolen og sigarettforbruk per røyker (5) – (8). Dessuten er det påvist at lærernes røyking i skoletiden har sammenheng med graden av elevenes røyking (9). Det finnes imidlertid også eksempler som ikke har påvist effekt av skolerestriksjoner (10), at skolene unnlater å etterleve påleggene (11) og at negativ sanksjonering mot elevene ikke har effekt (8).

    Konklusjon

    Konklusjon

    Regelpålegg fra fylkesmyndighetene ser ut til å være et ganske vellykket tiltak for å innføre røykfrihet i videregående skole. Et flertall av skolene i fylker som til nå ikke har regelfestet røykfrihet, har imidlertid ingen planer om å lage slike regler selv. Åtte av ti rektorer mener regelverket for røyking bør utstedes sentralt og ikke være et anliggende for skoleledelsen. Når den antatte effekten av tiltaket i tillegg vurderes som høy og problemene ved implementeringen rapporteres å være små, burde det ligge til rette for at alle fylker innfører bestemmelser om røykfrihet.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media