Er kontorblodtrykk tilstrekkelig?

Inger Norderhaug, Berit Mørland Om forfatterne
Artikkel

De tradisjonelle blodtrykksmålingene som gjøres på legekontor har sine begrensninger, og det er særlig to forhold som dette knyttes til:

  1. Blodtrykksmålingene kan variere pga. variasjon i prosedyrer for måling og pga. forskjellig måleutstyr.

  2. Det er forskjell mellom blodtrykk målt på legekontor og blodtrykk målt hjemme.

Den første erkjennelsen har ført til retningslinjer for hvordan blodtrykksmåling bør gjennomføres (1). Den siste erkjennelsen har ført til bruk av hjemmeblodtrykksmålere eller ambulatoriske blodtrykksmålere.

Spørsmålet om hvilken blodtrykksmåling man skal basere seg på ved diagnostikk og behandling av hypertensjon, reises av Audun Dyrdal & Morten Lindbæk i Tidsskriftet nr. 2/2003 gjennom en studie om bruk av ambulatorisk blodtrykksmåling som supplement til kontormåling hos 187 pasienter (2). De fant at forskjellen mellom kontorblodtrykk og ambulatorisk blodtrykk om dagen var betydelig både for systolisk og diastolisk blodtrykk. Dette er i samsvar med hva som er dokumentert i systematiske oversikter (3, 4). Problemet er imidlertid at verken studien til Dyrdal & Lindbæk eller litteraturen for øvrig gir svar på hvordan blodtrykk og tilstander diagnostisert ved ambulatorisk blodtrykksmåling korrelerer med fremtidig risiko for kardiovaskulære hendelser. Status fra eldre (3) og nyere systematiske oversikter (4) er at det ikke foreligger sikker kunnskap fra gode prospektive studier om risiko forbundet med tilstanden kontorhypertensjon, risiko ved «non-dipping» status eller kostnadseffektivitet ved 24-timersmåling sammenliknet med hjemmemåling og kontormåling. Det foreligger heller ikke kunnskapsbaserte retningslinjer for definisjon av hypertensjon ved ambulatorisk blodtrykksmåling, og hvordan resultatene fra slike målinger skal veilede legens strategi i forhold til pasientene. At slik kunnskap foreligger, bør være en forutsetning før nye metoder for diagnostikk og behandling av hypertensjon tas i utstrakt bruk. Vi kan derfor ikke se at det utenfor rammen av evaluerende studier, slik som Dyrdal & Lindbæk har gjennomført (2), er grunnlag for å anbefale utstrakt bruk av ambulatorisk blodtrykksmåling før det foreligger et kunnskapsgrunnlag for bruk av slike metoder.

Anbefalte artikler