Diagnostisk og prognostisk betydning
Ambulatorisk blodtrykksmåling kan gi informasjon om normale og patologiske blodtrykksforandringer ved normale aktiviteter døgnet rundt. Dette kan på sikt gi økt kunnskap om hvilke blodtrykksvariasjoner som er relatert til sykdomsutvikling, og hvilke blodtrykksforandringer som bør behandles.
Slike målinger benyttes i stor utstrekning for å utrede tilstanden kontorhypertensjon. Det er anslått at 20 – 30 % av pasienter med grenseverdier mot høyt blodtrykk har kontorhypertensjon (6, 8). Tilstanden forekommer relativt hyppig hos eldre personer med isolert systolisk hypertensjon, og mange av disse har redusert eller normalt ambulatorisk blodtrykk. Det har vært stilt spørsmål om ambulatorisk blodtrykksmåling kan føre til redusert bruk av blodtrykksmedisiner for disse personene, men det er fortsatt ikke klarlagt hvorvidt de har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det foreligger ikke resultater fra langtidsstudier som gir informasjon om dette, og kunnskap fra eksisterende litteratur er ikke entydig (6).
De normale døgnvariasjoner viser at blodtrykket er 10 – 20 mm Hg lavere om natten enn om dagen. Enkelte pasientgrupper har imidlertid karakteristiske endringer som avviker fra dette. Pasienter som ikke har det normale blodtrykksfallet om natten (non-dippers), har økt forekomst av slag, venstre ventrikkel-hypertrofi, arytmier og andre kardiovaskulære sykdommer (6). Det er også studier som indikerer at personer med ekstremt blodtrykksfall om natten og personer med ortostatisk hypertensjon har økt risiko for hjerte- og karsykdom (6). Det er derfor et viktig spørsmål om disse blodtrykksendringene er et forvarsel om utvikling av mer alvorlig hypertensjon. Selv om 24-timers registrering av blodtrykket kan benyttes for å diagnostisere disse personene, er det per i dag ikke avklart i hvilken utstrekning de har nytte av behandling.
Den prognostiske verdien ved ambulatorisk blodtrykksmåling er undersøkt i flere studier, men de foreliggende systematiske oversikter viser til tre studier der man har vurdert risiko for hjerte- og karsykdom som endepunkt (16 – 18). Selv om resultatene fra disse studiene indikerer at 24-timersblodtrykk korrelerer bedre med sykdomsrisiko enn kontorblodtrykk, begrenser innvendinger mot studiedesign og kontrollgruppe verdien av disse studiene (6).
Prognosen for pasienter med høyt blodtrykk og samtidig organskade er spesielt dårlig. I de fleste studier som foreligger om den prognostiske verdien ved ambulatorisk blodtrykksmåling, har man brukt organskade som endepunkt. Oppsummering av disse studiene viser at ambulatorisk blodtrykk er en bedre indikator for venstre ventrikkel-hypertrofi enn blodtrykk målt på legekontor (6). Sammenhengen er ikke så klar for andre komplikasjoner som nyreskade, retinopati, hjertefunksjon og cerebrovaskulære lesjoner (6). Men det foreligger også innvendinger mot å trekke slutninger basert på et så tynt litteraturgrunnlag som informasjon fra denne type studier (7).
Nytten av ambulatorisk blodtrykksmåling eller hjemmeblodtrykksmåling ved oppfølging av pasienter som behandles for hypertensjon er studert i én randomisert studie og fire små prospektive studier (19 – 22). Ikke i noen av disse har man sett på kardiovaskulær morbiditet eller mortalitet som utfall. Resultatene viser imidlertid at pasienter som benytter ambulatorisk blodtrykksmåling eller hjemmeblodtrykksmåling for kontroll av blodtrykket, trenger mindre blodtrykksmedisiner for å oppnå samme effektive blodtrykksreduksjon som pasienter som kontrollerer blodtrykket ved måling på legekontor (6).