Innføring og evaluering av screening

Solveig Hofvind, Hege Wang, Steinar Thoresen Om forfatterne
Artikkel

I en artikkel i Tidsskriftet nr. 3/2003 vurderer Per-Henrik Zahl innføring og evaluering av screening (1). Dessverre inneholder artikkelen flere feil, og vi vil gjerne kommentere noen som angår mammografiprogrammet.

Zahl skriver at mammografiscreening anbefales for aldersgruppen 40 – 70 år. Det norske mammografiprogrammet inviterer kvinner i alderen 50 – 69 år hvert annet år. De som følger anbefalingene, vil da få ti undersøkelser. Zahls regnestykke, som går ut fra at 5 % etterundersøkes i hver runde, er ikke riktig. Andelen kvinner som blir innkalt til etterundersøkelse, avtar med alder og gjentatt oppmøte. Data fra mammografiprogrammet viser at om lag 2,5 % av de kvinnene som hadde møtt tre ganger, ble innkalt til etterundersøkelse ved tredje gangs undersøkelse. Av dem som etterundersøkes, får om lag 20 % en brystkreftdiagnose.

Mammografiscreening i Sverige ble innført gradvis og ble landsdekkende først i 1997, ikke i 1987, som Zahl hevder (2). Statistiske analyser av brystkreftforekomsten i Sverige viser redusert forekomst i fylker som har hatt servicescreening i mange år (3). Effekten av servicescreening i Sverige er dokumentert til å være om lag 30 % i flere studier (2, 4).

Det er enighet om at brystkreft er en biologisk heterogen sykdom, med varierende veksthastighet og aggressivitet. Imidlertid har de fleste brystkreftsvulster en biologi som gjør at tidlig diagnose bedrer prognosen. Det er internasjonal enighet om, basert på vitenskapelige studier, at mammografiscreening for kvinner i alderen 50 – 69 år reduserer dødeligheten av brystkreft (5).

Det ble diagnostisert 1 574 brystkrefttilfeller i mammografiprogrammets prøveprosjekt. Av de infiltrerende svulstene var 60 % mindre enn 15 mm. Under 25 % av pasientene med infiltrerende brystkreft hadde spredning til lymfeknuter i armhulen (6). Svulststørrelse og spredning til lymfeknuter er etablerte prognostiske faktorer. Mammografiprogrammet vil derfor etter all sannsynlighet gi redusert dødelighet av sykdommen. De kvinnene som fikk sin sykdom diagnostisert som intervallkreft, har svulster med mindre gunstige prognostiske faktorer. Pasientene i denne gruppen har likevel ikke dårligere prognose enn de som fikk brystkreft diagnostisert før programmet startet.

Brystkreft er en sjelden sykdom, men allikevel den vanligste kreftformen blant kvinner. Organisert mammografiscreening har både fordeler og ulemper, men er per dags dato det beste som kan tilbys kvinner for å redusere dødeligheten av sykdommen.

Anbefalte artikler