P.-H. Zahl og medarbeidere svarer:

Per-Henrik Zahl, Branko Kopjar, Jan Mæhlen Om forfatterne

Vi mener at det vitenskapelige grunnlag for masseundersøkelser med mammografi er avhengig av WE-studien fordi en metaanalyse av de gjenværende svenske mammografistudier sammen med samtidige studier i Edinburgh og Canada viser at det er usikkert om mammografiscreening fører til redusert dødelighet (p = 0,066, dvs. ikke-signifikant forskjell med 5 % signifikansnivå) og at en eventuell effekt uansett er moderat (relativ risiko på 0,89, reduksjon i dødelighet på 11 %).

Med uttrykket ”enighet om at full helbredelse av brystkreft bare er mulig i stadium 1” mente vi at mammografiscreening ikke kan redusere risiko for spredning i de andre stadiene; spredningen har allerede skjedd. Vi er ellers enig i at adjuvant behandling kan redusere dødeligheten. For øvrig var tamoksifen ikke i vanlig bruk for 20 år siden.

Rutqvist kritiserer oss for å anta at norske tall for stadiefordeling og stadiespesifikk relativ overlevelse ikke gjelder for kontrollgruppen i Sverige. Vi gjentar her hva som allerede er dokumentert i vår artikkel:

Vi utledet stadiefordelingen for WE-studien fra to artikler av Tabâr og medarbeidere (1, 2) og fant at det var godt samsvar mellom stadiefordelingen i Norge og stadiefordelingen i WE-studiens kontrollgruppe.

Et gjennomgående problem med å analysere WE-studien er at publiserte data ikke stemmer overens fra artikkel til artikkel og at man ikke får tilgang på data når man ber om det. For eksempel er andelen svulster med spredning i kontrollgruppen angitt å være 38,5 % i originalartikkelen (2) og 45 % i en senere artikkel (1). Både vi og andre har derfor foreslått at WE-studien burde vært gransket av uavhengige forskere (3, 4).

Vi skriver at stadiespesifikk brystkreftdødelighet i Sverige aldri har vært registrert. Den kan derfor heller ikke dokumenteres. Vi dokumenterer derimot at insidens og totaldødelighet var lik i Norge og Sverige. I fravær av studier som dokumenterer at den stadiespesifikke dødelighet er forskjellig i de to landene, må det være rimelig å anta at den er lik.

1

Tabâr L, Fagerberg G, Duffy S, Day N, Gad A, Gröntoft O. Update of the Swedish two-county program of mammographic screening for breast cancer. Radiol Clin North Am 1996; 30: 187 – 210.

2

Tabâr L, Fagerberg CJG, Gad A, Baldentorp L, Holmberg LH, Gröntoft O et al. Reduction in mortality from breast cancer after mass screening with mammography. Lancet 1985; 1: 829 – 32.

3

Einhorn J. Gör en oberoende utvärdering av mammografiverksamheten! Läkartidningen 2000; 97: 1366 – 7.

4

Gøtzsche PC, Olsen O. Is screening for breast cancer justifiable? Lancet 2000; 355: 129 – 34.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler