Annonse
Annonse

Hvorfor forskerlinje for medisinstudenter?

Nils Erik Gilhus, Ole Petter Ottersen, Kirsti Ytrehus, Ole-Jan Iversen Om forfatterne

De fire medisinske fakultetene i Norge prioriterer høyt å etablere en forskerlinje som et spesialtilbud for medisinstudenter. Øivind Larsen frykter i Tidsskriftet nr. 10/2001 at en forskerlinje vil medføre negative konsekvenser og ”to hundre års tilbakeskritt” (1). Det er det ingen grunn til å frykte. Innføring av en forskerlinje vil ikke skje på bekostning av eksisterende ordninger for forskerrekruttering.

Forskerlinje ved fakultetene vil fremme medisinsk forskning og ikke minst den type forskning som Larsen taler varmt for, det er derfor den skal opprettes. Medisinsk forskning i Norge er verken kvalitativt eller kvantitativt god nok. Det er for få medisinere som forsker, og de som forsker, gjør det i for liten grad og i for kort del av yrkeskarrieren. Norsk medisin generelt og fakultetene spesielt har et ansvar for å gjøre noe med dette. Ved etablering av en forskerlinje vil inntil 10 % av kullene få en tidlig forskeropplæring og forskningsinteresse. I løpet av studiet vil de bli engasjert i forskningsprosjekter. I motsetning til Larsen er vi overbevist om at nettopp medisinere i 20-årene vil representere en særs viktig forskningsressurs – de har pågangsmot, evne til nytenking og stor kapasitet. Det er umulig å forstå at Larsen tror unge studenter vil svekke ”den faglige nysgjerrigheten og dermed evnen til å undre seg på en fruktbar måte”. Vi er enige med Larsen i at god forskning også betinger ”kunnskapsbakgrunn nok til å vite hva man bør undre seg over”, men dette er ikke i strid med forskerlinje. Studentene skal jo ikke forske alene, sammen med etablerte og mindre etablerte forskere vil de delta i vitale forskningmiljøer. Gjennomsnittsalderen ved avlagt dr.med.-grad er i dag godt over 40 år. Det er ikke hensiktsmessig.

Hva med de 90 % av studentene som ikke følger forskerlinjen? Vi tror bestemt at også disse vil profittere på en generelt økt forskningsinteresse blant studentene. Studenter med og studenter uten forskerlinje har et identisk studium med unntak av forskningsbiten. Det vil ikke bli separate grupper, de vil arbeide sammen og påvirke hverandre. I tillegg er det viktig å understreke at også med forskerlinje vil det være mange andre forskningsveier. Studenter i det vanlige medisinstudiet kan ha forskningsoppgaver på samme måte som i dag. Særoppgave vil fortsatt være obligatorisk for alle studenter, og denne har ofte et forskningselement. Og etter avsluttet studium må langt flere enn de 10 % som har tatt forskerlinjen, være engasjert i forskning og ta doktorgrad. Forskerlinje vil stimulere alles faglige nysgjerrighet.

Bergen/Oslo/Tromsø/

1

Larsen Ø. Forskerlinje ved fakultetene – to hundre års tilbakeskritt? Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1281 – 2.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Siste artikler

Medisinen i bilder
Intervju
Klinisk oversikt
Annonse
Annonse