Markedsandelen øker for de beste testene
På en ordinalskala der testen enten er positiv eller negativ bør 50 % av analyseringene bli positive og 50 % bli negative i omslagsområdet. Fra figur 1 ser vi at for de kontrollmaterialene som NOKLUS har benyttet i sine testpaneler, har Clearview IM høyest analytisk sensitivitet. Contrast Mono har litt lavere sensitivitet, mens Cards+__OS Mono og Consice Plus Mono (som er identiske tester) har lavest sensitivitet. For de to sistnevnte må man opp i titerkonsentrasjoner nærmere 64, ”sikkert forhøyet titer”, før 50 % av avlesningene blir positive. Paul Bunell Davidsohns titer på 128 regnes som sikkert positivt. Her ville man vente at alle hurtigtestene var positive og at negative resultater pga. tilfeldigheter knapt ville forekomme. Figur 1 viser at for denne titerverdien er avviket i resultat for brukere av samme test størst for Cards+__OS Mono og Concise Plus Mono. Tilsvarende resultater er funnet i ekstern kvalitetskontroll i Sverige (personlig meddelelse fra Equalis) og er forenlig med resultater fra undersøkelser der hurtigtester er sammenliknet i et større pasientmateriale (5).
For Monosticon Dri-Dot har vi funnet at testen slår ut positivt i negativt serum tilsatt Forssman-antistoff i 30 % av tilfellene (n = 127). Testen er ikke spesifikk nok. Publiserte forsøk viser at tester som benytter renset bovint heterofilt erytrocyttantigen er mer spesifikke enn agglutinasjonstester med erytrocytter (6, 7). Cards+__OS Mono og Concise Plus Mono er identiske tester. Bayer overtok agenturet for begge testene og la ned agenturet for Concise Plus Mono i 1999.
Clearview IM, Contrast Mono og Serascan IM har ved de fleste utsendelsene vist at de er signifikant bedre enn de øvrige testene. Card/Concise og Monosticon Dri-Dot har dårligst spesifisitet og sensitivitet ved utsendelsene fra NOKLUS.
Ved fire av fem utsendelser får bioingeniører signifikant bedre resultater enn andre utøvere (helse-/legesekretær, sykepleier, lege/andre). I over halvparten av legepraksisene er det en legesekretær som utfører analyseringen. Opplæring og kunnskap i analysearbeid ser altså ut til å være en fordel, selv når det dreier seg om forholdsvis enkle analyser, som hurtigtester. En ekstern kvalitetskontrollundersøkelse utført i California, USA, viser at det ikke bare er forskjeller mellom større laboratorier og legepraksiser når det gjelder analysekvalitet, men også forskjeller innen legepraksiser som gruppe, og at denne kvalitetsforskjellen har en sammenheng med hvilken opplæring utøverne har (8).
Andre praksiskarakteristika, som bruk av intern kvalitetskontroll, størrelse på legekontoret eller antall analyser som utføres per uke, så ikke ut til å påvirke analysekvaliteten (data fra logistisk regresjonsanalyse ikke vist).