Erfaringer
Til nå har i alt 15 operasjonsteam fra åtte sykehus gjennomført den beskrevne treningen. Disse teamene har operert til sammen 15 griser. I teamene har det vært erfarne generelle kirurger, ortopeder og assistentleger, i tillegg til operasjonssykepleiere, anestesiologer og anestesisykepleiere.
Alle teamene har vurdert øvelsene som nyttige og relevante, og alle deltakerne har meldt om faglig utbytte, både praktisk og teoretisk. Man har fått demonstrert betydningen av tilstrekkelige kirurgiske tilganger og av god kirurgisk assistanse. Alle teamene klarte å sy cava- og iliaca-stikkskadene, alle klarte også å stabilisere grisene som ble påført betydelige leverskader.
Deltakerne fra alle de åtte sykehusene var svært fornøyde med kurset. Alle mente seg mentalt og praktisk bedre forberedt på å møte reelle utfordringer i vaktsammenheng. Også det å få prøve operasjonsutstyr og instrumenter, og å trene på samarbeid og ledelse i situasjonen ble fremhevet som svært nyttig. Erfaring fra flytrygging tilsier at team som jobber under press har nytte av å kjenne til vanlige reaksjoner og teknikker for å forbedre samarbeid og kommunikasjon (Crew Resource Management – CRM). Disse CRM-teknikker er – tilpasset medisinsk skadebehandling – brukt i BEST-opplegget, og anvendes både i forbindelse med den innledende teori og ved den praktiske operasjonstrening på grisene, hvor det tilstrebes at behandlingen gjennomføres som et teamarbeid.
Den praktiske kirurgiske trening gjennomføres på dyr som er uskadet. Det kan diskuteres om slike treningsoperasjoner på gris er realistiske nok sammenliknet med reelle skadesituasjoner, der pasientene er sirkulatorisk ustabile og skadene ikke alltid er kjent preoperativt. Av økonomiske og etiske grunner er det viktig å få størst mulig utbytte av hvert enkelt dyr. Ved å påføre dyret ”ukjente” skader risikerer man at dyret blør ut før teamet får stanset blødningen, og læringsgevinsten reduseres derved. Vi mener modellen er god med kontroll over skadeutviklingen. De rent kirurgisk-tekniske utfordringene er sammenliknbare med reelle situasjoner. Det hadde imidlertid vært en betydelig treningsgevinst ved å trene på dyr med skader teamet ikke kjente (7). Begge modeller gjør det mulig å repetere like prosedyrer i rask rekkefølge. Dette er også tilbakemeldingene fra teamene. Modellen tillater ikke trening av stabilisering av bekkenbrudd, noe som selvsagt hadde vært ønskelig.
Sett på bakgrunn av diskusjonene om generell vaktkompetanse for kirurger, bør metoden utvikles videre og settes i system. Dette er et av satsingsområdene for BEST i tiden fremover, gjerne i samarbeid med helsemyndigheter og sykehuseiere.
BEST står for Bedre & systematisk traumebehandling og er et nettverk av 13 norske sykehus som driver kontinuerlig forbedring av sin skadebehandling.
Vi takker personalet ved Vivariet, Universitetet i Bergen, og ved Kirurgisk forskningslaboratorium ved Universitetet i Tromsø, for utmerket teknisk assistanse under kursene.
Undersøkelsen mottok økonomisk støtte fra Medisinsk Forskning i Finnmark og de deltakende sykehus.
Tabell 2
Kirurgiske prosedyrer som trenes på levende, anesteserte griser
| Laparotomi med pakking av alle fire kvadranter uten bruk av sug |
| Tilgang til store kar i buken |
| Sutur av rifter i v. cava og iliacavener |
| Pakking av leverskade |
| Sutur og kontroll av nyreskade |
| Venstresidig interkostal torakotomi med aortaavklemming og perikardiocentese |
| Sternumsplitt som forlengelse av laparotomi med perkardiocentese og sutur av stikkskader i hjertet |
| Innleggelse av toraksdren |
| Trakeostomi |
| Blottlegging av vener |