Hva innebærer en utdanningsstilling?
En utdanningsstilling er en tidsavgrenset ansettelse i allmennpraksis, uten krav til økonomisk investering, uten eget listeansvar og med strukturert veiledning. Dette vil innebære en avtale mellom tre parter: utdanningslegen, veileder og det offentlige (kommunen). Det vil på den ene side bety klare forpliktelser for partene, men på den annen klare fordeler, noe som gjør modellen attraktiv. Vi vil nedenfor se nærmere på forpliktelser og gevinster.
Utdanningslegen ansettes av kommunen for inntil fire år. Hun/han arbeider i en godkjent utdanningspraksis. Utdanningslegen driver åpen, uselektert allmennpraksis med veileders pasienter tre til fire dager per uke, i eget, godt utstyrt kontor. Hun/han deltar i lokal legevakt med sikret bakvaktsordning, og har også kommunale oppgaver, som helsestasjonsarbeid, tilsynslegevirksomhet ved sykehjem etc., fordelt over ansettelsesperioden. I det daglige kliniske arbeidet skal utdanningslegen få fortløpende råd og veiledning der det trengs. I tillegg skal hun/han ha strukturert veiledning et visst antall timer per uke, samt tid til faglig fordypning. Vanligvis vil utdanningslegen ha regulert arbeidstid og fast lønn, mens egenandeler og refusjoner går til praksisen. Hun/han oppmuntres til å delta i veiledningsgrupper og kursvirksomhet for å bli spesialist i allmennmedisin.
Veileder må være spesialist i allmennmedisin, og praksisen må formelt godkjennes som veiledningspraksis ut fra gitte kriterier. Som en hovedregel eier og driver veileder praksisen, ansetter hjelpepersonell og bekoster driftsutgifter. Hun/han er fast lege for de pasientene som hun/han og utdanningslegen betjener sammen. Veileder er tilgjengelig for supervisjon av utdanningslegen i det daglige arbeidet, og gir i tillegg strukturert veiledning etter en på forhånd oppsatt plan. I en gruppepraksis kan flere leger dele på vervet som veileder, men én må til enhver tid være hovedansvarlig. Fortløpende skolering av veiledere bør på sikt bli obligatorisk. Å være veileder må ikke være et økonomisk sjansespill, dvs. at praksisen må ha sikkerhet for utgifter og investeringer, også i tilfeller der utdanningslegen slutter i løpet av kontraktsperioden. I det hele tatt er det viktig at det å være veileder er økonomisk konkurransedyktig i forhold til å drive kurativ praksis.
Stat og kommune oppretter utdanningsstillingene i samarbeid med leger som er interessert i og kvalifisert til å være veiledere. Det offentlige vil måtte bære det økonomiske ansvaret for ordningen, inklusive skolering av veiledere. Til gjengjeld vil man bli sikret at nye leger rekrutteres til primærhelsetjenesten, og at disse i løpet av få år når et høyt faglig nivå og er godt i gang med å bli spesialister i allmennmedisin.