Screening for ovarialcancer

Jaran Apold, Ketil Heimdal, Pål Møller Om forfatterne
Artikkel

I en artikkel i Tidsskriftet nr. 12/2000 (1) om screening for arvelig ovarialcancer er opplysningene ikke dekkende og konklusjonen ikke holdbar. Internasjonal konsensus (basert bl.a. på norske data) er at eggstokkene hos kvinner med anlegg for arvelig ovarialcancer primært bør vurderes fjernet (2). De norske funn var at om lag 80 % av arvelig (BRCA1-assosiert) ovarialcancer som ble påvist ved screening med transvaginal ultralyd og CA125, hadde spredning ved diagnosetidspunkt (3). Om lag halvparten av slike pasienter er forventet å dø innen fem år (4, 5). Verdien av CA125 som screeningmetode ble av den norske forskergruppen vurdert å være at ”CA125 is not effective for diagnosing early cancer” (6). Dette samsvarer med den franske anbefaling (7) og anbefalingen fra UK cancer family study group (8). Screening bør bare skje innen adekvat forskningsprosjekt.

Det norske gynekologiske miljøet lot seg ikke overtale til å følge den etablerte protokoll for å evaluere effekt av screening. Eggstokkene hos pasientene i høyrisikogruppen ble i stor grad fjernet, og screeningforsøket ble derfor avbrutt og erstattet av at også vi anbefalte ooforektomi. Dersom man angrer på dette, er det nå for sent – det er ingen representativ pasientgruppe tilbake å observere. Vi kjenner heller ikke noen som, med de data som nå foreligger, vil etisk forsvare å randomisere en gruppe til ikke å tilbys livreddende behandling. Vi tror heller ikke at det er praktisk mulig, for det ville kreve informert samtykke, og derfor uansett bli pasientens valg. Med det høye opptaket av profylaktisk ooforektomi vi nå ser, kan alternativet ikke lenger evalueres tilfredsstillende.

Arvelig eggstokkreft forekommer sjelden før 40 års alder. Det er med stor presisjon mulig å peke på hvem som har høy risiko (2). Man kan derfor tilby ooforektomi til høyrisikogruppen etter at de har fått sine barn. Problemet ved å gi hormonell antikonsepsjon for å redusere faren for eggstokkreft (9) men samtidig kanskje øke faren for brystkreft, kan dermed unngås. Med hormonell substitusjon til forventet menopause er bivirkningene av ooforektomi beskjedne, og det synes som om det også reduserer risiko for brystkreft (10). Ooforektomi med substitusjonsbehandling er derfor ikke bare beskyttende mot eggstokkreft, men er sannsynligvis også forebyggende mot brystkreft. Denne basisinformasjon blir nå gitt høyrisikogruppen ved genetisk veiledning.

Anbefalte artikler