Artikkel
Sammendrag
Medikamentell risikointervensjon utgjør en stadig større del av allmennpraktikernes hverdag. Nye medikamenter og nyeindikasjonsområder lanseres, slik at det i dag er aktuelt å behandle store befolkningsgrupper, f.eks. for mildtforhøyet blodtrykk, høyt kolesterolnivå, for å forebygge osteoporose og ved nedsatt glukosetoleranse. Det er et dilemmaat det for flere vanlige brukte medikamenttyper mangler dokumentasjon av effekt på harde endepunkter (sykelighet ogdødelighet) og av langsiktige bivirkninger.
Sammenliknet med kurativ behandling, der pasienten oppsøker legen pga. symptomer eller plager, er behandlingen avsymptomfrie risikotilstander prinsipielt forskjellig: Personen har ikke samme opplevelse av egen tilstand, risikoen erlav, det er ingen gode effektmål som kan korrigere behandlingen, og det er større fare for at bivirkninger kan oppveienytten av behandlingen. Dette stiller særlige krav både til kvaliteten av behandlingen som iverksettes og tilinformasjonen som gis. Kravet til dokumentert effekt og langsiktige bivirkninger bør derfor skjerpes ved denne formenfor medikamentell risikointervensjon. I dagens situasjon bør allmennpraktikerne som førstevalg bruke medikamenter derdet foreligger dokumentert effekt på sykelighet og dødelighet, og prioritere de personene som har høyest risiko.