Sentrale medisinske kvalitetsbegreper i en klinisk sammenheng

Artikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Sammendrag

    Leger har i århundrer vært opptatt av å forbedre faglig praksis. De har tradisjonelt vært mindre opptatt avsystemforbedringer, og mange har fortsatt den oppfatning at kvalitetsutvikling i helsevesenet for det meste handler omklinisk praksis.

    Slik er det ikke lenger. Moderne kvalitetsutvikling er både forbedring av klinisk virksomhet og forbedring avhelsevesenet som system. Vi anvender de samme prinsippene for endring av organiseringen av helsevesenet, den fagligepraksis og de mellommenneskelige relasjoner. Disse utviklingsprosessene organiseres i kvalitetssystemer som beskrivermål, strategi og praktiske gjennomføringsplaner på alle nivåer og områder.

    Medisinske kvalitetsmiljøer har definisjons- og språkproblemer. Kvalitetsfeltet mangler enhetlig nomenklatur, ogbegreper blir brukt tilfeldig. Kvalitetsutvikling som metode for forbedring virker fremmed for mange norske leger. Idenne artikkelen diskuterer vi forståelsen og bruken av fem sentrale kvalitetsbegreper: helhetlig kvalitet, kliniskeretningslinjer, indikator, kriterium og standard. Med utgangspunkt i en kasuistikk belyses begrepenes betydning ogsammenheng i klinisk og organisatorisk praksis. Artikkelen tar opp bruken av kvalitetsutvikling som helhetlig metodefor forbedring av helsetjenester.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media