Tallene som ikke kan ignoreres
Bakgrunnen for resolusjonen er blant annet den nylige læringsmiljøundersøkelsen ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. 4 % av studentene har opplevd rasisme i undervisningssammenheng (2). Det tilsvarer nesten 40 studenter bare blant dem som svarte på undersøkelsen. 9 % har følt seg utsatt for diskriminering. Rasisme og diskriminering som medisinstudenter utsettes for, er nylig belyst i Tidsskriftet (3).
Når til sammen 12 % i læringsmiljøundersøkelsen har følt seg utsatt for diskriminering, trakassering og/eller rasisme, snakker vi ikke lenger om enkeltstående tilfeller. Dette er en systemutfordring som krever konkrete tiltak på systemnivå.
Tillit skapes gjennom åpenhet, gjennom reelle forbedringer og gjennom en tydelig nulltoleranse for rasisme. Fakultetet har en lang vei å gå for å gjenoppbygge tillit hos de studentene som har opplevd at fakultetet verken hører dem, tar dem på alvor eller følger opp rapporteringen (2). Det må bli enklere for den enkelte medisinstudent å varsle om rasistiske og diskriminerende hendelser. Og viktigst av alt: Varslene må tas på alvor. Rasisme skal ikke bagatelliseres eller skyves under teppet av frykt for å «skape uro». Studentenes stemmer må løftes, ikke overses.
Det må bli enklere for den enkelte medisinstudent å varsle om rasistiske og diskriminerende hendelser. Og viktigst av alt: Varslene må tas på alvor
Når Norges største medisinstudentorganisasjon enstemmig vedtar en resolusjon mot rasisme, er det et tydelig krav om endring. Det er en beskjed til fakultetene landet rundt, til helsemyndighetene og til hele helsetjenesten om at vi ikke aksepterer en utdanning der studenter utsettes for rasisme fra undervisere, medstudenter eller pasienter.