24.10.2022: Drøye 10 % av leger i Norge har to spesialiseringer. En av dem er overlege Inger Marie Drage, som først ble barnelege og deretter anestesilege. Det har hun ikke angret et sekund på. – Her er Kalle Kanin, som barna får hilse på når de kommer. Han har fått på seg veneflon og elektroder, og her har han også et navneskilt! Anestesioverlege Inger Marie Drage (59) er midt i vakten en fredags ettermiddag på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Vakttelefonen ligger parat i lomma, men enn så lenge er det rolig. Derfor har hun tid til å vise frem en av operasjonsstuene hvor barn blir behandlet for øre-nese...

18.08.2022: Uerfarne turnusleger kan plutselig måtte ta imot alvorlig syke pasienter på nattevakter i akuttmottaket – alene. Er dette til det beste for pasienten og legen? Spørsmålet ble fremmet av LIS1-lege Victoria Schei da hun i vår skrev en tekst til Tidsskriftets Legelivet-spalte med tittelen: En turnusleges bønn om bedre arbeidsvilkår. Teksten fikk stor oppmerksomhet og vakte mange reaksjoner. Hvordan har hun opplevd responsen og hva krever det egentlig å skulle heve stemmen på denne måten? Og hvilke tips har Schei til nyutdannede leger som nå skal ta fatt på turnusløpet? Stetoskopet kommer med nye...

15.08.2022: I disse dager trer hundrevis av helt ferske studenter inn i medisinstudiet. Caroline har tatt seg en prat med en av studentene, en LIS3-lege og en overlege om forventninger, studietips og hva det egentlig vil si å være en god lege. Disse tre personene befinner seg altså på forskjellige stadier innen sin medisinske karriere – hva slags tanker har de om yrkesidentitet? Sigurd Clementsen skal i august begynne på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo, Anders Sundstøl Bjørkheim jobber som LIS-lege ved Personlighetspoliklinikken på Oslo universitetssykehus – mens Kaja Johannson Ødegaard er...

10.08.2022: De har bygget CV i flere år med ett hovedmål for øyet: å kapre en av de ettertraktede LIS1-plassene. Nå venter spente, nyutdannede leger på å ta fatt på arbeidslivet. Men dette er langt fra realiteten for alle. I en klassisk bygård i Oslo sentrum bugner det av fargerike blomster på stuebordet. Ivar Christiansen (30) har nettopp rukket å starte en ny dag etter nattevakt, og på timeplanen venter en gledelig hendelse: avgangsball og vitnemålsutdeling. – Jeg gleder meg til å få vitnemålet i hånden, smiler han. Vitnemålsarket beviser at seks år med medisinstudier er gjennomført, og forklarer også...

23.05.2022: Hei, du lege som leser dette, husker du hvordan det var å være student? Selv har jeg vært medisinstudent i fem år og har mange adjektiver jeg finner passende: innholdsrikt, kaotisk. «En helt ny verden» er ikke et adjektiv, men er allikevel beskrivende. Det som gjorde at jeg tidlig tenkte at dette var studiet for meg, var følelsen av fellesskap. I begynnelsen av studietiden handlet det om fellesskapet med kullingene mine. Gjennom foreningslivet ble jeg kjent med flotte studenter på andre kull, og følelsen av fellesskap vokste. De siste årene har jeg også blitt kjent med både undervisere og de...

23.05.2022: Jeg har vært turnuslege på et mellomstort sykehus i et halvt år. Vi uerfarne leger tar imot de mest alvorlig syke på 18 timers nattevakter alene i akuttmottaket. Er dette virkelig til det beste for pasienten – og legen? Arbeidsoppgavene til en turnuslege i akuttmottaket er ofte større enn én person (LIS1, forvakten) kan evne. Når jeg overtar vakttelefonen, kan det være åtte pasienter som venter på hjelp – pasienter med magesmerter, blødninger, brudd i ryggen og skuldre ute av ledd. De har sterke smerter. De lurer på hvor syke de er, om de blir innlagt, hva de skal si til familien, hva...

04.04.2022: På «Den gamle Anatomen» ved Universitetet i Oslo ble samfunnets utstøtte etter døden tildelt det ærefulle oppdrag å bringe den medisinske vitenskap videre til nye generasjoner. Anatomisk institutt opptok det meste av plassen i den sentrale universitetsbygningen i Oslo sentrum. For å få innpass på dette privilegerte sted måtte man finne fram til den beskjedne døra på baksiden, til venstre for Aulafløyen, og legitimere seg for damen bak glassvinduet i porten, populært kalt Pylorus. Utenfra kunne man på kveldstid skimte studenter bøyd over lærebøkene gjennom opplyste vinduer i etasjen over. Her...

18.02.2022: En stor del av de yrkesaktive legene i Norge er utdannet i utlandet, også de etnisk norske. De representerer et mangfold av kulturer og studiemodeller. Selv om legestudiet er en nødvendig overgang, er det nok først når de møtes som LIS-leger i et tøft legemarked at den norske legeidentiteten blir utformet. Blant de ca. 30 000 yrkesaktive legene i Norge var hver sjette lege i januar 2022 utenlandsk statsborger (1). Blant de ca. 5 600 ferskeste legene, de med avsluttende eksamen etter 2015, hadde 54 % studert ved ett av de fire norske universitetene, 20 % i Polen, 8 % i Ungarn, 6 % i Slovakia og...

03.01.2022: Doktorklubben er tuftet på vår felles studietid i Oslo for rundt 50 år siden. Selv om vi hadde mye moro i de årene, var vi alle lettet da siste eksamen var unnagjort. I ettertid ser vi at dette bare var starten på et livslangt studium der vi aldri blir utlærte. I studietiden var økonomien skral for de fleste av oss. Noen var riktignok så heldige å ha rundhåndede foreldre. Jeg kan huske en som skrev følgende til foreldrene hjemme: «Til mine biologiske opphav. Jeg tør minne dere om at det er på frukten treet skal kjennes. Dersom frukten deres (jeg) skal bli best mulig, er flere studiepenger en...

13.12.2021: I 1814 fikk Norge sitt første medisinske fakultet. Hvordan hadde datidens studenter det? Hvordan var deres sosiale omgang? Og hvordan klarte de seg økonomisk i en tid hvor Lånekassen var et ukjent begrep? Universitetet i Oslo – eller Det Kongelige Frederiks Universitet, som det het frem til 1939 – ble grunnlagt i 1811 og var i 135 år det eneste i sitt slag i Norge. Før den tid måtte man reise til København, som var det nærmeste stedet man kunne få en akademisk utdannelse. Opprinnelig hadde det vært tvil om hvorvidt et medisinstudium i det hele tatt lot seg gjennomføre i Norge «for at uddanne...

12.11.2021: Hvordan beveger man seg fra famlende geléklump til troverdig forvakt i akuttmottaket? Hva skjer egentlig i overgangen mellom student og lege? I januar gikk jeg på sjette året og skrev teksten «Skal jeg noen gang kunne føle meg som lege?». I juni gikk jeg vakt på et mellomstort sykehus og tok imot pasienter med overdose og livstruende infeksjoner. Som medisinstudent var jeg utrygg. Det var som om uansett hvor mye jeg pugget sykdomslære, øvde på konsultasjoner og forberedte meg på å være lege, kunne jeg umulig mestre dette yrket. Selv det siste året, da fagkunnskapene begynte å komme på plass...

07.06.2021: Siste halvår på medisinstudiet handler om å finpusse kunnskap fra seks års studier. Men bak i kulissene er det noe annet som fyller oppmerksomheten. For hva skjer etter siste eksamen? Blir jeg en av dem som sikrer meg den helt nødvendige LIS1-stillingen (tidligere kalt turnustjenesten) jeg trenger for å kunne gå videre med karrieren? Eller ender jeg i det grå legemarkedet som «turnusventer»? Det er påsketider, jeg har kaffesmak i munnen og er ør i hodet etter fire timers Zoom-undervisning om alvorlige infeksjoner. Siden 0815 har jeg halvhjertet prøvd å følge med, mens underbevisstheten har...

11.01.2021: Som blivende lege har jeg følt på et slags bedragersyndrom gjennom hele medisinstudiet. Jeg er jo bare en lekperson som går på forelesninger, leser til eksamener, øver på pasientmøter. Men når blir jeg lege? Kanskje jeg bare blir en bløff? Underbevisst har utryggheten blitt en selvfølge. Helt til det skjedde noe i allmennpraksis i høst. «Er det ikke skummelt å tenke på at du snart er ferdig lege?» spør folk når de hører jeg er på siste studieår. Og jo, det er skummelt. Kravene har gitt meg avmaktsfølelse siden første studiedag. Vi skal forstå og huske kompleks anatomi, fysiologi og...

09.11.2020: Hvordan ivaretar medisinstudenter egen helse? Søker de helsehjelp når de trenger det, og hva tenker de om fremtidig arbeidstid og jobb–hjem-balanse? Dette utforskes i tre studier, publisert i løpet av de siste par årene, av og om medisinstudenter i Norge. Leger rapporterer i stor grad at de går på jobb «med plager de ville ha sykmeldt sine pasienter for», særlig ved psykiske symptomer (1). Allerede blant studentene har man sett den samme tendensen til å nøle med å søke helsehjelp ved behov. Dette kan tolkes som del av en profesjonsforståelse. Nå viser en nylig publisert studie at holdningene...

12.10.2020: Mentorprogrammer der en gruppe studenter regelmessig kan møte en erfaren lege som mentor, har et stort potensial, viser en ny studie. Mentorprogrammer er en viktig ressurs for læring og profesjonell utvikling i medisinutdanningen i mange land, men det er stor variasjon i hvordan slike programmer organiseres, både innad i land og mellom land (1). Den felles møteplattformen fremmer læring ved at studentene kan drøfte egne og medstudenters erfaringer og diskutere problemstillinger de møter i klinisk praksis og i studiehverdagen. Ved å samle medisinstudenter i grupper legges et grunnlag for...

28.09.2020: Hva er sammenhengen mellom Æsculap og en gullklokke? Jeg har en gullklokke. Et lommeur, et arvestykke. Fine saker, IWC Schaffhausen, klokkenes Rolls-Royce, må vite. Jeg fikk den da jeg begynte å studere medisin i 1956. Siden har den ligget i en skuff. Det er noe uhyggelig over den. Jeg fryser litt på ryggen hver gang jeg ser klokken. Gulluret med den kunstferdige tallskiven har noe å gjøre med Æsculap, medisinstudenttidsskriftet som ble grunnlagt i 1920 og dermed feirer jubileum i år. Sammenhengen mellom klokken og Æsculap har relevans for dem som leste bladet for hundre år siden, for dem som...

18.09.2020: Hva går tapt når studentene får forelesninger presentert gjennom hver sin skjerm? Jeg var uheldig med første undervisningsdag som medisinstudent. Bussen min kom aldri, og foreleseren var omtrent halvveis ut i sin åpningsforelesning da jeg, helt uerfaren med hvordan man stille sniker seg inn (eller bedre: holder seg utenfor), gikk inn hoveddøra like ved kateteret. Foreleseren stoppet opp og så anklagende på meg, før han fortsatte undervisningen. Den lille ydmykelsen bidro sannsynligvis til at jeg senere i studiet sjelden gikk inn i en forelesning som hadde begynt. Denne våren slipper uerfarne...

11.06.2020: Akutt digitalisering av undervisningen er på mange måter et løft for legeutdanningen. Men tapt praksislæring er en koronakostnad som lett går under radaren. I pyjamasbukse, med en rykende kopp kaffe i hånden, logger jeg meg inn på Zoom-forelesningen. Skjermen fylles av foreleserens nybarberte hake sett nedenfra. Jeg er visst den første påloggede studenten. En mørkhåret gutt med piercinger entrer skjermbildet og peker: «For å dele skjermen trykker du der. Da kommer det sånn grønt rundt teksten der oppe, ser du?» Professoren rynker øyenbrynene og lener seg nærmere skjermen. «Der ja! Okei, så nå...

11.03.2020: Vi vet lite om leger som faller fra underveis i spesialiseringsløpet. Bør dette fokuseres mer på? Det har tidligere vært forsket på preferanser for karrierevalg blant leger og prestisjen de medisinske spesialiteter har i norsk sammenheng (1, 2). Men hva vet vi om frafall blant leger underveis i spesialiseringsløpet og deres videre karriereplaner? Selv om det er grunn til å anta at andelen leger i spesialisering har økt betraktelig de siste ti årene, har vi ingen data som viser hvorvidt de slutter, skifter spesialitet eller endrer karriereplaner underveis i spesialiseringsløpet (Anders...

10.02.2020: Når du er kommet langt på medisinstudiet, forvandles legerollen fra en spennende drøm til en nær realitet med ansvar og fallhøyde. Om du fortvilet tenker «Er jeg den eneste som føler at jeg ikke kan noe?», så stram magen. Du er ikke alene. Femte studieår er mye sykehuspraksis. Vi går fra bok til buk, fra teori til terapi. Vi får økende ansvar, som seg hør og bør. Vi hilser pent og gjør vårt beste for å tolke pasienters og pårørendes følelsesladete svar på våre tekniske spørsmål. Spør de hva vi ser etter når vi perkuterer magen, eller hvordan prognosen er, blir vi ille berørt. Vi vil helst bare...

18.11.2019: Som norsk legestudent i sykehuspraksis i Sverige blir jeg møtt med vennlighet og en godt planlagt praksis. Det er behagelig, men det er ikke poenget. Jeg sitter baklengs på Statens Järnvägars snabbtåg i retning Göteborg. Jeg funderer på hva en norsk femteårsstudent som har hatt sykehuspraksis i tre land, kan bidra med i legedebatten? Jeg bestemmer meg for å skrive om måten jeg har blitt møtt på som legestudent i et svensk sykehus. Hadde de virkelig laget en individuell plan for meg? Hvorfor er sykehuspraksis så interessant? Jo, praksisopplevelsen er viktig fordi det skjer noe med den...

07.10.2019: En ny guide gir forslag til hvordan en kan optimalisere læringssituasjonen for studenter i praksis og skape trygge, kompetente klinikere. I september startet et nytt kull LIS1-leger i praksis på norske sykehus. I et intervju foretatt av Yngreleger.no forteller et lite utvalg studenter som skal ut i praksis at de har forventninger om en trygg start på arbeidslivet, god veiledning og å få lære av erfarne kolleger (1). Samtidig skal teoretisk kunnskap omsettes til praksis i møte med pasienter og sykdomsforløp. Her beveger mange studenter seg litt ut av komfortsonen (2). Disse læringssituasjonene...

27.05.2019: Jeg er legestudent. Jeg vil kjempe mot vår største fiende: døden. Men hva gjør jeg når døden banker på døren som en venn og jeg ikke skjønner at den vifter med et hvitt flagg? En mann på over 90 år ble innlagt på sykehuset med en infeksjon som raskt utviklet seg til sepsis. Etter et par dager fikk han et stort hjerteinfarkt med påfølgende hjertesvikt og lungeødem. Mannen hadde i lengre tid gjort det klart for familien at han var riktig så fornøyd med sitt lange liv. Både han og familien var klare for et vennskapelig møte med døden. Men helsevesenet ville det annerledes: Antibiotikabehandling...

19.02.2019: Motivasjonsfaktorene for valg av spesialiteter er i utgangspunktet ikke så forskjellige blant menn og kvinner, men til slutt velger de likevel ulikt. Er det for lite oppmerksomhet rundt kjønnsforskjeller i medisinsk utdanning? I januar 2019 var 62 % av LIS-legene kvinner (1). Fordelingen i de ulike spesialitetene viser at det fortsatt er menn som dominerer i de såkalte prestisjetunge spesialitetene, for eksempel i kirurgiske spesialiteter med unntak av gynekologi (2) og i ledende stillinger. I thoraxkirurgi er det for eksempel bare fire yrkesaktive kvinnelige spesialister av 66 til sammen (3)...

28.01.2019: Franske medisinstudenter i sykehuspraksis blir tatt skikkelig i bruk og slipper å føle seg som håret i sykehushverdagens travle suppe. Skal vi ikke bare lære av dem? Da jeg møtte opp på nevrologisk avdeling på Hôpital Pellegrin i Bordeaux, forventet jeg å møte de samme utfordringene som i Norge. I tillegg til språkbarrieren og kulturforskjeller ville jeg nok være i veien, føle meg dum, forstå lite av det medisinske innholdet og kjede meg gjennom dager med lite utbytte. Jeg er overrasket over å kunne si: tvert imot! Jeg er ikke i veien, jeg er nyttig og jeg lærer det medisinske innholdet. Som...