20.10.2005: Kroniske muskelsmerter uten såkalte objektive funn er vanskelige å forstå innen en biomedisinsk kunnskapsmodell, fordi legen ikke finner noe galt ved den kliniske undersøkelsen (1). Fysioterapeuter gjør imidlertid karakteristiske kroppsfunn hos pasienter med slike plager (2) –  (4). De beskriver holdt pust med økt muskelspenning i mage, bryst og strupe, holdningsforandringer med tyngdepunktet forskjøvet utenfor kroppens loddlinje og avstivet nakke og rygg. Videre observeres liten avspenningsevne, dårlig balanse og problemer med å bevege kroppsdelene fritt i forhold til hverandre. Erfaringer i...

20.10.2005: Det er snart 30 år siden Tidsskriftet presenterte en serie artikler om smerte som helseproblem, basert på forelesninger ved den første nordiske vitenskapelige smertekongress i regi av The Scandinavian Association for the Study of Pain (SASP) i Trondheim i mars 1978 (1). Den nordiske smerteforskerforeningen skapte et nettverk av interesserte basalforskere, leger og andre helsemedarbeidere. En imponerende vekst i basalkunnskap og klinisk erfaring de siste 30 år har ført til bedret forståelse og behandling av både akutte smerter etter kirurgi og skader, smerter ved kreft og langvarige smerter som...

20.10.2005: Ett av de mest utfordrende problemer i klinisk praksis er håndteringen av pasienter med smerter som også er medikament- eller stoffmisbrukere. Mens fysisk avhengighet er uunngåelig, men kontrollerbar, er oppfatningen av omfanget av medikamentmisbruk hos smertepasienter sprikende, forskjellig fra land til land og avhengig av ulike definisjoner på medikamentavhengighet og medikamentmisbruk. Verdens helseorganisasjons forståelse av medikamentavhengighetssyndromet er at individet har et sterkt ønske om å ta medikamentet og har vansker med å kontrollere bruken (1). Uttrykket avhengighetssyndrom...

20.10.2005: Ved langvarige smertetilstander knyttet til iskemi eller inflammasjonstilstander spiller umyeliniserte nervefibrer (C-fibrer) en sentral rolle ikke bare ved at de direkte formidler smertesignaler, men også som årsak til nevrogen inflammasjon (1). Dette skyldes at aktiverte C-fibrer frigjør nevropeptider med proinflammatorisk eller vasodilaterende effekt, som for eksempel substans P, nevrokinin A og kalsitonin genrelatert peptid. C-fibrer fungerer ikke bare som smertefibrer, men deltar også i regulering av lokal sirkulasjon og av hjertets og respirasjonsmuskulaturens aktivitet (2). Det finnes...

06.10.2005: Den nødvendige opioiddosen for å oppnå adekvat smertelindring er forskjellig fra individ til individ (1). Tradisjonelt er variasjonen i dosebehov blitt forklart med ulik biotilgjengelighet, med ulik smerteintensitet og med forskjeller i persepsjon av smerte (2, 3). I hvor stor grad en smertestimulus oppleves som smertefull, vil også være påvirket av psykologiske og kulturelle faktorer og av personlighet. I de siste årene er det kommet informasjon om at genetiske forskjeller bidrar til interindividuell variasjon i opioidbehov. Genetisk variasjon påvirker opioiddistribusjonen ved å innvirke på...

06.10.2005: For å lindre intraktable nociseptive eller nevropatiske smerter hos pasienter med alvorlig kreftsykdom og kort forventet levetid kan perkutan lateral cervikal kordotomi være et alternativ. Dette er en nevroablativ prosedyre hvor det lages radiofrekvensvarmelesjoner i afferente nervefibrer i tractus spinothalamicus. Pasient 1. En 60 år gammel mann med diagnosen retroperitonealt leiomyosarkom med lunge- og bløtvevsmetastaser ble henvist Smerteklinikken, Haukeland Universitetssjukehus, på grunn av raskt økende smerte lokalisert til venstre nates med utstråling til venstre underekstremitet. Han...

06.10.2005: Forekomsten av kronisk smerte generelt er stor, antakelig større enn tidligere antatt. Det foreligger relativt få gode epidemiologiske studier vedrørende kroniske smerter. Preliminære data fra en stor europeisk undersøkelse hvor 30 701 personer fra 12 land deltok, viste at prevalensen av kronisk smerte med varighet utover seks måneder var 18 % i gjennomsnitt (1). I andre europeiske studier er det påvist en prevalens av kronisk smerte på 11 – 55 % (2). Dette inkluderer alle typer kronisk smerte, ikke kun nevropatisk. Forekomsten av nevropatisk smerte er mer usikker. Man regner med at det er en...

22.09.2005: Opioider er de mest brukte medikamenter i behandling av kreftsmerter. Effektiv dose varierer slik at det kreves en individuell dosetitrering for tilfredsstillende smertelindring. For å styre behandlingen må derfor smerte og mulige bivirkninger følges kontinuerlig. Intensitet av smerte og bivirkninger kan måles ved at pasienten selv rapporterer symptomene. Det brukes tre hovedtyper endimensjonale skalaer, visuell analog skala hvor pasienten anfører smerteintensitet på en linje trukket fra utsagnet «ingen smerte» til utsagnet «verst tenkelig smerte», verbal skala hvor pasienten velger mellom...

22.09.2005: Epidural smertelindring (analgesi) ble første gang introdusert for norske kvinner i 1966 (1). I 1980-årene ble metoden forbedret og man fikk såkalt lavdose kombinasjonsepidural, hvor man bruker en blanding av lavdose lokalanestesimiddel og et fettløselig opioid (2). Fordelen med denne metoden er at den gir bedre analgesi med mindre motorisk blokade. Epidural smertelindring er forbundet med en noe økt grad av instrumentell forløsning (vakuum og tang), men metoden er ikke assosiert med økt frekvens av keisersnitt (3). Epidural analgesi er overlegen annen fødselsanalgesi som petidin, lystgass og...

22.09.2005: Glukokortikoidenes antiinflammatoriske effekter ble oppdaget av Hence og kolleger i slutten av 1940-årene. Binyrebarkens aktive substanser var da nettopp blitt isolert av Reichstein og Kendall, og identifisert som steroidhormoner. Gruppen til Hence fant at selv små doser av kortison gav dramatisk symptomlindring ved revmatoid artritt. Hence, Reichstein og Kendall ble belønnet med nobelprisen i medisin i 1950. Glukokortikoidene er fremdeles våre mest potente antiinflammatoriske midler og har et utstrakt bruksområde til tross for meget alvorlige bivirkninger ved langtidsterapi (1). Analgetisk...

08.09.2005: Tanya, now eleven, was living a pathetic existence in an institution. She had lost both legs to amputation …her failure to limp or shift weight when standing (because she felt no discomfort) had eventually put intolerable pressure on her joints. Tanya had also lost most of her fingers. Her elbows were constantly dislocated. She suffered the effects of chronic sepsis from ulcers…Her tongue was lacerated and badly scarred from her nervous habit of chewing it (1). Denne skildringen av et barn født uten smertesans forteller noe om dens biologiske betydning. Smertesystemet varsler om truende...

08.09.2005: De perifere sensoriske nevronene som registrerer smertefulle stimuli (nociseptorene) og deres forbindelser i ryggmargen er blitt nøye studert de siste tiår. I denne artikkelen vil vi beskrive nye molekyler og cellulære mekanismer som medvirker ved normal og patofysiologisk smerte. Patofysiologisk smerte kan forårsakes av nerve- eller vevsskade, og gir hyperalgesi og allodyni (fig 1). Vi omtaler hendelser i nociseptorene og ved nociseptive synapser i ryggmargen og fremhever interessante angrepspunkter for nye analgetika (1). Hensiktsmessig og uhensiktsmessig smerte Akutt nocisepsjon er...

08.09.2005: Til grunn for smerteopplevinga ligg oftast ei form eller grad av fysisk vevsskade og patologi, men den subjektive smerteopplevinga står ikkje alltid i forhold til den objektive skaden (1, 2). Menneske har ulik smerteterskel, ulik grad av sensibilisering av tidlegare smerter, og har ikkje minst ulik subjektiv tolking av smerteopplevinga. Denne tolkinga er prega av tidlegare erfaring av smerte og smertelindring, og er i stor grad påverka av angst, tryggleik og den konkrete situasjonen. Difor er også smerteoppleving tilgjengeleg for psykologiske metodar og tilnærming når det gjeld lindring (3, 4)...