05.02.2013: Selv om de færreste leger kan tolke et EEG eller en EMG, vil de fleste av oss fra tid til annen henvise pasienter til slike undersøkelser. Nevrofysiologiske prosesser er fascinerende komplekse. Nettopp derfor er det viktig også for henvisende leger å ha et realistisk forhold både til klinisk nevrofysiologiske metoders muligheter og begrensninger. Temaserien om klinisk nevrofysiologi gir en introduksjon til ulike undersøkelsesmetoder og deres anvendelsesområder.

05.02.2013: Ved konvensjonell nevrografi, som brukes i klinisk praksis, måles funksjonen til hele perifere nerver. Denne rutineundersøkelsen beskriver kun funksjonen til de raskeste, tykke myeliniserte fibrene, men gir ingen informasjon om tynne nervefibre (Aδ-fibre og C-fibre). Majoriteten av nervefibrene i kroppen er umyelinsierte tynne C-fibre. Disse fibrene har mange undergrupper: To hovedgrupper er de efferente nervefibrene som tilhører det autonome nervesystemet og de afferente nervefibrene som medierer temperatur, kløe og smerte (fig 1). Ulike typer smertefibre beskrives nedenfor. I tillegg finnes...

05.02.2013: I løpet av de siste 30 år har intraoperativ nevrofysiologisk monitorering utviklet seg fra å være en interessant undersøkelsesmetode til å bli en akseptert og vanlig benyttet metode for å beskytte pasienten mot nevrologiske skader under operasjoner (1). Spesielt ved skolioseoperasjoner og nevrokirurgiske operasjoner er intraoperativ nevrofysiologisk monitorering blitt rutine ved mange sentre. I denne artikkelen gir vi en oversikt over muligheter og begrensninger ved bruk av intraoperative nevrofysiologiske metoder, spesielt anvendelse ved ortopediske og nevrokirurgiske operasjoner...

05.02.2013: Oppmerksomhetssvikt, økt impulsivitet og hyperaktivitet (AD/HD; attention deficit/hyperactivity disorder) kan påvises hos anslagsvis 5 % av barn i skolealder (1) etter kliniske kriterier i DSM-IV (2). Tallene er imidlertid usikre, og forekomsten er 1 – 18 % i ulike studier (1, 3, 4). Denne variasjonen kan tyde på at de diagnostiske kriteriene anvendes ulikt. Diagnosen forutsetter at symptomene både fører til nedsatt funksjonsevne og at de ikke kan forklares av en annen sykdom (2). Barn med AD/HD får ofte diagnostisert søvnforstyrrelser og andre nevrologiske sykdommer (3, 5). Det er ved EEG...

22.01.2013: Det var et gjennombrudd for diagnostisk klinisk nevrofysiologi da Dawson og Scott i 1949 kunne rapportere vellykket måling av nerveaksjonspotensialer fra elektroder plassert utenpå huden (1). I 1956 kunne Simpson påvise lokal reduksjon av nerveledningshastighet ved karpaltunnelsyndrom (2). Det nevrofysiologiske utstyret gjennomgikk en betydelig teknologisk utvikling de neste tiårene, og måling av nerveledningshastighet (nevrografi) ble raskt – og er fortsatt – den viktigste laboratorieundersøkelsen i diagnostikken av karpaltunnelsyndrom (3). Selv om nevrografi ble anbefalt og benyttet av de...

22.01.2013: Elektromyografi (EMG) og nevrografi er viktige undersøkelsesmetoder ved utredning av nevromuskulære sykdommer. Perifere nerver og muskulatur er eksitable vev hvor endringer i membranpotensialet er viktig for deres funksjon. Ved de aller fleste sykdommer i muskulatur og perifere nerver skjer det endringer i den elektrofysiologiske funksjonen som kan registreres ved de nevnte metoder. EMG og nevrografi er dynamiske undersøkelser som avslører typer av funksjonsforstyrrelser, og de kan i tillegg gi opplysninger som også indikerer strukturelle forandringer. Ved enkelte nevromuskulære sykdommer er...

22.01.2013: Tynnfibernevropati affiserer enten selektivt eller i overveiende grad de tynne nervefibrene, dvs. de umyeliniserte C-fibrene og de tynne, myeliniserte A-deltafibrene. Nevropatien kan omfatte både efferente (autonome) og afferente tynnfibre, og klinisk ytringsform vil gjenspeile hvilke fibre som er affisert. En affeksjon av de tynne nervefibrene ses ikke kun ved tynnfibernevropati, men også ved nevropati generelt. Tynnfiberskaden er størst hos de pasientene som også har en tykkfibernevropati (1). Forekomst av tynnfibernevropati er ikke kjent (2). Dette skyldes hovedsakelig at diagnosen baseres...

22.01.2013: Selv om de færreste leger kan tolke et EEG eller en EMG, vil de fleste av oss fra tid til annen henvise pasienter til slike undersøkelser. Nevrofysiologiske prosesser er fascinerende komplekse. Nettopp derfor er det viktig også for henvisende leger å ha et realistisk forhold både til klinisk nevrofysiologiske metoders muligheter og begrensninger. Temaserien om klinisk nevrofysiologi gir en introduksjon til ulike undersøkelsesmetoder og deres anvendelsesområder.

08.01.2013: «Koma» stammer fra gresk og betyr dyp søvn. Betegnelsen forekommer først hos Hippokrates (ca. 460 – 370 f.Kr.) og siden hos Galen (129 – 199 e.Kr.) (1). Betegnelsen dukker opp igjen hos Thomas Willis (1621 – 75). Han klassifiserte tilstanden i letargi (gr. lethe = glemsomhet) og argos (gr. = doven) med årsak i cortex og koma med årsak under cortex (altså subkortikalt) (1). Med von Economos (1876 – 1931) påvisning av lesjoner i hypothalamus hos pasienter som døde etter encephalitis lethargica (2), og den senere påvisning av det ascenderende retikulære aktiveringssystemet (3), ble det klart at...

08.01.2013: Selv om de færreste leger kan tolke et EEG eller en EMG, vil de fleste av oss fra tid til annen henvise pasienter til slike undersøkelser. Nevrofysiologiske prosesser er fascinerende komplekse. Nettopp derfor er det viktig også for henvisende leger å ha et realistisk forhold både til klinisk nevrofysiologiske metoders muligheter og begrensninger. Temaserien om klinisk nevrofysiologi gir en introduksjon til ulike undersøkelsesmetoder og deres anvendelsesområder.