22.04.2004: Synet på hjertesvikt har endret seg betydelig. Fra 1940 til 1970 rådet den såkalte kardiorenale modell, med vekt på vann- og saltretensjon. I 1970-årene kom så den hemodynamiske modellen. Legemidler som økte hjertets pumpeevne (dvs. positive inotrope legemidler) eller som var vasodilaterende ble brukt, og virkningen ble bedømt ut fra hemodynamiske effekter. Siden 1980-årene har den nevrohumorale modellen vært toneangivende. Ifølge denne forklaringsmodellen skyldes progrediering av hjertesvikt en økning av nivået av nevrohormoner (noradrenalin, renin, angiotensin og aldosteron), som gir...

22.04.2004: Årlig insidens av hjertesvikt øker med alderen (1). Konvensjonell fysiologisk atrioventrikulær pacing hos pasienter med betydelig nedsatt venstre ventrikkel-funksjon og hjertesvikt bedrer ikke symptomer eller hjertets pumpefunksjon dersom det ikke samtidig foreligger hjerteblokk med bradykardi. Grenblokk er en uavhengig prediktor for økt dødelighet hos pasienter med alvorlig hjertesvikt. Hos pasienter med venstre grenblokk og refraktær hjertesvikt på tross av maksimal medikamentell behandling vil man kunne bedre hjertets pumpefunksjon og få færre hjertesviktsymptomer ved implantasjon av...

22.04.2004: Det var i 1967 at den første hjertetransplantasjonen hos menneske ble utført (1) –  den første i Norge og Norden ble foretatt ved Rikshospitalet i 1983 (2). Fra å være en eksperimentell prosedyre er operasjonen etter hvert akseptert som god behandling hos utvalgte pasienter med livstruende hjertesvikt hvor annen terapi er hensiktsløs eller uten innvirkning på leveutsiktene. Et relativt lite antall pasienter blir hjertetransplantert årlig, i Norge 6 – 7 per million innbyggere (3). Resultatene viser at transplantasjon er effektiv palliasjon av hjertesviktsymptomer og forbedrer en ellers meget...

01.04.2004: Med sekundærprofylakse menes tiltak for å forhindre nye kliniske manifestasjoner av en kjent sykdom. Personer som har gjennomgått et hjerteinfarkt eller fått revaskulariserende behandling med perkutan koronar intervensjon eller koronar bypasskirurgi, har den aterosklerotiske koronarsykdommen til felles. Ofte brukes betegnelsen aterotrombotisk sykdom, som omfatter både den aterosklerotiske karsykdommen og tromboseprosessen som kan oppstå i aterosklerotiske lesjoner, og som igjen kan forårsake akutte kliniske hendelser. For å forebygge nye manifestasjoner av sykdommen må behandlingen rettes både...

01.04.2004: Bortsett fra ekstrasystoler er atrieflimmer den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen. Pasienter med kronisk atrieflimmer skal som hovedregel gis antikoagulasjonsbehandling med warfarin til INR-verdi 2,0 – 3,0. Dette har det vært redegjort for i spalten Legemidler i praksis i Tidsskriftet (1). Det er en utbredt oppfatning at antikoagulasjonsbehandling ikke er like viktig ved forbigående (paroksystisk) atrieflimmer. Nyere data tyder imidlertid på at slik behandling kan være like viktig for å forebygge tromboembolisme ved forbigående som ved kronisk atrieflimmer. Klassifisering og forekomst...

18.03.2004: Høyt blodtrykk er en hovedårsak til hjertesykdom, som er dødsårsak nummer én i Norge. På verdensbasis rangerer Verdens helseorganisasjon høyt blodtrykk blant de fire største helseproblemene vi står overfor. I denne artikkelen gir vi en oversikt over hvordan høyt blodtrykk forårsaker hjertesykdom, med spesiell vekt på utvikling av venstre ventrikkel-hypertrofi, hjertesvikt og koronarsykdom. Så vel ubehandlet som utilstrekkelig behandlet hypertensjon forårsaker premature aldersforandringer av pulsårer og hjerte. Mange hypertonikere har derfor subklinisk hjertesykdom. I artikkelen eksemplifiseres...

18.03.2004: Det har opp gjennom årene hersket usikkerhet om hvor stor grad av fysisk aktivitet som har vært tilrådelig for hjertepasienter. I 1950- og 60-årene var sykehusoppholdene etter hjerteinfarkt ofte svært lange, og de fleste pasienter ble passivisert og endte opp med uførepensjon. Rehabilitering etter hjerteinfarkt startet i slutten av 1950-årene. De siste 20 år har de fleste norske sykehus utviklet forskjellige modeller og tilbud for opptrening av hjertepasienter. Etter en noe treg start, hvor risikoen for komplikasjoner var dominerende, har interessen gradvis økt og indikasjonsområdet blitt...

18.03.2004: Hjerte- og karsykdommer er fortsatt den hyppigste årsaken til sykdom og død i de vestlige land (1, 2). I tillegg til faren for for tidlig død, kan forekomst av symptomgivende koronarsykdom og hjerneslag ha betydelige negative konsekvenser for pasientens helse og livsutfoldelse. Arbeidet med å forebygge slik sykdom bør derfor fortsatt prioriteres høyt, både av den enkelte lege og av helsemyndigheter og politikere. Den epidemiologiske utvikling for kardiovaskulær sykdom har i Norge (som i andre europeiske land) de siste årene vært svært positiv. Siden 1970-årene har det skjedd mer enn en...

04.03.2004: Akutte koronarsyndromer skyldes nesten alltid trombedanning i allerede aterosklerotiske koronararterier (1). Dette medfører redusert blodgjennomstrømming til myokard, og hjerteinfarkt kan bli resultatet. Det er vesentlig at blodforsyningen til den affiserte delen av myokard gjenopprettes raskt og fullstendig (2). Fra midten av 1980-årene ble intravenøs trombolytisk behandling standard ved hjerteinfarkt med ST-elevasjon. Effekten er godt dokumentert (3, 4), og behandlingen er enkel å administrere og kan gis prehospitalt. Trombolytisk behandling har imidlertid sine begrensninger. Normal...

04.03.2004: Ustabilt koronarsyndrom er en betegnelse for i hovedsak fire manifestasjoner av symptomgivende koronarsykdom. Det omfatter pasienter med anamnestisk ustabil angina pectoris uten andre objektive funn, ustabil angina ledsaget av ST-senkning i EKG under smerteanfall, akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon i EKG (nSTEMI= non ST-elevation myocardial infarction) og akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (STEMI). Pasientene i alle disse fire gruppene har økt risiko for alvorlige kardiovaskulære hendelser, spesielt nytt hjerteinfarkt og død, i løpet av de første seks måneder etter debut av ustabile...

04.03.2004: Patogenesen ved akutt hjarteinfarkt er mest alltid nyoppstått okklusiv trombe i koronararterie med bakgrunn i rift eller erosjon i eit aterosklerotisk plakk. Rask og komplett opning av arterien vil redusere myokardskaden og betre prognosen ved akutt hjarteinfarkt (1). Sidan ISIS-2-studien i 1980-åra viste at kombinasjonen av acetylsalisylsyre og streptokinase reduserte mortaliteten ved akutt hjarteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (2), har effekten av fibrinolytisk behandling blitt dokumentert i ei rekkje kontrollerte studiar (1). Seinare har mekanisk reperfusjon med primær perkutan koronar...

19.02.2004: Bildediagnostikk spiller en stor rolle i mange kliniske disipliner, så også i kardiologien. Røntgen thorax, ekkokardiografi med doppler, nukleærmedisinske metoder, invasiv kateterbasert angiografi, MR (magnetisk resonanstomografi, magnettomografi) og i den siste tid også multidetektor-CT er alle metoder som spiller viktige, men ulike roller innen diagnostikk av hjertesykdommer. Metodene har sine sterke og svake sider, dels på grunn av apparaturens tekniske muligheter, dels på grunn av pris, kompetanse og tilgjengelighet. Hensikten med denne artikkelen er å plassere MR i kardiologiens...

19.02.2004: Nukleærmedisinske undersøkelsemetoder er basert på radioaktiv merking av molekyler med særlig evne til opptak i målorganer. I kardiologisk sammenheng er thalliumisotopen 201Tl eller forbindelser merket med technetiumisotopen 99mTc vært benyttet. Etter intravenøs administrasjon fordeles disse spormolekylene i hele kroppen. Strålingen fra selve hjertet kan derfor bli relativt beskjeden, oftest under 5 % av den inngitte radioaktiviteten. Ved å registrere over tid kan det likevel innhentes tilstrekkelig informasjon til bildedanning. To nukleærkardiologiske undersøkelsesmetoder er i dag i...

05.02.2004: Arbeids-EKG er en test der en person utsettes for økende fysisk belastning under EKG-overvåking. Vi har valgt å bruke denne metodebetegnelsen, selv om navnet misvisende antyder at det kun er EKG-funnene som er viktige. Arbeids-EKG har vært i bruk i kardiologisk diagnostikk i mange tiår, og er fortsatt den mest anvendte metode for påvisning av koronar iskemi. Av denne grunn, og fordi resultatene av testen kan få betydelige konsekvenser for videre håndtering av den enkelte pasient, er det viktig at leger kjenner til metodens anvendelsesområder, kontraindikasjoner, hvordan man tolker resultatene...

05.02.2004: Stressekkokardiografi er en ikke-invasiv test for koronar iskemi. Ved ekkokardiografi under belastning påvises eventuell regional myokardial dysfunksjon som tegn på iskemi. Regional dysfunksjon er regnet for et tidligere fenomen enn EKG-forandringer og smerter i den iskemiske kaskaden, slik at testen blir mer sensitiv enn arbeids-EKG. I tillegg kan testen gjøres med farmakologisk belastning, slik at den er tilgjengelig også for pasienter som ikke kan sykle. Den gir informasjon om både terskel, lokalisering og utbredelse av iskemi, og tillegg om kontraktil reserve. Sammenliknet med koronar...

05.02.2004: Ekkokardiografi har i løpet av siste tre tiår fått stadig økende diagnostisk betydning i klinisk kardiologi. De fleste spørsmål vedrørende hjertets morfologi og funksjon kan nå besvares med ultralyddiagnostikk. Selv om perkutan koronar intervensjonsbehandling fortsatt krever angiografisk utredning, har ultralydundersøkelser også bidratt vesentlig til hvordan denne behandlingen nå gjennomføres. Kardiologisk ultralyddiagnostikk er under stadig utvikling, med nye applikasjoner og videreføring av eksisterende metoder. I det følgende gis en kort oversikt over klinisk bruk av noen slike sentrale...