23.08.2016: Forebyggende folkehelsearbeid er ikke lett. «Dine 30» er Helsedirektoratets storstilte kampanje for å få befolkningen til å bevege seg mer i hverdagen. To år – og sikkert noen millioner kroner – senere kan resultatet sies å være moderat vellykket. I hvert fall blant de få som overhodet har hørt om kampanjen. Da er det annerledes med Pokémon Go. Etter en knapp måned på det norske markedet har spillet fått flere hundre tusen brukere. Det har fått utallige mobilspillere opp av sofaer og kjellerrom og ut i parker, gater og natur. Der vandrer de i timevis på jakt etter virtuelle 90-tallsmonstre...

03.11.2015: Det bør være bindestrek etter en enkeltbokstav som står i begynnelsen av et sammensatt ord. Bruken av elektronisk kommunikasjon og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsetjenesten er stor og økende. Det omfatter bl.a. nettbaserte helsetjenester og elektroniske journaler. Ofte brukes fellesbetegnelsen e-helse, selv om begrepet er uklart og har mange definisjoner (1). Første treff på «e-helse» i Retriever, en søketjeneste for aviser, tidsskrifter og andre medier, er fra 2000, så ordet kan sies å være etablert på norsk – selv om det ikke er kommet inn i ordbøkene ennå. Fra 2016...

05.03.2013: Lokalsykehusstrider er ofte steile – det kjempes om eksistens og faglig ære. På Sørlandet har en privat investor gitt en kirurgirobot som gave til sykehuset, med krav om hvor den skal plasseres og brukes. Det er etisk problematisk at sykehus tar imot gaver som styrer funksjonsfordelingen og prioriteringene. Det har i mange år vært strid mellom sykehusene i Arendal og Kristiansand. Tidlig i 2012 hadde ledelsen ved Sørlandet sykehus bestemt at behandling av prostatakreft og nyrekreft skulle skje ved sykehuset i Kristiansand. Ansatte ved sykehuset og beboere i Arendal har følt seg utsatt for en...

26.06.2012: Robotassistert laparoskopisk radikal hysterektomi ved livmorhalskreft har vært utført ved Radiumhospitalet siden 2005. Et robotkirurgisk system, kalt da Vinci-systemet, er de siste årene tatt i bruk i gynekologisk kirurgi. Det har vist seg nyttig ved bl.a. myomektomi, tubal reanastomose, kompleks hysterektomi og behandling av omfattende endometriose og sakrokolpopeksi. Innen gynekologisk onkologi er roboten blitt brukt til radikal hysterektomi ved livmorhalskreft og ved paraaortal lymfadenektomi, trakelektomi, eggstokktransposisjon, endometriekreft og eggstokkreft. Vi rapporterte den første...

26.02.2009: Bruk av Internett til helseformål øker stadig og blir også mer interaktiv. Det vil gi nye utfordringer for helsevesenet. Undersøkelsen eHealth Trends omfattet nesten 15 000 telefonintervjuer i to runder: våren 2005 og høsten 2007. I tillegg til nordmenn ble et representativt utvalg av personer fra Danmark, Portugal, Tyskland, Hellas, Latvia og Polen intervjuet om sin bruk av Internett i forhold til helse (1, 2). Undersøkelsen viste at folk i stadig større grad bruker nettet til helseformål. Andelen av nettbrukerne i de sju landene som hadde hentet helseinformasjon fra nettet, økte fra 42 % i...

20.01.2000: I løpet av de siste tiår er stadig mer avansert teknologi blitt tatt i bruk i behandlingen. Den raske utviklingen av datateknologi og avansert bildeteknikk har gjort at sykdommer som tidligere krevde store, åpne operasjoner, i dag kan behandles med radiologisk veiledet intervensjon eller kikkhullskirurgi. I 1998 ble ca. 60 % av alle inngrep for angina pectoris utført som perkutan transkoronar angioplastikk (PTCA) i Norge og kun 40 % som åpen bypasskirurgi (Norsk thoraxkirurgisk forening, nasjonal database). 68 % av operasjonene for gallestein utføres laparoskopisk (1). Ultralyd brukes i økende...

20.01.2000: Artikkelen fra Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet gir et innblikk i den rivende utvikling som har skjedd med innføringen av avansert teknologi i medisinen. Noe av det mest vellykkede på dette området har vært perkutan transarteriell angioplastikk, der arterielle forsnevringer oppheves ved intraluminal ballongdilatasjon. Teknikken har totalt endret karkirurgien og i stor grad satt sitt preg på behandlingen av angina pectoris i Vest-Europa og i USA. Ikke bare er pasienten flyttet fra kirurgen til intervensjonsradiologen, men man kan behandle pasienter som tidligere ikke hadde noe...

20.01.2000: De fleste av oss har et vennskapelig forhold til hverdagslivets teknologi. Vi forflytter oss gladelig med bil eller fly, ser fjernsyn med eller uten parabol og lar gjerne mikrobølgeovnen varme lørdagskyllingen. Smertepumpen har bidratt til økt livskvalitet for mange kreftpasienter, og ikke-invasiv bildediagnostikk har redusert den iatrogene risiko ved mange former for medisinsk diagnostikk. Teknologien går over fra å være venn til å bli fiende når vi får følelsen av at vi mister styringen. Vi kjenner skrekkvisjonen om terrorroboten som overtar kontrollen og lever sitt eget liv. Det er kanskje...

20.01.2000: Artikkelen om robotkirurgi (1) tar utgangspunkt i kybernetikk. Kybernetikk omtales ofte som kontrollteori. Et sentralt element i kybernetikken er feedbackløkken. Hvordan denne er benyttet til å lage transistorer som kontrollerer temperaturen i våre hjem, er et godt eksempel. Kybernetikken ligger bak utviklingen av nær sagt alle elektroniske systemer. Teorier om kybernetikk har også vært flittig anvendt innen simuleringer av mange slags systemer – biologiske og meteorologiske, men også sosiale og organisatoriske. Jeg vil i denne kommentaren ta for meg begrepet kontroll i vid forstand. Kontroll...

20.01.2000: Basert på foredrag holdt for helsepersonell i Oppland 23.10. 1999 I dag oppfattes medisin som dominert og drevet av teknologi. Teknologi er definert som et kompleks av apparatur, metoder og praktisk organisering for å oppnå bestemte mål. På alle disse tre nivåene er teknologien blitt en integrert del av moderne medisin. Således er teknologi grunnlaget for så vel medisinsk teori som praksis. Teoretisk bereder teknologien grunnen for medisinsk kunnskap. Alle enheter som betraktes og behandles i moderne medisin er konstituert av teknologi. Beskrivelser av nervesystemet, årsakene til magesår og...

20.01.2000: To artiklar i dette nummeret av Tidsskriftet handlar om framtidas medisin (1, 2). Bjørn Hofmann hevdar at ein ved hjelp av innsikt i antikkens medisin kan forstå både kva som hender i dag og i kva retning morgondagens medisin vil gå. Oddmund Sørvik diskuterer omgrepet framsteg med utgangspunkt i filosofen Georg von Wright og kva som kjenneteiknar medisinske framsteg (2). Ein felles bodskap i desse to artiklane er at framtidas medisinarar har plikt til å sette eigen praksis inn i ei verdimessig ramme. Lite av det vi gjer i medisinen er verdinøytralt. Parallelt med auka kunnskapsmengde og stadig...

20.01.2000: Ved Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet benyttes allerede i dag robotassistert kirurgi ved en rekke laparoskopiske og torakoskopiske inngrep på mennesker. Man har også brukt roboter for å gjøre blant annet koronoranastomose på bankende dyrehjerte. Avdelingsoverlege Erik Fosse mener at kirurgifaget de neste tiårene vil bli revolusjonert og rasjonalisert av robotsystemer som er integrert med avanserte bildeteknikker og datanettverksløsninger (1). – Etter som teknologien tillater overføring av større mengder digitaliserte data, vil det komme store fremskritt innen telekirurgi og...