01.09.2025: Store språkmodeller basert på kunstig intelligens kan bli et godt hjelpemiddel for leger, både ved diagnostikk og behandlingsvalg. Tradisjonelt starter medisinsk behandling med en samtale mellom pasient og lege. Dette kan i mange tilfeller være nok til å stille en korrekt diagnose, finne egnet behandlingsopplegg og opprette tillit. I to artikler i det prestisjetunge tidsskriftet Nature lanseres en stor språkmodell basert på et kunstig intelligens-system til bruk i klinisk medisin (1, 2). Systemet er utviklet for å simulere en diagnostisk dialog mellom pasient og lege ved ulike medisinske...

13.05.2025: Kunstig intelligens i det svenske mammografiprogrammet oppdaget flere tilfeller av brystkreft enn radiologer. Alle kvinner i Norge får tilbud om brystkreftscreening, der mammografibildene vurderes av radiologer. I den svenske MASAI-studien undersøkte man eventuell nytte av kunstig intelligens (KI) ved vurderingen av mammografibildene (1). Bildene av rundt 105 000 kvinner som ble screenet i det svenske mammografiprogrammet, ble randomisert til enten å bli vurdert først av KI og deretter av radiologer (intervensjonsgruppen), eller til å bli vurdert av to radiologer (kontrollgruppen). KI-støttet...

24.03.2025: Vi har undersøkt om elektroniske briller kan bedre funksjonen for personer med tunnelsyn på grunn av retinitis pigmentosa og for personer med tap av synsfelt etter hjerneslag. Vi har publisert teoretiske grunnlag for bruk av elektroniske briller ved tap av synsfelt (1). Noen briller bedrer funksjonen for personer med tunnelsyn grunnet retinitis pigmentosa, som vist i video 1 og 2, og ved hemianopsi etter slag – som vist i video 3 (2–4). Nytte for personer med makuladegenerasjon er ikke vist med de brillene vi har undersøkt. Eksisterende elektroniske briller som er på markedet i dag, er først...

10.02.2025: Flere studier har undersøkt hvordan kunstig intelligens besvarer helserelaterte spørsmål. Generative Pre-training Transformer (GPT) er en kunstig intelligensmodell som kan forstå og generere menneskelig språk. En amerikansk studie publisert i 2023 fant at språkmodellen GPT-3.5 sine svar på engelskspråklige helserelaterte spørsmål ble oppfattet som mer empatiske og kunnskapsrike enn svar fra leger (1). Hvordan svar fra kunstig intelligens oppfattes, kan ha betydelige implikasjoner og stor nytteverdi for helsesektoren. Siden språk, kultur og medisinske retningslinjer varierer mellom ulike land...

05.08.2024: Generativ kunstig intelligens basert på store språkmodeller kan produsere falsk og helseskadelig informasjon. De fleste av oss bruker internett som kilde til helseinformasjon, der feilinformasjon sprer seg opp til seks ganger raskere enn fakta. Store språkmodeller kan produsere ukorrekt og/eller misvisende informasjon om helse. I en studie publisert i tidsskriftet BMJ undersøkte forfatterne muligheten for å generere feilinformasjon i de fire språkmodellene GPT-4, PaLM 2, Claude 2 og Llama 2 (1). De prøvde å generere falsk informasjon om at bruk av solkrem gir hudkreft, og om at alkalisk kost...

12.04.2024: Språkmodellen GPT-4 angir ulik diagnose, utredning og behandling for pasienter med identisk sykehistorie, men med ulikt kjønn og etnisitet. Kunstig intelligens basert på store språkmodeller har flere potensielle bruksområder i medisin. En amerikansk forskergruppe har nylig testet den mye omtalte språkmodellen GPT-4 ved ulike kliniske problemstillinger (1). Forskerne ba GPT-4 om en pasientkasuistikk basert på 18 ulike diagnoser og fikk 1 000 pasientkasuistikker per diagnose. Nesten alle (dvs. 97 %) av pasientene med revmatoid artritt ble omtalt som kvinner, og nesten alle (også 97 %) av...

21.02.2024: Hjernesvulstforeningen har produsert en film om hvordan man gir dårlige nyheter og diskuterer krevende behandlingsvalg. I filmen, som er produsert med støtte fra Stiftelsen Dam, deltar leger, en pårørende og en skuespiller i pasientrollen. Målgruppen for filmen er leger, annet helsepersonell, pasienter og pårørende. Pasienten i filmen, en mann i 40-årene, har kommet til sykehus på grunn av et epileptisk anfall. I den første samtalen informerer legen pasienten om at det er funnet en hjernesvulst. Legen følger en etablert protokoll for å gi dårlige nyheter (1), noe som dessverre fortsatt ikke...

04.09.2023: En modell basert på kunnskap om hvilke aminosyrer som oftest endres ved spontane mutasjoner, kan forbedre monoklonale antistoffer til bruk mot virusinfeksjoner. Kunstig intelligens (KI) kan brukes til å finne mønstre og sammenhenger som vi vanskelig ellers ville ha sett. Et eksempel er algoritmer som kan estimere sannsynlige endringer i proteiner som følge av spontane genmutasjoner, basert på rekkefølgen av aminosyrer. Slike mutasjoner kan både endre et proteins stabilitet og funksjon og forbedre dets nyttige egenskaper. I naturen oppstår mutasjoner tilfeldig, og når de medfører bedret...

12.06.2023: Må leger og annet helsepersonell tilpasse sin språkbruk til datamaskinene? Eller vil programmer basert på kunstig intelligens kunne analysere journalspråket omtrent slik det er i dag? Digitaliseringen av pasientjournalen startet forsiktig i 1980-årene og er stort sett gjennomført i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ved å bruke kunstig intelligens kan store mengder tekst og pasientdata brukes til forskning, beslutningsstøtte og sykdomsovervåking (1). Strukturerte tekster og felles språkbruk Dagens pasientjournaler består hovedsakelig av ustrukturert tekst med stor variasjon...

29.05.2023: Maskinlæring brukes til å finne underliggende mønster i data. Dette kan være nyttig i medisinsk forskning. Maskinlæring er en form for kunstig intelligens og brukes til finne underliggende mønster i data. Maskinlæring kan bygge på statistiske metoder eller andre metoder fra matematikk eller informatikk som ikke legger en sannsynlighetsmodell til grunn. Maskinlæring er spesielt nyttig når man har store datasett med mange variabler, og læringen innebærer å trene opp en modell for å finne sammenhenger mellom variablene. Ofte er hensikten å bygge en modell som kan predikere et utfall. Et typisk...

05.08.2020: Kunstig intelligens kan oppdage papillødem nesten like godt som nevrooftalmologer, viser en ny studie. Hos pasienter med hodepine og andre nevrologiske symptomer er det verdifullt å kunne avgjøre om det foreligger papillødem eller ikke. For leger som sjelden undersøker netthinnen, kan dette imidlertid være vanskelig. I en studie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, undersøkte forskere om kunstig intelligens kunne oppdage papillødem på netthinnebilder (1). Et såkalt dyplæringsnettverk, en gren av kunstig intelligens, fikk først et sett med 14 000 netthinnebilder...

04.06.2020: Kunnskapsgrunnlaget for implementering av kunstig intelligens i medisinsk diagnostikk er spinkelt. Det er knyttet enorme økonomiske interesser til utvikling og bruk av kunstig intelligens i fremtidige helsetilbud, og i nyhetsartikler blir teknologien ofte framstilt som revolusjonerende. Men hva er kunnskapsgrunnlaget for innføring av kunstig intelligens i helsetjenesten? Dyplæringsalgoritmer innebærer at man gjennom dype nevrale nettverk identifiserer hvilke kjennetegn som er karakteristiske i et gitt klinisk scenario, for eksempel et funn på et røntgenbilde, uten at nettverket på forhånd blir...

22.03.2019: Datamaskiner med dyplæring kan tolke EKG like godt som erfarne kardiologer. Kunstig (artifisiell) intelligens kommer til å revolusjonere medisinsk virksomhet. Selvlærende datamaskiner med kolossal kapasitet kan allerede i dag diagnostisere røntgenbilder og histopatologiske bilder. Maskinene «mates» med svære mengder digitaliserte normale og patologiske bilder, sammen med diagnosene. Datamaskinen lager så en algoritme, direkte fra data, uten programmering. I en omfattende studie av EKG-tolkning lærte datamaskinen seg å diagnostisere 12 vanlig forekommende arytmier, f.eks. ventrikulære...

06.06.2017: Revebjelle heter Revebjelle heter Digitalis purpurea på latin. I gamle dager dyrket Kragerø apotek revebjeller på øyer i Kragerøs skjærgård. Så samlet de inn de to år gamle bladene, varmet til 55 – 60 grader og laget først pulver – så tabletter av bladene. Sommeren 1970 lærte jeg å bruke digitalis ved hjertesvikt på Ullevål sykehus. «Her må vi digitalisere,» sa overlegen. Og så satte vi i gang. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sa: «Digitalisering er viktig i arbeidet med å fornye og forenkle offentlig sektor.» Så spørsmålene blir da om det er nok Digitalis purpurea i Norge...

03.11.2015: Det bør være bindestrek etter en enkeltbokstav som står i begynnelsen av et sammensatt ord. Bruken av elektronisk kommunikasjon og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsetjenesten er stor og økende. Det omfatter bl.a. nettbaserte helsetjenester og elektroniske journaler. Ofte brukes fellesbetegnelsen e-helse, selv om begrepet er uklart og har mange definisjoner (1). Første treff på «e-helse» i Retriever, en søketjeneste for aviser, tidsskrifter og andre medier, er fra 2000, så ordet kan sies å være etablert på norsk – selv om det ikke er kommet inn i ordbøkene ennå. Fra 2016...