10.11.2025: Utforming, vurdering og oppfølging av søknader om legemiddelbehandling til pasienter i norske sykehus får nå et løft gjennom en ny nettløsning. Det fins ulike søknadsordninger som sykehusleger kan benytte for å få vurdert om pasienter kan behandles med legemidler som foreløpig ikke er innført på nasjonalt nivå. I 2022 ble det laget en oversiktlig fremstilling av de ulike søknadsordningene som var gjeldende på det tidspunktet (1). I april 2025 ble også Tilgangsordningen for klinisk eksepsjonelle enkeltpasienter lansert (2). Søknadsordningene har frem til nå vært praktisert manuelt per e-post...

03.11.2025: KI-verktøy kan svekke enkeltpersoners ferdigheter og kompetanse. Deskilling kalles det på engelsk. Hva kan det kalles på norsk? Kunstig intelligens (KI) har et stort og positivt potensial, ikke minst i medisinsk praksis og forskning, men kan også ha kognitive kostnader. Når kompliserte oppgaver som tidligere krevde mye personlig innsats i stor grad utføres av KI, kan det etter hvert føre til at behovet for å bruke egne kognitive og praktiske ferdigheter blir mindre. Vår evne til å tenke kritisk og løse problemer på egen hånd kan svekkes. I en studie ved 19 sykehus i Polen påviste leger færre...

03.11.2025: Kunstig intelligens er tatt i bruk i helse- og omsorgssektoren, men mange er usikre på hva som er tillatt. Vi ønsker å avklare når det er tillatt å bruke KI-verktøy på fastlegekontoret. Helsedirektoratet har gitt ut en god, men svært omfattende veileder om bruk av kunstig intelligens (KI) i helsesektoren (1). På ulike arrangementer om medisinsk KI får vi ofte spørsmål om fastleger kan bruke KI-verktøy. Det synes å være en oppfatning at KI kun kan brukes av spesialister i sykehus eller i forbindelse med forskningsprosjekter. Samtidig forteller fastleger at de bruker språkmodeller som ChatGPT...

30.10.2025: Kunstig intelligens kan gi oss støtte og struktur, men er ikke utstyrt med den menneskelige stemme eller evne til ikke-verbal kommunikasjon og improvisasjon. Den kan derfor aldri trumfe legen i pasientkommunikasjon. En scene fra virkelighetslitteraturen: Jeg sitter på kontoret mitt en tidlig morgen, og mens varmluften stiger fra kaffikoppen, vibrerer det i jobbmobilen fra dypet av lommen på den hvite kittelen. Det er en sykepleier fra sengeavdelingen som ringer i god tid før previsitten. Det dreier seg om en gammel og skrøpelig mann som ble innlagt dagen i forveien med stille ikterus, redusert...

09.10.2025: Leger oppdaget færre adenomer ved koloskopi etter at de hadde blitt vant til å bruke KI. Kunstig intelligens (KI) brukes i økende grad også i helsevesenet. I en polsk studie gjennomførte 19 leger ved flere endoskopisentre til sammen 1 443 koloskopier før og etter at de hadde blitt vant til å bruke et KI-basert støtteverktøy for å oppdage adenomer, men uten å bruke KI (1). Legene hadde i snitt 28 års arbeidserfaring, og hver av dem hadde tidligere utført flere enn 2 000 slike undersøkelser. Andelen koloskopier uten bruk av KI, men etter at legene hadde fått opplæring i støtteverktøyet, var...

02.10.2025: Den Emmy-vinnende TV-serien The Pitt skildrer hektiske timer på et amerikansk akuttmottak. Men hvordan ville det sett ut dersom serien var blitt laget i Norge? Dette er et skråblikk. Handlingene kunne ha funnet sted i et akuttmottak i Norge i 2025. Etter ønske fra de overlevende er navnene endret. Av respekt for de døde er resten fortalt nøyaktig slik det hendte. (Fritt etter Fargo, 1996) TV-serien The Pitt (2025) gir et interessant innblikk i et fiktivt amerikansk akuttmottak med traumesenter. Handlingen følger et team emergency medicine-leger og akuttsykepleiere gjennom et femten timers...

25.09.2025: Elektroniske pasientjournaler er ikke lette å bruke. Dette må tas på alvor, fordi det påvirker både pasientsikkerhet og økonomisk og personellmessig bærekraft. Leger må forholde seg til datasystemer i arbeidet. Det primære arbeidsverktøyet er elektronisk pasientjournal (EPJ). Pasientjournalloven og -forskriften krever at arbeidet skal journalføres i et elektronisk journalsystem (1, 2). I nyere tid har det vært mye oppmerksomhet rettet mot tidsbruken i dokumentasjonsarbeidet, både i Helsepersonellkommisjonens rapport Tid for handling og gjennom negative opplevelser med systemet Helseplattformen...

25.09.2025: Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Markedet for assistert befruktning i India vokser, men med alvorlige etiske utfordringer (1). Kulturelt tilpasset terapi reduserer selvskading blant ungdom i Pakistan (2). Fallende fertilitet i Kina krever ny organisering av fødetilbudet (3). To studier gir ny innsikt i plutselig og uventet død ved epilepsi (4–6). Storbritannia lanserer ny strategi for menns psykiske helse (7). Ifølge en nylig publisert studie kan røntgenstråling i barndommen øke risikoen for blodkreft, men resultatene må tolkes forsiktig (8, 9). Ny...

08.09.2025: Vi tenker mindre og dårligere når vi overlater skrivingen til kunstig intelligens og store språkmodeller. Ny teknologi har til alle tider hatt sine entusiastiske tilhengere og sine bekymrede skeptikere. Det gjaldt både da trykkekunsten ble tatt i bruk på 1400-tallet, og da de første PC-ene kom på 1970-tallet. Nå er det kunstig intelligens – KI – og store språkmodeller vi alle snakker om. Denne teknologien vil i økende grad prege alle deler av samfunnet, også helsevesen, forskning og undervisning. Ved å bruke ChatGPT og liknende programmer for tekstgenerering og språkassistanse kan...

01.09.2025: Store språkmodeller basert på kunstig intelligens kan bli et godt hjelpemiddel for leger, både ved diagnostikk og behandlingsvalg. Tradisjonelt starter medisinsk behandling med en samtale mellom pasient og lege. Dette kan i mange tilfeller være nok til å stille en korrekt diagnose, finne egnet behandlingsopplegg og opprette tillit. I to artikler i det prestisjetunge tidsskriftet Nature lanseres en stor språkmodell basert på et kunstig intelligens-system til bruk i klinisk medisin (1, 2). Systemet er utviklet for å simulere en diagnostisk dialog mellom pasient og lege ved ulike medisinske...

24.07.2025: Brukskvaliteten på elektroniske pasientjournalsystemer er en del av arbeidsmiljøet og bør være en av de viktigste kvalitetsindikatorene ved innkjøp av slike systemer. Utfordringene med å integrere kompleks informasjonsteknologi i helsetjenesten, slik som tverrsektorielle pasientjournalsystemer (EPJ-systemer), blir ofte omtalt som «the last mile problem», der teknologi som er utviklet for å løse omfattende samfunnsoppdrag, ikke oppnår ønsket resultat (1, 2). Helsepersonell har ansvar for pasientbehandlingen og plikt til å føre journal (3, 4). Dette stiller krav til at EPJ-systemer har god...

19.06.2025: Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Det nye vaksinerådet i USA vekker bekymring (1, 2). Flere utredes for ADHD, men betyr det at ADHD-forekomsten har gått opp (3, 4)? Et KI-verktøy ser ut til å klare å skille tidlig Parkinson fra lignende sykdommer med god presisjon (5, 6). Hvilken oksygenmetning gir det beste utfallet hos pasienter som får mekanisk ventilasjon (7, 8)? Og hva slags platehemmere gir best langtidsbeskyttelse etter perkutan koronar intervensjon (PCI) (9, 10)? Kinesiske forskere har dyrket et hybridhjerte av menneske og gris i griseembryoer –...

22.05.2025: Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra de store medisinske tidsskriftene. mRNA er blitt et politisk stridstema i USA, og i flere delstater foreslås det å forby eller begrense mRNA-baserte legemidler (1). Nesesprayvaksiner mot luftveisinfeksjoner viser lovende resultater, men kan også gi alvorlige bivirkninger (2). En ny ALS-studie gir håp for noen pasienter, men kanskje risiko for andre (3, 4). 50 år etter oppdagelsen av SSRI diskuteres fortsatt effekten (5, 6). Spiller det noen rolle når på dagen man tar blodtrykksmedisin (7, 8)? Kunstig intelligens i allmennpraksis kan være en hjelp, men...

15.05.2025: Delt pasientjournal mellom første- og andrelinjetjenesten har kommet for å bli. Men kan vi miste tilliten fra pasientene om vi deler for mye? Jeg kjører legevakt i Trondheim og får spørsmål om å ringe en pasient. Jeg ser at det gjelder en bekjent. Åpner jeg journalen i Helseplattformen, vet jeg at jeg får oversikt over hans tidligere kontakt med ikke bare legevakt, men også kontakt med sykehus, kommune og muligens også fastlegen. Riktignok må jeg ta et aktivt valg og gi en begrunnelse for å åpne og lese innholdet i de fleste enkeltnotater. Men informasjon om hvor og når han har søkt helsehjelp...

13.05.2025: Kunstig intelligens i det svenske mammografiprogrammet oppdaget flere tilfeller av brystkreft enn radiologer. Alle kvinner i Norge får tilbud om brystkreftscreening, der mammografibildene vurderes av radiologer. I den svenske MASAI-studien undersøkte man eventuell nytte av kunstig intelligens (KI) ved vurderingen av mammografibildene (1). Bildene av rundt 105 000 kvinner som ble screenet i det svenske mammografiprogrammet, ble randomisert til enten å bli vurdert først av KI og deretter av radiologer (intervensjonsgruppen), eller til å bli vurdert av to radiologer (kontrollgruppen). KI-støttet...

01.05.2025: Kreftscreening er viktig for folkehelsen, og Norge har befolkningsbaserte screeningprogrammer for blant annet brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft. Men nylig har det kommet en ny screening-tilnærming på markedet, som angivelig skal muliggjøre det å screene for mange krefttyper med kun én blodprøve. Er dette så revolusjonerende som det høres ut som – eller bør vi ta det med en klype salt? Dagens gjest er Michael Bretthauer, som er dr.med, spesialist i indremedisin og i fordøyelsessykdommer og professor ved Universitetet i Oslo. Han er også en av forfatterne bak en nylig publisert kronikk i...

29.04.2025: Vittige tunger skal ha det til at i noen kommuner er fastlegedekningen så svak at ordet fastlege betyr å ha den samme legen under hele konsultasjonen. Med regjeringens nye prøveordning kan snart denne definisjonen utvides til enda flere kommuner. Dersom du synes ventetiden hos fastlegen er for lang, eller «timen ikke passer», skal du nemlig ha automatisk rett på «digital konsultasjon hos en annen lege som kommunen har avtale med». I praksis vil slike digitale engangsleger sitte langt unna, uten å kjenne hverken pasient eller kontekst. Og du vil treffe en ny hver gang du ikke gidder å vente på...

24.04.2025: Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra de store vitenskapelige tidsskriftene. En kvinne med sigdcelleanemi besteg Kilimanjaro etter banebrytende genterapi – men hvem skal betale for nye mirakelmedisiner (1)? To studier publisert i BMJ tar for seg kvalitet i kliniske studier, og hvor sjelden brukermedvirkning faktisk rapporteres (2, 3). Screening for kolorektal kreft med avføringsprøver ser ut til å være likeverdig med koloskopi (4–6). Kan polygen risikoskår bli et alternativ til PSA-testing for prostatakreft (8)? Gruppe A-streptokokkinfeksjoner øker i USA (9–11). Desinformasjon og...

17.04.2025: De fleste norske allmennleger er selvstendig næringsdrivende, og som virksomhetseiere har de ofte kort vei fra idé til beslutning. Det gjelder også når kunstig intelligens tas i bruk i allmennmedisinen, noe som innebærer mulige fallgruver. For å sikre at kunstig intelligens (KI)-teknologi blir tatt i bruk på en trygg måte i helsetjenesten, bør implementeringen være planmessig, strukturert og bygge på metodevurderinger av KI-produktet (1). Dette er viktig fordi også KI kan svikte, oppgi feil eller oppdiktede data, som igjen kan ha alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten. KI i...

24.03.2025: Vi har undersøkt om elektroniske briller kan bedre funksjonen for personer med tunnelsyn på grunn av retinitis pigmentosa og for personer med tap av synsfelt etter hjerneslag. Vi har publisert teoretiske grunnlag for bruk av elektroniske briller ved tap av synsfelt (1). Noen briller bedrer funksjonen for personer med tunnelsyn grunnet retinitis pigmentosa, som vist i video 1 og 2, og ved hemianopsi etter slag – som vist i video 3 (2–4). Nytte for personer med makuladegenerasjon er ikke vist med de brillene vi har undersøkt. Eksisterende elektroniske briller som er på markedet i dag, er først...

20.03.2025: KI-assistenter utfører avansert skrivehjelp og finner sjeldne diagnoser. Jeg gleder meg over endringer i min praksis! Kunstig intelligens (KI) er kommet for å bli. Vi står i en brytningstid der mange leverandører presser på for å levere sine tilbud. Siden fastleger driver sine egne kontorer, og er ivrige etter rasjonell drift og kvalitetsforbedring, er allmennpraksis spesielt forlokkende for leverandørene. Dersom produktet er godt, kan vi smidig endre våre rutiner. Jeg har derfor prøvd ut et par programmer til å hjelpe meg med mine journalnotater. Programmene er koblet til en mikrofon som tar...

05.03.2025: Flere og flere fastleger tar i bruk kunstig intelligente assistenter som transkriberer under pasientkonsultasjoner. En av disse er spesialist i allmennmedisin Benedicte Wardemann. – Hvis du vil, kan jeg spille en pasient og legge frem et problem? Så kan vi se hvordan programmet fanger opp de ulike delene? Fastlege Benedicte Wardemann ved Vest Helse og Trening i Bærum er i ferd med å demonstrere hvordan hennes kunstig intelligente assistent fungerer. Hun trykker på knappen «ny konsultasjon» på PC-en før hun begynner å snakke: – Hei, jeg skulle gjerne hatt hjelp til å gå ned i vekt. Jeg har...

20.02.2025: Hvordan fungerer egentlig kunstig intelligente språkmodeller? Er kunstig intelligente assistenter som transkriberer under pasientkonsultasjoner noe alle fastleger burde ta i bruk? Kan kunstig intelligens besvare helsespørsmål på bedre, raskere og mer utfyllende måter enn legene selv? Og kan den til og med oppfattes som mer hjelpsom og empatisk? Alt dette ser vi nærmere på i ukens episode – hvor vi snakker med fastlege Benedicte Wardemann, anestesilege og forsker Ib Jammer og lege med doktorgrad i kunstig intelligens Ishita Barua. For hva vil kunstig intelligens egentlig kunne bety for...

10.02.2025: Flere studier har undersøkt hvordan kunstig intelligens besvarer helserelaterte spørsmål. Generative Pre-training Transformer (GPT) er en kunstig intelligensmodell som kan forstå og generere menneskelig språk. En amerikansk studie publisert i 2023 fant at språkmodellen GPT-3.5 sine svar på engelskspråklige helserelaterte spørsmål ble oppfattet som mer empatiske og kunnskapsrike enn svar fra leger (1). Hvordan svar fra kunstig intelligens oppfattes, kan ha betydelige implikasjoner og stor nytteverdi for helsesektoren. Siden språk, kultur og medisinske retningslinjer varierer mellom ulike land...

10.02.2025: Når helsepersonell vurderer svar på spørsmål om sykdom og symptomer, besvart av enten leger eller kunstig intelligens, ser de ut til å foretrekke svar fra sistnevnte. Mork og medforfattere tar utgangspunkt i 192 helserelaterte spørsmål fra nettstedet Studenterspør.no i studien som nå publiseres i Tidsskriftet (1). GPT-4 ble brukt til å generere nye svar på spørsmål som allerede var besvart av leger. 344 respondenter med helsefaglig bakgrunn vurderte deretter svarene ut fra tre kriterier: empati, kunnskap og hjelpsomhet, uten å vite hvilken kilde svarene kom fra. Resultatene viste at svarene...