Å være lege med hjelp fra kunstig intelligens

Store språkmodeller basert på kunstig intelligens kan bli et godt hjelpemiddel for leger, både ved diagnostikk og behandlingsvalg.

Tradisjonelt starter medisinsk behandling med en samtale mellom pasient og lege. Dette kan i mange tilfeller være nok til å stille en korrekt diagnose, finne egnet behandlingsopplegg og opprette tillit.

I to artikler i det prestisjetunge tidsskriftet Nature lanseres en stor språkmodell basert på et kunstig intelligens-system til bruk i klinisk medisin (1, 2). Systemet er utviklet for å simulere en diagnostisk dialog mellom pasient og lege ved ulike medisinske tilstander. I den ene studien, en dobbeltblind overkrysningsstudie, ble systemets evne til å innhente sykehistorie, fastslå korrekt diagnose, ta terapeutiske valg, kommunisere effektivt og vise empati med pasienten sammenlignet med hva leger gjorde, basert på 159 kasuistikker (1). Systemet skåret bedre enn både primærleger og legespesialister. I den andre studien ble systemet testet på 302 reelle og kompliserte kasuistikker fra virkeligheten (2). Erfarne klinikere som hadde tilgang til KI-systemet og vanlig nettsøk, gjennomførte utredningen raskere, bedre og mer presist enn dem som kun benyttet nettsøk.

– Kunstig intelligens utvikler seg raskt og er allerede et viktig hjelpemiddel innen fag som radiologi og patologi, sier Erik Fosse, som er professor emeritus ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Han har vært leder for Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus og BIGMED-programmet, som har studert bruk av kunstig intelligens til fritekstanalyse som hjelpemiddel i sykehus.

– Som med all ny teknologi er det nødvendig å være noe tilbakeholden, sier Fosse. IBM lanserte i sin tid programmet Watson, som ved hjelp av kunstig intelligens-analyse av tumorgenetikk skulle være et hjelpemiddel for presisjonsbehandling av kreft. Men erfaringene svarte ikke til forventningene. Forskergrupper over hele verden, også i Norge, har senere forsket videre på bruk av kunstig intelligens i analyse av digital patologi for spesifikke krefttyper, og gevinstene er nå godt dokumentert, sier han. Også innen radiologi er digitale bildeanalyseverktøy tatt i bruk, også i norske sykehus.

– Bruk av kunstig intelligens på fritekst er mer komplisert enn bildeanalyse, understreker Fosse, selv om tekstanalyseprogrammer har utviklet seg mye de senere årene. Det er liten tvil om at KI-programmer vil bli tatt i bruk i klinisk medisin i økende grad, konkluderer Fosse, som mener det blir interessant å se hvordan slike programmer vil påvirke legerollen fremover.