08.11.2021: Hvordan kan det ha seg at legemangelen i Norge øker parallelt med at antallet yrkesaktive leger øker? Ifølge Legeforeningens tall fra juli i år er antallet yrkesaktive leger under 70 år i Norge 27 924, hvorav 15 502 har spesialistgodkjenning (1). Det er en tredobling fra 1985, da antallet var 10 134. For tiden har vi én lege per knapt 200 innbyggere. I Europa er det bare Hellas, Litauen og Østerrike som har høyere legetetthet (2). Medisinstudiet er et av de mest attraktive studiene, og nåløyet for å få en studieplass i Norge er trangt. En gjennomgang av de fire medisinske fakulteters...

11.10.2021: Leger som opplever arbeidsrelatert stress og utbrenthet, rapporterer selv at lege–pasient-kommunikasjonen påvirkes. Men hvis man bruker observerbare mål, er ikke sammenhengene så tydelige. Flere studier viser en sammenheng mellom en krevende arbeidssituasjon med utvikling av stressrelaterte tilstander og legers opplevelse av mer krevende lege–pasient-relasjon og mindre evne til empati (1). Noen pasienter har rapportert mindre tilfredshet med behandling fra utbrente leger, andre har beskrevet at de opplevde mer empati, mens andre ikke har sett noen sammenheng (2). Vi vet imidlertid lite om...

08.10.2021: En god lege er en lege som først ser hva slags lege pasienten trenger, og så går inn i den rollen. Nylig ble jeg spurt om jeg kunne beskrive med tre ord hva som kjennetegner en god lege, som for eksempel kompetent, lyttende og empatisk. Men jeg kom til at det ikke er mulig, og kanskje heller ikke ønskelig, å gjøre en slik øvelse. Om man er en god lege, vil være avhengig av situasjonen, og ikke minst av pasienten. Noen pasienter foretrekker leger som kan være som en god venn eller nabo, som det er mulig å diskutere diagnostikk og behandling med. Andre pasienter vil helst ha en lege som er...

16.09.2021: I en norsk studie nylig publisert i JAMA Network Open kunne vi lese at hele fire av ti leger har opplevd å bli truet av en pasient tidlig i arbeidslivet, og hver syvende lege har opplevd å bli fysisk angrepet på jobb. Vi snakker med to av forfatterne, medisinstudent Sara Tellefsen Nøland og psykiater Reidar Tyssen, om hva de fant, hva de selv har opplevd, og hvordan man som helsearbeider skal forholde seg til dette. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du finner...

06.09.2021: De tradisjonelle helsepolitiske sakene har ikke gitt særlig høy temperatur i årets valgkamp. Den største trusselen mot folkehelsen kommer fra annet hold. «Helse og trygghet først». Det var slagordet Legeforeningens landsstyremøte 2020 vedtok som Legeforeningens frontsatsning frem mot stortingsvalget 2021 (1). Og lenge så det ut til at nettopp helse skulle bli den viktigste saken i valgkampen. Koronapandemien demonstrerte hvor viktig en velfungerende offentlig helsetjeneste er. Små og trange nye sykehusbygg, vedlikeholdsetterslepet i eksisterende bygg, underfinansieringen av fastlegeordningen...

27.08.2021: Arbeidstiden blant sykehusleger endres, viser en ny studie med tall fra 2010–19. Utviklingen viser at LIS-leger jobber litt mindre, mens legeledere jobber mer. LEFO – Legeforskningsinstituttet har siden 1994 gjennomført regelmessige spørreskjemaundersøkelser blant et representativt utvalg av yrkesaktive leger i Norge. Et gjennomgående tema har vært egenrapportert arbeidstid (1, 2). I en ny studie har vi undersøkt arbeidstiden til leger i spesialisering (LIS), overleger og leger i lederposisjoner for perioden 2010–19 (3). Vi fant en tendens til nedgang i antall deltidsarbeidende leger for begge...

28.04.2021: Koronapandemien har medført store endringer i arbeidslivet. Kan leger også få større valgfrihet rundt når og hvor de utfører jobben sin? Og hva risikerer arbeidsgivere som ikke tilpasser seg ansattes forventninger om økt fleksibilitet i arbeidshverdagen? Koronaviruset infiserte både luftveier og arbeidslivet på sin ferd: Hjemmekontor er den nye normalen, erklærte media. Fleksible arbeidstider ble det nye mantraet. Folk lærte seg å benytte digitale møteløsninger, arbeidsgivere oppdaget at de ansatte faktisk kunne få gjort oppgavene sine hjemmefra også. I helsevesenet fungerte smittevernhensyn...

04.03.2021: Kirurgers mulighet til å styre sin egen arbeidsdag og fatte selvstendige, kliniske beslutninger er i liten grad undersøkt in situ. Dette bør gjøres oftere. Analyser av legers autonomi baseres som regel på intervjuer eller spørreskjemaundersøkelser (1, 2). I mitt doktorgradsarbeid (3) undersøkte jeg kirurgers autonomi gjennom et omfattende feltarbeid blant kirurger ved et universitetssykehus. Tre sentrale funn blir kort presentert her. Sykehuskirurgers kliniske beslutninger er skjønnsbaserte og foretas i komplekse kontekster. Disse enkeltbeslutningene har i neste omgang konsekvenser for ens...

29.12.2020: Pandemiens andre bølge krever gode lokale smittevernvurderinger, bedre samhandling og bedre kommunikasjon. Da må kommuneoverlegen være sentral i den lokale kriseledelsen. For å redusere smittespredning under pandemien har ledelsen både nasjonalt og lokalt innført tiltak som endrer folks hverdagsliv. At folk faktisk gjennomfører disse endringene, er avgjørende for å lykkes med smittevernarbeidet. Verdens helseorganisasjon (WHO) påpeker at for å etterleve tiltak må enkeltindividene ha en egen motivasjon for – samt både evne og mulighet til – å gjennomføre endringene (1). I starten av pandemien...

14.12.2020: Endringer i fastlegers arbeidssituasjon gjennom de siste årene kan ha betydning for deres opplevelse av økt arbeidsstress. Legeforskningsinstituttet (LEFO) gjennomfører regelmessig spørreskjemaundersøkelser på et representativt utvalg yrkesaktive leger. Selvrapportert arbeidsstress er blitt undersøkt med en modell der innsats på jobb måles opp mot den belønningen man mottar ( effort-reward imbalance, ERI). Modellen måler hvordan arbeidstakere opplever en ubalanse mellom innsats på jobb (konstant tidspress, stort ansvar, avbrytelser, økende krav i jobben) og belønning man mottar (endringer i...

14.12.2020: Vi hadde levd med koronaviruset hengende over oss i nesten syv måneder. Vi hadde ikke sett familie på lenge. Vi hadde vært i begravelse til besteforeldre over skype. Vi hadde i over et halvt år vært konstant redde for å bli smittet og overføre smitte til noen som ikke tålte det. Lars Saabye Christensen skrev at krig er presens. At krig er nåtid. Pandemi, derimot, er fortid. Det er å huske hvordan ting var før. Et minne om alt det vanlige vi tok for gitt i hverdagen. Det er å grave en tunnel og raskt innse at fjell og stein er hardt. Hardere enn vi ante. Det er å innse at det ikke er noen som...

02.11.2020: Våre forfedre lærte oss at det er mulig å drive med andre ting enn medisin selv når vi er leger hele døgnet. Er dette en lærdom vi bør ta vare på? Min farfar, Randinius Aasland (1879–1942) var allmennlege i Skien fra 1915 til han døde på vei til sykebesøk til fots i 1942. Han sang i kor, var ivrig bridgespiller og fast medlem av et bridgelag. Men han måtte ha en «bridgevikar» i tilfelle han skulle bli tilkalt til en pasient under spillet. I kirken satt han ytterst på benken og hadde alltid med seg legekofferten. Min far, Arne Jakob Aasland (1913–85) overtok praksisen i 1942, og de yngre legene...

29.10.2020: De forventes å være en kombinasjon av aksjemegler og prest. Nå streiker endelig fastlegene. Fordi de ikke også vil være maratonløpere. Jeg har mange samtaler på fastlegekontoret om balanse. Mange syns de jobber for mye, men kommer seg ikke ut av det. Det er for mye ansvar, for lite hvile. Løsningen er sjelden å prøve litt hardere. Som oftest er det best å ta et steg til side. Ikke sjelden anbefaler jeg mine pasienter å jobbe mindre – hvis de kan. Jeg bør nok ikke fortelle mine pasienter for mye om fastlegene. De som skal hjelpe, men som snart ikke orker mer. De som jobber 55,6 timer i...

29.10.2020: Har leger en moralsk plikt til å bidra under en pandemi, selv om det innebærer å utsette seg for risiko? I denne episoden av Stetoskopet snakker vi med professor i filosofi Espen Gamlund og lege og ph.d. Karl Erik Müller. Da spredningen av SARS-CoV-2 begynte å dominere nyhetsbildet tidlig 2020, var det nok mange helsearbeidere som kjente det knyte seg litt i magen. Ettersom pandemien utviklet seg ble det raskt klart at det var mangel på smittevernutstyr. Dermed ble mange helsearbeidere nødt til å utsette seg for risiko dersom de skulle behandle pasienter med covid-19. Som LIS2-lege ved Drammen...

26.10.2020: Har leger en moralsk plikt til å gi helsehjelp selv om de skulle mangle tilstrekkelig smittevernutstyr under en pandemi? Verken Genève-deklarasjonen, Legeforeningens etiske retningslinjer eller Norges lover gir oss noe presist svar. Vi vil argumentere for at svaret er nei. Leger som yter helsehjelp uten mulighet for adekvat smittevern, gjør mer enn de har plikt til, og det kan ses på som heltemodig. Ultimo desember 2019 varslet den kinesiske oftalmologen Li Wenliang om et mulig SARS-lignende utbrudd i Wuhan. Han oppfordret sine kollegaer sterkt til å beskytte seg selv. Den 7. februar 2020 døde...

17.09.2020: Så godt som alle leger vil på et eller annet tidspunkt bli spurt om å gi medisinske råd til eller behandle familie og venner. Hvordan skal man forholde seg til det? I denne episoden av Stetoskopet snakker vi med Jan-Henrik Opsahl, som er medlem av Rådet for legeetikk. – Det er noen studier som er gjort på dette, blant annet en der 99 % oppga at de hadde blitt spurt om å gi medisinske råd eller behandling. Og om den ene prosenten er noe som bare glapp unna, vet ikke jeg. Men sannsynligvis har de fleste vært borti det, sier Jan-Henrik Opsahl. Det er ikke nødvendigvis et problem, understreker han...

15.09.2020: Enhver lege vil uunngåelig få forespørsler fra familie, venner og bekjente om medisinske råd og behandling av større eller mindre art. I denne artikkelen diskuteres etiske, juridiske og medisinskfaglige aspekter ved slik medisinsk involvering. Her foreslås videre noen vurderinger man bør gjøre før man går inn i en slik behandlerrolle. Som lege innehar man etterspurt kompetanse om noe av det som opptar oss aller mest: vår egen helse. For mange er det en ekstra trygghet å ha en lege i familien eller som nær venn, og de fleste leger har opplevd forespørsler om diagnostikk eller behandling i en...

12.05.2020: Handlingsplanen for allmennlegetjenesten er en invitasjon til å jobbe i team. Ikke alle norske fastleger vil være fornøyde med det. Mandag kom den. Lenge varslet, bredt utredet. Handlingsplanen for allmennlegetjenesten 2020–24 er på 58 sider og er verdt omtrent 1,6 milliarder kroner (1). Den er et resultat av langvarig dialog mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Legeforeningen, Kommunenes sentralforbund (KS) og Oslo kommune, og beskriver hvordan partene skal jobbe frem en robust fastlegeordning, med faglig sterke allmennlegetjenester. Fastlegeordningen er i krise. Denne planen skal gjenreise...

04.05.2020: Helsearbeidere er på jobb der hvor smitterisikoen er høyest. De må beskyttes godt nok. Klinisk arbeid har alltid vært risikofylt: Hver dag handler om å ta beslutninger på usikkert grunnlag. Med covid-19-pandemien har risikoen fått et nytt og skremmende aspekt: Hver dag på arbeid øker risikoen for å pådra seg smitte – og for å bringe den videre til andre pasienter eller hjem til egen familie. Det personlige ansvaret for helsearbeidere oppleves plutselig tredobbelt med ansvar for både pasientenes, egen og egne nærståendes helse. Smitterisikoen er i høyeste grad reell. I Kina opplevde man i stor...

30.03.2020: Fastlegeordningen er selve grunnmuren i norsk helsevesen. Hvordan kan ordningen styrkes? Evalueringen av fastlegeordningen i 2019 viste at det er et enormt sprik mellom medisinstudentenes yrkesønsker og nødvendig rekruttering av fastleger for å opprettholde stabil legedekning (1). Kun 6 % av studentene tror at de kommer til å jobbe som fastlege i fremtiden, 9 % hvis vi inkluderer leger i spesialisering. Kun 18 % av dagens fastlegevikarer ønsker å bli værende i yrket. Enda mer foruroligende er en undersøkelse som viser at hele 20 % av fastlegene i studien innen få år planlegger å bytte karriere...

09.03.2020: Er økende antall pasientklager mot fastleger et symptom på en ordning i krise? Hvert år utføres omkring 14 millioner konsultasjoner i fastlegeordningen, mens det kun meldes inn omkring 500–600 saker om mulig pasientskade til Norsk pasientskadeerstatning (1). I 24 % av sakene får erstatningssøkerne medhold. Antallet saker utgjør ca. 5 % av det som kunne forventes ut fra data fra internasjonale systematiske litteraturstudier (2). Monsbakken og medarbeidere presenterer nå i Tidsskriftet en studie av pasientskader hos fastleger meldt til Norsk pasientskadeerstatning i perioden 2011–17 (1). Svikt i...

13.02.2020: Kari Schrøder Hansen er generell kirurg med bakgrunn fra akuttmedisin, og vant til dramatiske situasjoner. De siste årene har hun jobbet som rådgiver i medisinsk fagavdeling i Legeforeningen, men hun har flere ganger reist ut for å jobbe som feltlege for Røde Kors. I Tidsskriftets podkast Stetoskopet forteller hun om erfaringer fra en transittleir nær Idomeni i Hellas, fra verdens største flyktningleir i Bangladesh og fra al-Hol-leiren i Syria. Hvert sted hadde sine særpreg: Mens hun stort sett behandlet bruddskader og skader etter vold i Bangladesh, var krigsskader og infeksjoner et vanligere...

09.12.2019: Medisinske feil er sjelden forårsaket av individuell skjødesløshet. Å straffe helsepersonell vil gjøre mer skade enn gagn. Skal vi minimere risikoen, bør vi bygge en kultur for læring, ikke for straff. Å feile er menneskelig – å skylde på andre er politikk. Det ble tydelig da Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen nylig uttalte: «Nå vil jeg se at de personene som er involvert i dette får et større personlig ansvar for valgene de selv gjør.» (1). Utspillet kom etter at en pasient døde i akuttmottaket på Haukeland universitetssjukehus etter å ha ligget for lenge...

18.11.2019: Jeg, og mine venner med meg, vil ikke jobbe oss i hjel. Er helsevesenet klart for den nye generasjonen leger? I studien av Fimland og medarbeidere som nå publiseres i Tidsskriftet, forteller medisinstudenter om en diskrepans mellom hva de selv synes er viktig og hva som forventes av dem på arbeidsplassen (1). Fokusgruppeintervjuene tyder på at medisinstudenters motivasjon og behov for å være flinke gjør at de lettere aksepterer vanskelige arbeidsvilkår. At intervjuobjektene i studien er bekymra for at de i fremtiden vil komme til å gå på akkord med egne behov, bør vekke uro. Siden det fortsatt...

01.11.2019: Helsesystemer er under omorganisering i de fleste land, noe som kan påvirke både legers arbeidssituasjon og jobbtilfredshet. Tidligere undersøkelser dokumenterer en høy jobbtilfredshet blant legene i Norge, men er det fortsatt slik? Legeforskningsinstituttet (LEFO) har siden 1994 gjennomført regelmessige spørreskjemaundersøkelser på et representativt utvalg yrkesaktive leger. Et gjennomgående tema har vært å undersøke den egenrapporterte tilfredsheten med ti ulike aspekter av arbeidsforholdene. Våre studier dokumenterer at jobbtilfredsheten var økende fra 1994 til 2006. De to omfattende...