«I medisinen har man oversett kjønn som variabel». Det uttalte Johanne Sundby, samfunnsmedisiner og leder av Norges første NOU om kvinnehelse, i et intervju her i Tidsskriftet. For det er kjønnsforskjeller i helse. Og ofte er det kvinners helse vi vet minst om. Herunder har vi derfor samlet artikler som omhandler ulike aspekter av kvinnehelse.
03.03.2025:
Må de kjønnsnøytrale brillene av for å forstå og forebygge kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet? Arbeid er en viktig kilde til god helse og bidrar til mening, mestring, fellesskap og økonomisk frihet. Å være i arbeid er i seg selv forbundet med høy livskvalitet – men bare hvis arbeidsmiljøet er godt (1). Samtidig er knapphet på arbeidskraft en av de store utfordringene framover, og vi må innrette oss slik at flere får mulighet til å stå i jobb (2). Til tross for at Norge er et av verdens mest likestilte land, er arbeidslivet kjønnsdelt: Kvinner har noe lavere arbeidsdeltakelse enn menn...
03.03.2025:
Flerkulturell doula er ikke bare et psykososialt tiltak for å trygge innvandrerkvinner i fødsel. Det øker også pasientsikkerheten. Det er godt dokumentert at ulike grupper kvinner med innvandrerbakgrunn har større risiko for både dødfødsel, akutt keisersnitt og store blødninger ved forløsning (1). Kort botid i Norge og opprinnelse fra Asia eller Afrika sør for Sahara er assosiert med økt risiko for alvorlige rifter (2). I tillegg viser forskning at botid i landet og mors fødested kan ha betydning for epiduralbruk under fødsel (3). Minoritetskvinner med opprinnelse i Midtøsten og Sør-Asia er...
03.03.2025:
Mens markeringen av 8. mars fyller 50 år, fører politiske endringer i USA til at kvinner verden over igjen mister livsviktige helsetjenester. Få uker inn i sin nye presidentperiode har Donald Trump klart å filleriste de fleste av systemene som opprettholder USAs engasjement for helsefremmende arbeid i og utenfor landets grenser: Han har varslet utmelding fra WHO, begrenset aktivitetene til USAs smittevern- og helseforskningsinstitutter, sensurert forskere og truet med å legge ned USAs største bistandsorganisasjon – USAID (1). For å nevne noe. Kanskje vil noen av de mest ekstreme utspillene...
28.01.2025:
Diagnostikk av lesjoner eller svulster som aldri ville blitt til sykdom i pasientens levetid, kalles overdiagnostikk. Overdiagnostikk av infiltrerende brystkreft kan ikke være null. De siste 20 årene har flere norske studenter tatt doktorgrad i statistisk analyse (modellering) av hvordan små kreftsvulster i brystet vokser, og hvordan de kan oppdages tidligere ved mammografi (1–4). Felles for disse doktorgradene er at de bygger på en antagelse om at ingen kreftsvulster blir mindre eller forsvinner uten behandling. De antar tvert imot at alle svulstene vokser, om enn med varierende hastighet...
19.09.2024:
Biologisk kjønn og kjønnsroller påvirker legemiddelbehandling. Begge har betydning for bivirkninger og etterlevelse. Absorpsjon, distribusjon, metabolisme og eliminasjon av legemidler varierer med kjønn. Fysiologiske forskjeller i kroppssammensetning, organfunksjon og hormoner er godt beskrevet. Variasjon i målproteiner som legemidler bindes til, vet vi mindre om. Basert på biologisk kjønn ( sex) kan legemidler ha forskjellig effekt og bivirkninger hos mann og kvinne. Det kan være lett å glemme betydningen av kjønnsroller ( gender) for erfaringer med legemiddelbehandling i klinisk praksis og...
17.04.2024:
Eggdonasjon tar lenger tid og er mer belastende enn sæddonasjon. Likevel får sæddonorer i praksis utbetalt mer i økonomisk kompensasjon enn enkelte eggdonorer. Påvirker kjønnsstereotypier debatten om økonomisk kompensasjon for eggdonasjon? Etter mange års politisk debatt ble eggdonasjon en norsk realitet i 2021. I høringsrunden under prosessen med å utarbeide retningslinjene for eggdonasjon og å bestemme hvor mye eggdonorer skulle få utbetalt i økonomisk kompensasjon for donorgjerningen, var både myndighetene og høringsinstansene samstemte i at eggdonasjoner skulle være altruistiske (1). En...
08.03.2024:
Velfungerende morkake og navlesnor er essensielt for et normalt svangerskap. Likevel vies disse organene lite oppmerksomhet i svangerskapsomsorgen. Ultralydundersøkelse i svangerskapet er en rutinemessig del av svangerskapsomsorgen, med stor oppslutning i befolkningen. Bruk av ultralyd og doppler i svangerskapet har bidratt til at antallet perinatalt døde stadig går nedover på tross av økende alder og grad av morbiditet hos gravide kvinner i Norge (1, 2). Ultralyd i første trimester er nå et tilbud til alle gravide, og kommer i tillegg til undersøkelsen i uke 18–19. Nylig argumenterte Salvesen...
08.03.2024:
En rekke studier tyder på at hormonelle faktorer spiller en sentral rolle i utviklingen av svimmelhet. Det bør få konsekvenser for behandlingen. Kvinner er oftest plaget av svimmelhet, og nylig fremhevet Kvinnehelseutvalget at kjønn er relevant for flere sykdommer (1). Årsakene til kjønnsforskjellene ved vestibulær sykdom er sammensatte, men en rekke studier tyder på at hormonelle faktorer spiller en sentral rolle, herunder påviste reseptorer for kjønnshormon i det indre øret og deler av sentralnervesystemet som har betydning for likevektssansen (2–5). Vestibulære sykdommer er en av flere...
07.03.2024:
Det er mye kvinnehelse i å kunne ta godt hånd om underlivet. Trolig har det vært kjent siden antikken. Fra askehaugen som gravla antikkens Pompeii under vulkanutbruddet i år 79, vet vi at instrumenter som vaginalt spekulum og fødselstang var i bruk (1). Det er forbløffende hvor like instrumentene du ser i nasjonalmuseet for arkeologi i Napoli er de moderne versjonene som fortsatt brukes på kvinner verden over. Et godt utformet gynekologisk instrument i kyndige hender sikrer kvinners helse på fødestue, operasjonsbord, fastlegekontor og gynekologisk poliklinikk. Vaginalspekelets avrundede nebb...
26.02.2024:
Abortrestriksjonene i USA går på helsa og helsepersonell løs. Yeniifer Alvarez, kaldt Yeni, var 27 år gammel og gravid i 31. uke da hun døde av lungeødem i juli 2022. Heller ikke fosterets liv kunne reddes (1). Yeni hadde, ifølge pasienthistorien slik den gjengis i The New Yorker, alvorlig fedme, hypertensjon, diabetes og tidligere lungeødem (1). Hennes død kunne antakelig vært unngått (på bekostning av fosterets), hadde hun takket ja til abort på medisinsk grunnlag. Men ifølge artikkelen fikk hun aldri den muligheten. Legene torde kanskje ikke spørre (1). USA har ikke hatt en nasjonal...
23.02.2024:
Pasient og behandlar skriv her saman for å minna om nytten av elektrokonvulsiv terapi ved fødselsdepresjon. Me fryktar at pasientar ikkje ofte nok eller tidleg nok får tilbod om det som kan vera ei livreddande behandling. Då Gro var gravid som 27-åring, opplevde ho å bli alvorleg deprimert – for første gong i livet. Ho hadde gledd seg heile livet til å bli mor, men frå det tidspunktet graviditeten var eit faktum, var kjenslene heilt annleis. Slik hugsar ho det: «Som jordmor har eg kunnskap om milepælane i eit svangerskap. For kvar milepæl eg oppnådde, håpa eg lykkekjensla ville komme...
12.02.2024:
Mange jenter med autisme oppdages ikke av helsevesenet. Manglende diagnose kan ha betydelige negative konsekvenser for helse, utdanning, sysselsetting og selvstendighet. Hvor mange flere autistiske jenter skal vi overse? I selvbiografien Kunsten å feike arabisk deler Lina Liman sine erfaringer med å ha autismespekterforstyrrelse. Som 31-åring oppdaget hun selv at hun hadde tilstanden etter å ha hørt på et radioprogram som handlet om kvinner med autisme. Autismespekterforstyrrelse er en kompleks nevroutviklingsforstyrrelse som inkluderer et stort mangfold av individer. Leo Kanner og Hans...
16.01.2024:
Pandemien førte til økt maternell dødelighet i mange land, men ikke i Norge. I studien fra det intensivmedisinske miljøet ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet (1) som nå publiseres i Tidsskriftet, har forfatterne sett på forløpet hos 13 gravide med covid-19 og alvorlig respirasjonssvikt. Alle 13 overlevde, mens to av fostrene døde. Funnene er i tråd med en fersk skandinavisk registerstudie: I 2020–22 ble 143 gravide med alvorlig covid-19 innlagt på intensivavdeling, 31 av disse i Norge (2). Bare 7 % var vaksinerte med minst én dose mot SARS-CoV-2, men ingen maternelle dødsfall ble...
14.12.2023:
Å søke abort etter 12. svangerskapsuke er en stor påkjenning. Et nytt system for andretrimesteraborter bør i større grad ta inn over seg kvinnenes sårbare situasjon. Dagens abortlov har, med noen få justeringer, vært uendret i over 40 år. I løpet av denne perioden har over 27 000 nemndsbehandlede andretrimesteraborter blitt utført (1). Det er imidlertid lite forskning på hvordan kvinner opplever å få sine søknader om andretrimesterabort behandlet i abortnemnd. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte vi våren 2023 en kvalitativ intervjustudie om kvinners erfaringer med...
12.10.2023:
Det er en økende erkjennelse av at ikke alle kvinner føler seg trygge og behandlet med respekt på norske fødeavdelinger. Selv om Norge har et av verdens beste helsevesen innen fødselshjelp, har vi fremdeles en lang vei å gå for at alle skal føle seg godt ivaretatt. Mødredødelighet står øverst på prioriteringslisten over FNs helserelaterte bærekraftsmål (1). Antallet kvinner som dør under svangerskap og fødsel globalt, er bortimot halvert, fra 532 000 i 1990 til 303 000 i 2015 (2), men fødende har fortsatt svært ulike muligheter for overlevelse og god helse. Studier fra ulike land har vist at...
26.09.2023:
Etter lov om svangerskapsavbrudd av 1978 har man erfart et skifte i indikasjon, aldersfordeling og innvilgelse av nemndbehandlede svangerskapsavbrudd. De siste årene har aborttallene vært historisk lave, og antallet nemndaborter går ned i takt med totalraten (1). I dag har de fleste begjæringer om svangerskapsavbrudd etter tolvte uke bakgrunn i påvist fosteravvik hos gravide i aldersgruppen 30–34 år (2). Av disse begjæringene er det svært få som avslås i nemnd. Innvilgelsesprosenten var 97,3 % i 2022 (2). I 45 år har lov om selvbestemt abort vært viktig for kvinnehelse generelt og...
08.08.2023:
Historiene om feiltolkede celleprøver og dødsfall hos unge kvinner på grunn av livmorhalskreft som synes å kunne ha vært unngått, gjør inntrykk. Men vil mediesakene påvirke deltagelsen i screeningsprogrammet? Livmorhalsprogrammet er et av tre nasjonale screeningprogrammer for kreft. Programmet har fått negativ oppmerksomhet gjennom oppslag i mediene, blant annet i dokumentarserien «Norge bak fasaden» på TV 2. Man kan spekulere på om mediesakene vil påvirke deltagelsen i screeningsprogrammet i den ene eller andre retningen. Vi som jobber klinisk med livmorhalsprøver, har i hvert fall opplevd en...
07.07.2023:
Kvinnehelseutvalget hevder at man må heve oppmerksomheten rundt kvinners helse og statusen til faget kvinnehelse. Hvordan kan Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo bidra til å løfte kjønnsperspektivet i utdanning og forskning? Kvinnehelseutvalget leverte sin rapport i mars, der de foreslår en rekke tiltak for å styrke kjønnsperspektivet i utdanning, forskning og tjenesteutforming (1). Utvalget har, på en utmerket måte, beskrevet kvinners livs- og helseutfordringer. Vi, som representanter for Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, er godt kjent med utfordringene. Vi vil...
28.03.2023:
Kjønnsskjevhet i diagnostikken av psykiske lidelser kan føre til at kvinner ikke får rett diagnose eller at de får den sent. Dette kan bidra til unødvendige belastninger for disse pasientene. Linn blir lagt inn på akuttpsykiatrisk avdeling. Igjen. Hun vil dø og har kuttet seg på håndleddet. Legen og miljøpersonalet på avdelingen kjenner henne godt, og alle vet at hun sikkert blir skrevet ut om noen dager. Linn forteller igjen om selvmordstanker og at hun skadet seg selv for å lette på trykket. Når legen spør om hun tror hun vil gi beskjed når selvmordstankene kommer, nikker hun. Hun har...
08.03.2023:
En utvidelse av screeningprogrammet for gravide i første trimester er vurdert som helseøkonomisk lønnsomt og kan forhindre alvorlig sykdom og død. Folkehelseinstituttet publiserte i desember 2022 en rapport som dokumenterer at utvidet screening i første trimester kan identifisere flere gravide i risikogruppen for tidlig innsettende og alvorlig preeklampsi (svangerskapsforgiftning). Rapporten oppsummerer også kunnskapen om at lavdose acetylsalisylsyre kan forebygge preeklampsi. Helseøkonomiske analyser indikerer en besparelse for helsetjenesten i Norge på 17 millioner kroner per år (1), og...
08.03.2023:
Normalisering og bagatellisering av kvinners livs- og helseutfordringer bidrar til kunnskapshull og mangler i forskning og behandlingstilbud. På den internasjonale kvinnedagen leverer Kvinnehelseutvalget sin offentlige utredning med status for kvinners helse i Norge nå og de største utfordringene for fremtiden (1). Fjorårets rapport, Kvinners liv og helse siste 20 år, har allerede vist at kvinners helse har blitt dårligere (2). Forfatterne fremhever at totalbelastningen i kvinners liv har endret seg, og at opplevelsen av helse og livskvalitet må forstås i et bredt samfunnsperspektiv. Fjorårets...
08.03.2023:
I mars 2022 kom Verdas helseorganisasjon med nye retningsliner for abort. Desse bryt med den nesten 50 år gamle norske abortlova. Hovudbodskapen til Verdas helseorganisasjon (WHO) er at strenge abortlover og restriksjonar ikkje er vist å redusere talet på abortar eller framskunde tida for abortar (1). I staden fører restriksjonar til illegale og utrygge abortar. WHO fråråder difor restriksjonar som obligatorisk rådgjeving, venteperiodar og rigide grenser for abort (1). WHO tar også til orde for ei pasientnær behandling der ein flyttar behandlinga så nær kvinna som mogleg – til...
12.12.2022:
Når herbergene blir fulle, taper fødekvinnene kampen om sengeplassene. I dag som for 2 000 år siden. «Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem» (1). Historien om Jesu fødsel er fascinerende på mange plan. Men selve premisset for at krybben ble barselseng, har alltid slått meg som ulogisk: Når en langveisfra tilreisende fødekvinne ikke fikk plass i herberget, ville det ikke ha vært selvsagt at i det minste én av de andre tilreisende hadde tilbudt henne sin seng? Men kanskje er...
21.11.2022:
Innvandrerkvinner har høyere risiko for komplikasjoner knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid. Keisersnitt er et vanlig kirurgisk inngrep i alle deler av verden, men frekvensen varierer mye mellom land og regioner. Keisersnitt utført uten god medisinsk indikasjon kan ha flere skadelige enn gunstige effekter på mor og barn. Verdens helseorganisasjon har konkludert med at mange mellom- og høyinntektsland har en uhensiktsmessig høy andel keisersnitt, mens mange lavinntektsland har for liten tilgang til keisersnitt (1). Keisersnitt bør likevel tilbys gravide som trenger det, fremfor at man...
07.11.2022:
Kvinner, særlig de yngre, kan ha andre symptomer enn de klassiske hjerneslagsymptomene med vansker med å prate, smile eller løfte armene. Manglende kunnskap om dette kan føre til forsinket behandling. Hjerneslagsymptomer som ikke gjenkjennes prehospitalt er årsak til en stor del av forsinkelsen i akuttbehandling for pasienter som rammes (1). Gjenkjennelse er avhengig av helsepersonells kompetanse i å vurdere akutte henvendelser fra slagrammede pasienter eller deres pårørende og av befolkningens kunnskap om hvilke symptomer som kjennetegner et hjerneslag. For å spre kunnskap om hjerneslag i...