Svangerskap hos kvinner født i utlandet

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Innvandrerkvinner har høyere risiko for komplikasjoner knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid.

    Keisersnitt er et vanlig kirurgisk inngrep i alle deler av verden, men frekvensen varierer mye mellom land og regioner. Keisersnitt utført uten god medisinsk indikasjon kan ha flere skadelige enn gunstige effekter på mor og barn. Verdens helseorganisasjon har konkludert med at mange mellom- og høyinntektsland har en uhensiktsmessig høy andel keisersnitt, mens mange lavinntektsland har for liten tilgang til keisersnitt (1). Keisersnitt bør likevel tilbys gravide som trenger det, fremfor at man skal streve etter å oppnå en gitt andel (2).

    Tidsskriftet publiserer nå en studie om keisersnitt blant utenlandsfødte kvinner i Norge av Ottesen og medarbeidere (3). Norge har i dag lav keisersnittfrekvens sammenlignet med andre høyinntektsland, og ligger samtidig på verdenstoppen i gode helseutfall for mor og barn. Som oppsummert av Ottesen og medarbeidere, har tidligere studier vist at gravide i Norge, som selv er født i Afrika sør for Sahara, har spesielt høy risiko for keisersnitt, prematur fødsel og dødfødsel. Det er fremdeles mye usikkerhet om årsakene til dette, da hverken maternelle, obstetriske eller kjente sosioøkonomiske faktorer fullt ut kan forklare forskjellene.

    Gravide innvandrerkvinner representerer en heterogen gruppe, der også svangerskapsutfallene er ulikt fordelt

    Den aktuelle studien omfattet fødsler i Norge i perioden 2008–17 som var koblet til utdanningsdata om de fødende (3). Mors fødested ble registrert i fire kategorier, der kvinner født i Norge, rundt 73 %, var referansegruppen. Fødende kvinner som selv var født utenfor Norge, ble delt inn i gruppene Afrika sør for Sahara, andre lav- og mellominntektsland, og andre høyinntektsland. Analysene viste at mors utdanningsnivå påvirket risikoen ulikt hos utenlandsfødte kvinner og norskfødte kvinner. Kvinner født i lavinntektsland, spesielt land i Afrika sør for Sahara, hadde høy risiko for akutt keisersnitt på tvers av utdanningsnivå, også når man tok hensyn til kjente risikofaktorer (3).

    Innvandrerkvinner føder en stadig større andel av barna i Norge (4). I 2021 ble det født 56 060 levendefødte barn i Norge. Rundt en fjerdedel av disse var født av kvinner registrert som innvandrere til Norge (5, 6). Hovedandelen av disse mødrene var selv født i Europa (36 %) eller Asia (32 %), mens kvinner født i Afrika utgjorde den tredje største gruppen (17 %). Polen og Somalia toppet statistikken over enkeltlands bidrag blant fødekvinner med innvandrerbakgrunn (4). For 15 år siden var bare 15 % av fødekvinnene registrert som innvandrere til Norge (4). Men fruktbarheten i gruppen har ikke økt, den har tvert imot gått ned i de fleste grupper av innvandrerkvinner. Kvinner som har innvandret fra Afrika, har imidlertid fortsatt en vesentlig høyere fruktbarhet enn kvinner i hele befolkningen (4).

    Gravide innvandrerkvinner representerer en heterogen gruppe, der også svangerskapsutfallene er ulikt fordelt. Forekomst av svangerskapsdiabetes i Norge er høyere for kvinner født i Asia og Afrika enn for norskfødte, noe som reflekteres i retningslinjene for screening for svangerskapsdiabetes (7). Enkelte grupper av innvandrerkvinner har økt risiko for tidlig fødsel, men dette tas ikke med i systematisk risikovurdering i dag. Hypertensjon i svangerskapet er hyppigere blant norskfødte gravide enn utenlandsfødte (8).

    Innvandrerkvinner har høyere risiko for en rekke komplikasjoner knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid, slik det kommer frem i en rapport fra Helsedirektoratet fra 2020 (9). Direktoratet peker på flere faktorer som kan føre til økt risiko for komplikasjoner under svangerskap og fødsel, slik som språkbarrierer, ulike forståelser og kulturelle praksiser knyttet til svangerskap og fødsel, manglende helsekompetanse og kjennskap til norsk helsevesen, traumer og psykiske plager, dårlig egenomsorg og lite nettverk og sosial støtte. Rapporten fremhever at det bør benyttes kvalifisert tolk ved behov. Forskerne bak en nylig publisert litteraturoversikt om helse i svangerskapet blant innvandrerkvinner i Norge fant imidlertid lite forskning på sammenhengen mellom språkkunnskaper, bruk av tolketjenester og uheldige svangerskapsutfall (10), og etterlyser med rette intervensjonsstudier og kvalitative studier hvor erfaringene til familier med innvandrerbakgrunn kan bli bedre belyst.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media