Utviklingen i nemndaborter
Aldersgruppen 15–19 år har gått fra å være aldersgruppen med høyest antall nemndaborter i 1979 (192 av 419) til den med lavest antall i 2021 (15 av 500) (2). I aldersgruppen 20–24 år har det vært et lignende fall (2). Det høyeste antallet nemndaborter i 2021 var i alderskohorten 30–34 år (148 av 500), etterfulgt av aldersgruppene 25–29 år og 35–39 år (begge 113 av 500) (2).
Nedgangen i nemndaborter i de yngste aldersgruppene ser ut til å følge nedgangen for de generelle aborttallene (2). Dette kan skyldes målrettede tiltak mot yngre kvinner, som retten til subsidiert prevensjon (8). Fra 2014 ble langtidsvirkende prevensjon inkludert i subsidieringsordningen.
Aldersgruppen 15–19 år har gått fra å være aldersgruppen med høyest antall nemndaborter i 1979 til den med lavest antall i 2021
Omfordelingen i nemndbehandlede aborter fra de yngste til de eldre aldersgruppene kan trolig tilskrives demografiske endringer og økende bruk av fosterdiagnostiske metoder. Fordi de fleste nemndaborter i dag innvilges på grunn av risiko for fosterskader som er oppdaget under graviditetsoppfølgingen (2), vil det forventes flest nemndaborter i de aldersgruppene som har høyest fruktbarhetstall. Økende alder hos gravide er også en kjent risiko for svangerskap med kromosomavvik (9). Det er derfor ikke uventet at det i aldersgruppen 30–34 år også finnes et relativt høyt antall senaborter.
Indikasjonene har også skiftet. Det har vært en nedgang i andelen aborter som innvilges etter kriteriene i § 2a eller § 2b, mens andelen betinget i § 2c har økt (figur 1) (2). Siden en topp i 1986 har det vært en kraftig nedgang i innvilgelser betinget i kvinnens livssituasjon (2). Dette tyder på færre uplanlagte graviditeter blant nemndabortene. Før innføring av rutineultralyd i uke 18–19 i 1986 (10) lå § 2c til grunn ved gjennomsnittlig 3,7 % av nemndabortene, tilsvarende tall i 2022 var 61,3 % (2).
Større muligheter for diagnostikk har også ført til høyere krav om informasjon fra gravide. En norsk artikkel fra 2020 som tok for seg holdningene til fosterdiagnostikk blant norske gravide, viste at 78,4 % (909/1 159) mente at fosterdiagnostikk burde være et offentlig tilbud til alle (11).
Prosentandelen av nemndaborter som utføres etter uke 18, har steget gjennom perioden, fra 4,0 % i 1979 til 23,2 % i 2022 (2). Totalt har 80,1 % av abortene etter uke 18 vært innvilget grunnet risiko for fosterskader (2), som har vært hyppigste innvilgelsesårsak for denne gruppen nemndaborter siden 1988 (2). Abort etter uke 18 gjennomføres hyppigst i uke 19 (1). Rundt 3 % fødes med utviklingsavvik, og av disse er rundt 70 % kjent før fødselen (12). Når tilbudet om rutineultralydundersøkelse flyttes fram til uke 11–13, antar man at flere utviklingsavvik vil oppdages tidligere i svangerskapet (13). Nyere studier indikerer at rundt 30 % av utviklingsavvik og sykdom hos fosteret kan oppdages i første trimester (12). Det kan medføre at ca. 40 % av abortene som i dag blir utført etter uke 18, kan utføres i uke 13–18. Man ser likevel at det er en mindre, men stabil, andel av abortene etter uke 18 (gjennomsnittlig 5,8 % i 1979–2022) som innvilges grunnet kvinnens livssituasjon eller helsetilstand (2). Denne andelen vil neppe påvirkes av de nye retningslinjene.
De fleste begjæringene i dag innvilges allerede i primærnemnd (97,0 %), og det har vært en jevn stigning i innvilgelsesprosenten fra 73,6 % i 1979 til 97,3 % i 2022 (2). I 2022 ble kun fire av 495 søknader om abort i uke 13–18 avslått i primærnemnd og videresendt til klagenemnda (6). Siden innføring av abortloven i 1978 har 2,8 % fått endelig avslag i klagenemnda, en prosentandel som har gått ned (2). I 2022 ble 1,4 % av alle abortsøknader etter uke 12 avslått (2). Etter uke 18 er det kun særdeles tungtveiende årsaker som tillater abort (5), men innvilgelsesprosenten har vært økende i perioden 1979–2022 (2). Av de 164 begjæringene for abort etter uke 18 fremmet i 2022 var det ni som fikk endelig avslag i klagenemnda (2).
Gradvis økende innvilgelsesprosent av nemndaborter var en utvikling man så også i 1960- og 70-årene, før selvbestemt abort ble innført (4). Blant mulige årsaker til at flere nemndaborter ble innvilget, var økt tilgang til diagnostikk og at retten til pasientautonomi og pasientmedvirkning ble lovfestet. Disse og andre samfunnsendringer kan ha påvirket legene i primærnemndene til å tolke lovverket oftere dithen at abort skal innvilges. Videre ble det i 2010 opprettet en sentral, nasjonal klagenemnd for å utjevne lokale forskjeller og gi et mest mulig likt tilbud om svangerskapsavbrudd (2).