13.12.2011: Det kan være vanskelig å motstå desserten, selv om man egentlig er mett. Innsikt i magesekkens fysiologi kan belyse hvorfor vi gjerne synes at vi har litt ekstra plass til noe søtt. «I can resist everything except temptation» ( 1) Sult og metthet styres i utgangspunktet av mekanismer som ivaretar stabiliteten i kroppens indre miljø (2). Denne homøostatiske reguleringen kan imidlertid overstyres av lystrelaterte drivkrefter – såkalt hedoniske signaler (3). Slik modulering kommer i stand ved at hjernens belønningsbaner påvirker hypothalamus og kan kanskje forklare hvordan et «irrasjonelt» søtsug...

13.12.2011: En sju måneder gammel gutt kom til barneavdelingen grunnet sikling og brekningstendens under et grøtmåltid. Røntgen oesophagus/thorax var normalt. Etter noen observasjonstid ble han bedre og kunne reise hjem. Fire måneder senere kom han til barnepoliklinikken grunnet vedvarende problemer med brekninger av all ikke-most mat. Ved øvre endoskopi fant man et ulcus i oesophagus. Etter avtale med barnekirurg ble det startet med protonpumpehemmer og avtalt kontroll etter fire uker. To uker senere ble pasienten innlagt akutt med tungpusthet. Røntgen thorax viste da breddeforøkt mediastinum og...

16.12.2010: Kilderne til dette lille nordiske epos er ikke nutidige, men afspeiler – som poesien ofte gør – De dybe kilder fra det historiske grundvand. Skabt ved nedsivning fra fortidens øvre vækstlag, af søfolk, fiskere, bønder og det spinkle nationale netværk af datidens lærere, præster, handelsfolk og poeter. Hvad har det med 2010-tallets lægearbejde at gøre? Midt i den frembrusende udforskning af stamceller, arvediagnostik og nano-indsigter er det vore historiske og afgørende perspektivering af lægearbejdets medmennskelige fundament og den lange overførsel fra det forgangne til det tidløst nutidige...

16.12.2010: Året var 1971. Med store forventninger satt jeg på bussen til Oslo. Sammen med en annen mann fra Pakistan hadde jeg bestemt meg for å oppleve den store norske julefesten på byen. Det led mot kveld. Vi vandret oppover Karl Johan med overveldende lysdekorasjoner og grantrepynt. Mens vi gikk der, ble det færre og færre mennesker. De simpelthen forsvant. Det kom heller ikke flere ut av de blå trikkene som ellers gikk så flittig i hovedgaten. Jernskinnene lå bare som kalde minner. Da vi passerte Universitetsplassen på vei mot kongens slott, var den ellers så livlige byen gått i dvale. Vi to fra...

16.12.2010: Forhåpentligvis kan julen gi tid til refleksjon og fordypning utover eget fagfelt. Vi håper Tidsskriftets julenummer kan bidra til det. Som vanlig har vi forsøkt å sette sammen en utgave med variert innhold. Takk til alle dere som har bidratt til Tidsskriftet i året som er gått – som forfattere, som debattanter og, ikke minst, som fagvurderere (s. 2458). Vi i redaksjonen ønsker alle våre lesere en god jul. Neste nummer kommer fredag 7. januar 2011.

17.12.2009: I 1938 ble den unge og radikale «assistentlæge» Karl Evang (1902–81) utpekt som ny medisinaldirektør. Han tiltrådte stillingen 1. desember, og tre uker senere ble Jonn Caspersen (1907–69) konstituert som kontorsjef hos Evang. Begge utnevnelsene var kontroversielle. Fylkeslege Ole T. Kjos (1892–1977) i Akershus tok bladet fra munnen og klaget over den siste utnevnelsen. Han hadde selv søkt på stillingen som Evang hadde fått (Tidsskr Nor Lægeforen 1939; 59: 95–6, 151–3, 249–53, 262). Kontorsjefstillingen i Medisinaldirektoratet. Av O. Kjos, Kolbotn I statsråd idag er Jonn Caspersen konstituert...

17.12.2009: Det finaste med juleferien er å bli sjuk. Det er lenge sidan den første gongen eg høyrde nokon hevde at det er i feriar at folk verkelig blir sjuke. Eg veit ikkje om det er sant. Og om det er sant, så veit eg ikkje kvifor det er slik. Eg reknar med at det har noko med tid å gjere. Resten av året er det så mykje. Det er barn som skal hentast og møte som skal planleggast og presentasjonar som skal førebuast og konferansar som skal besøkast og papir som skal lesast og spagetti som skal kokast og førtiårskriser som skal haldast nede, og då har ein gjerne ikkje så mykje tid att til å kjenne etter...

18.12.2008: De gamle julesangene har et ordforråd som ikke alltid er så lett å forstå. Noen ganger kompliserer grammatikken også. Julen nærmer seg. Kjent og kjær pynt pakkes ut av gulnede esker. Julesangheftene som har fulgt generasjonene skal igjen frem i lyset. Hvem husker ikke fra barndommen de merkelige vendingene i de gamle salmene? Engler som dalte ned i «skjul». Hva skulle de der? Og det uforståelige: Her kommer dine «armer» små. Vi gikk oss over «sjø og land» og møtte der en gammel mann som «spurte så og sagde så». Vi så for oss «sagingen» og fikk ikke alt til å stemme, men etter hvert falt...

13.12.2007: Fotografiet på forsiden er tatt om bord i barken Viva fra Arendal. Ifølge seilingslistene til Lloyd’s seilte den fra byen Newcastle i New South Wales i Australia 13. oktober 1913 og anløp Callao i Peru 7. januar 1914. Barken hadde et mindre uhell på vei ut av havnen, og dette kan ha vært årsaken til den lange seilasen. Dersom datoene i seilingslistene stemmer, hadde mannskapet på julaften altså tilbrakt over to måneder til sjøs og hadde ennå to uker igjen før de kunne komme i land. Mer vet vi ikke. Men ut ifra bildet kan man forestille seg at sjømennene, noen av dem svært unge, har gjort det...

15.12.2005: Det er lite drøfta kor mange fastlegar vi treng, eller om det noverande volumet av kurative tenester passar til oppgåvene. Vi bør planlegge for ei auke i fastlegedekninga. Fastlegeordninga har vore ei vellukka systemreform, sett både frå pasientane, fastlegane og styresmaktene si side (1). Utfordringa no er fagleg innhald og kvalitet (2). Eg trur mange fastlegar er i ferd med å slite seg ut. Eitt botemiddel er reduserte lister og at det blir fleire til å dele på oppgåvene. Staten deler Legeforeningen sitt syn på at ei solid primærhelseteneste er den beste garantien for eit velfungerande...

15.12.2005: Når året er på det mørkeste, tenner vi lys i kirker, på arbeidsplasser og hjemme. I det ligger der en dyp symbolikk. Mens dagene er dunkle og sollyset nesten er fraværende, er flammene på adventsstaken et tegn på at mørket ikke overvinner lyset. Det er en fin og rotfestet tradisjon som mange har med seg fra sine barndomshjem: adventskransen holder oss fast i å leve i ventetiden, fra uke til uke, inntil julefesten er der. Vi kan ikke forkorte den – selv om vi har det så travelt at det virker som om det meste helst skulle vært nå. Det er vanskelig å tenke seg denne årstiden uten avbrekket med...

16.12.2004: Glede er av de medisiner som ikke er å få på resept, den være seg blå eller grønn eller hvit. Ikke desto mindre – eller kanskje nettopp derfor – har den et virkeområde og en helbredende kraft som går langt utenpå de fleste medikamenter som administreres av fagfolk i hvitt. Til gjengjeld er den ikke programmerbar og lar seg heller ikke frembringe gjennom aldri så tunge investeringer i forskning. Den er ganske enkelt uregjerlig – kommer og går når den vil. Nettopp uregjerligheten og uforutsigbarheten er det som gjør fenomenet så fascinerende, især i en tidsalder hvor vi har vent oss til å tro at...

18.12.2003: I 1881 bestod årets siste utgave av et åtte siders hefte, utelukkende fylt med medisinsk-faglig stoff. I utgavene som ble publisert ved høytiden drøyt hundre år senere, etablerte Magne Nylenna det man kan kalle «nostalgiens og langsomhetens ideologi». Leserne skal stadig finne spor av tradisjonen som ble forankret på 1980-tallet. «Helse og kultur, legerollen og informasjonsformidling avslutter en redaktørperiode.» Det skrev Magne Nylenna (f. 1952) etter å ha vært ansvarlig for 15 julenumre fra 1987. I sin siste lederartikkel gjorde Nylenna rede for hvordan «avskjedsnummeret» avspeilet emnene...

18.12.2003: Det er så stille. Sakte går jeg ned trappen mot mitt lille kjøkken med dusj i den ene enden. Linsene mine skulle være nøytralisert nå, selv om det bare var tre timer siden jeg tok dem ut. Sammenbitt står jeg foran mitt lille speil, som henger som en adventskalender der på veggen. Det har kun en stor, blank og skinnende luke: «Hvem er jeg egentlig? Hva skal jeg si i dag? Hva kan jeg spørre om? Lille speil på veggen der, se min sårhet, se min lengsel etter å vite at jeg er frisk i hjertet mitt.» Jeg rister på det smale glasset hvor linsene ligger. Det er som om de lengter etter å få ta plass på...

18.12.2003: Allerede i antikken ble den hvite julerosen (Helleborus niger), også kalt sort nyserot, brukt som legeplante. Hippokrates´ elever skal ha benyttet den som avføringsmiddel (1). Den inneholder slimhinneirriterende stoffer, og er mest kjent brukt som nysepulver. I store deler av Europa ble pulveret fremstilt ved å tørke og pulverisere den mørke roten. Nysepulver ble regnet som et spesifikt middel mot sinnssykdom. Kraftig nysing skulle fordrive slim fra hjernen og lette trykket, slik at sykdommen ble lindret. På gresk betyr helleboraio å være gal (2). Både sort og hvit nyserot omtales i nordiske...

10.12.2002: Julen er tid for godhet, trygghet, omtanke og varme. Tid for vakker musikk og for bildekunst som stemmer sinnet til harmoni, slik som vårt forsidebilde, et utsnitt av et glassmaleri i St. Vituskatedralen i Praha. I vår kulturkrets er julen tid for å ta frem og å understreke de kristne verdier om å respektere våre medmennesker, være snille mot hverandre og å tenke på andres behov, ikke utelukkende på vårt eget ve og vel. Det er bare så forstemmende at julens poengtering av mildhet og nestekjærlighet stiller dem som ikke følger formaningene i et klarere lys, gjør dem mer synlige, fremhevet...

10.12.2001: Det er vanlig å ønske hverandre god jul med dompaper. Tenk på generasjoners forsendelse av julekort. Med motiver som er klisne til det kvalme. Pastellfargede bilder av fuglebrett med sjelløse dompaper som hutrer passivt i stille snøfall. Som understreker et pervertert julebudskap om å stoppe opp i innadvendt ro, om å stivne. Lukke verden ute og ha god jul bak smårutede vinduer. For julen er alltid gyllen innenfor smårutede vinduer på kortene, en kontrast til dompapenes tafatt blekrøde fjær i det blålige julekveldslyset. Tidsskriftets forsidebilde viser ingen dompap. Fuglen er nemlig slett...

10.12.2000: Julen, kirkeårets store lysgledens fest, feires i den vestlige verden enten om aftenen 24. eller som juledag 25. desember. Festlighetene varer riktignok ikke helt til påske, men avrundes vanligvis etter 13 dager, 6. januar. Disse tidspunktene er ikke tilfeldig valgt. De markerte opprinnelig vintersolverv, som merkelig nok falt på ulike dager, avhengig av stedlig kalendervalg. Solvervsdagen ble feiret enten 25. desember eller 6. januar, sistnevnte i henhold til østromersk tradisjon. De siste dager av desember, den tiende måned i den romerske kalender og den mørkeste tid på året, var en viktig...

10.12.2000: 24. desember 1943 – den fjerde julaften under krigen. Scenen var gangen på brakke 10 på Grini. Til avveksling fra blomstersuppe om hverdagene og stormsuppe som søndagsmeny – forskjellen var bare at i den siste var det ”hvem fant kjøttbiten?” – var julaftensmiddagen risengrynsgrøt. Julepakken hjemmefra kom aldri frem, den forsvant et sted underveis. Det var kanskje en eller annen som trengte den bedre enn jeg, men litt sårt var det. Risengrynsgrøten fylte godt opp i magen, så den alltid tilstedeværende sultfølelsen var borte. 200 mannfolk – fra alle kanter av landet – i alderen 17 – 70 år satt...

10.12.2000: Natten til 13. desember, lucienatt, regnes som årets lengste natt. Dagen er i mange år blitt feiret som en lysfest. Skikken med å la en hvitkledd pike med brennende lys i krone på hodet omgitt av oppvartende terner by på kaffe og kaker (lussekatter) om morgenen denne dagen stammer fra Tyskland etter reformasjonen. Luciafeiringen fikk nytt liv i Sverige i 1927, og har derfra bredt seg til andre land, bl.a. Norge (1). De ansatte ved Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen har i flere år tatt aktivt del i luciafeiringen, da en av de ansatte ved seksjonen har fødselsdag 13. desember...