Julefeiring i Stillehavet

Anne Gitte Hertzberg Om forfatteren
Artikkel

Fra Norsk Sjøfartsmuseums fotosamling. Fotograf ukjent

Fotografiet på forsiden er tatt om bord i barken Viva fra Arendal. Ifølge seilingslistene til Lloyd’s seilte den fra byen Newcastle i New South Wales i Australia 13. oktober 1913 og anløp Callao i Peru 7. januar 1914. Barken hadde et mindre uhell på vei ut av havnen, og dette kan ha vært årsaken til den lange seilasen. Dersom datoene i seilingslistene stemmer, hadde mannskapet på julaften altså tilbrakt over to måneder til sjøs og hadde ennå to uker igjen før de kunne komme i land.

Mer vet vi ikke. Men ut ifra bildet kan man forestille seg at sjømennene, noen av dem svært unge, har gjort det de kunne for å skape julestemning – med juletre laget av det de hadde for hånden.

Kanskje hadde de klart å legge til side litt ekstra mat til selve julekvelden, selv om kosten ellers var mangelfull. Livet om bord var farlig, med hardt fysisk arbeid og stor risiko for å bli påført tropiske infeksjoner, mangelsykdommer, arbeidsskader og tidlig død. Julehøytiden bød kan hende på et hyggelig avbrekk fra daglige rutiner, men hjemlengselen var sikkert stor.

Det var nok viktig for sjøfolk å være i land på julaften, selv om de ikke kom seg hjem. Den første norske sjømannskirken ble innviet i Leith i 1864, og for Sjømannsmisjonen var det en viktig del av arbeidet å arrangere julefeiring. Medlemmene hjemme i Norge gjorde et stort arbeid med å lage og sende julegaver, som ble delt ut på festene.

Nordmenn seiler fortsatt på alle hav – også på julaften, og selv i dag tilbyr sjømannskirker over hele verden godt forberedt julefeiring til sjømenn og andre nordmenn som oppholder seg utenlands. Og fortsatt hilses sjøfolk først i kongens nyttårstale.

I dette nummer av Tidsskriftet kan man lese om helse til sjøs og i fremmed havn i perioden 1890 – 1940 og om sjøfolks særstilling innen norsk helsearbeid og medisin (side 3259).

Anbefalte artikler