18.08.2025: Til denne utgaven av Tidsskriftet har vi fått to ringrever fra henholdsvis politisk analyse og helsejournalistikk til å gi oss sine vurderinger av helsepolitikken før stortingsvalget 2025. Magnus Takvam mener at både helsekøer og foretaksmodellen har potensial til å bli nasjonale temaer, men at de neppe vil avgjøre valget. Anne Hafstad etterlyser på sin side politikere som tør å prioritere: «Ingen partier snakker om hva helsetjenestene skal slutte med eller gjøre mindre av. Det går ikke lenger», skriver hun. Knapphet på kompetent personell vil i årene fremover bli en av helsevesenets største...

11.08.2025: Helse blir en av de viktigste sakene for velgerne ved høstens valg. Slik det har vært i de fleste valg de siste tiårene. Det er likevel usikkert om dette saksområdet vil prege valgkampen, og enda mer usikkert om det kan avgjøre utfallet. Men to stridstemaer kunne hatt potensial til å bli nasjonale temaer: helsekøer i spesialisthelsetjenesten og den omstridte helseforetaksmodellen. Helseforetaksmodellen har vært et felles angrepsmål for kritikk både innad i sektoren og fra brukere og samfunnsaktører utenfra etter at den ble innført for snart 25 år siden. Reformen ble vedtatt under Jens...

11.08.2025: Valgkampen er i gang, og lovnadene om alt som skal bli bedre i Helse-Norge, kommer på løpende bånd. Men ingen partier snakker om hva helsetjenestene skal slutte med eller gjøre mindre av. Det går ikke lenger. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil vise handlekraft og at han mener alvor med ventetidsløftet. Ikke minst vil han vise at det gir resultater. Hver måned presenterer han nye ventetidstall, men frem til midten av juni har det skapt mer forvirring og debatt enn jubel. I juni kunne han stolt fastslå at færre av oss står i helsekø nå enn i 2019. Det er målet hans for...

07.08.2025: Ventetidene i spesialisthelsetjenestene har økt, og behandlingsfristene kan være en del av problemet. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet var ventetiden til behandling i spesialisthelsetjenesten i gjennomsnitt 74 dager i 2024, og tallet har ligget på over 50 dager siden 2012 (1). Ventetid til behandling er kostbart, både for enkeltmennesker og for samfunnet. Blant dem som venter, er det trolig flere som håper på en behandling som kan gi bedre helse og livskvalitet – noe som igjen gir mulighet til å bidra positivt i samfunnet. Det dagsaktuelle Ventetidsløftet til regjeringen tar sikte på å få...

18.06.2025: Trump-administrasjonens liste over forbudte ord er et frontalangrep på mangfold generelt, og skeives rettigheter spesielt. Ytre høyres fremmarsj setter skeives rettigheter under angrep over hele verden. Særlig i USA, med Trump-administrasjonens angrep på mangfold, rettferdighet og inkludering (DEI) (1), står skeives liv og helse på spill. Viktige tiltak, som likeverdige helsetjenester for skeive pasienter, datainnsamling vedrørende skeiv helse og beskyttelse mot diskriminering av skeive i helsetjenester, er trukket tilbake (2). Signalet er tydelig: Alt arbeid for å sikre mangfold...

02.06.2025: Norsk cardiologisk selskap anbefaler at Norge gradvis innfører hjertescreening for utvalgte grupper av idrettsutøvere. De fleste europeiske land har innført hjertescreening i idrett, med forskjellig grad av tiltak. Norge har imidlertid ennå ikke tatt tydelig stilling til dette, til tross for flere tiår med tragiske, hjerterelaterte dødsfall i idretten som har fått stor oppmerksomhet. Derfor opprettet Norsk cardiologisk selskap (NCS) i 2021 en arbeidsgruppe som for første gang skulle utarbeide anbefalinger om hvordan norske kardiologer bør forholde seg til hjertescreening i idrett. Fysisk...

02.06.2025: Legedekningen i Norge er i toppen internasjonalt. Antallet leger i Norge generelt, og i sykehusene spesielt, har økt jevnt i flere tiår. Så da skulle vi vel være mange nok? De mest naturlige kildene for å telle leger i Norge er Legeforeningens medlemsstatistikk (1), Helsedirektoratets rapporter og Statistisk sentralbyrå. De to siste er omtalt i Helsepersonellkommisjonens offentlige utredning fra 2023 (2), som gir en god oversikt over utviklingen. Hvorfor lurer vi likevel på hvor legene er, og hvorfor hører vi fra kolleger at sykehusene har rekrutteringsproblemer? En grunn kan være at det i...

08.05.2025: Spørsmålet om dødshjelp berører grunnleggende medisinsk-etiske prinsipper og rommer ulike definisjoner og forståelser. På årets landsstyremøte legger vi opp til en åpen og respektfull debatt om dette. Legeforeningens politikk bygger på et tydelig ståsted: Leger skal ikke utføre dødshjelp. Samtidig skal medlemmene få løfte sine synspunkter, og jeg setter pris på engasjementet i en viktig og krevende debatt (1). Temaet dødshjelp reiser tunge medisinske, etiske, juridiske og samfunnsmessige spørsmål, og Legeforeningen har i mange år hatt en tydelig og gjennomarbeidet politikk på området. Det...

29.04.2025: Vittige tunger skal ha det til at i noen kommuner er fastlegedekningen så svak at ordet fastlege betyr å ha den samme legen under hele konsultasjonen. Med regjeringens nye prøveordning kan snart denne definisjonen utvides til enda flere kommuner. Dersom du synes ventetiden hos fastlegen er for lang, eller «timen ikke passer», skal du nemlig ha automatisk rett på «digital konsultasjon hos en annen lege som kommunen har avtale med». I praksis vil slike digitale engangsleger sitte langt unna, uten å kjenne hverken pasient eller kontekst. Og du vil treffe en ny hver gang du ikke gidder å vente på...

24.04.2025: Det er fem år siden Norge stengte ned som følge av pandemien – den største nasjonale krisen siden andre verdenskrig. De neste årene kan være en historisk god mulighet til å styrke beredskapen før neste krise treffer. Paradoksalt nok er ofte utfordringen innen beredskapsarbeid det forebyggende aspektet. Det vi forsøker å forhindre, merkes ikke i hverdagen, og vi ser sjelden umiddelbare resultater av arbeidet. Beredskap koster, samtidig som konsekvensene av manglende beredskap ikke kjennes så faretruende. Da kan det være krevende å mobilisere. Vi har sett det før, hvordan oppmerksomhet og...

21.04.2025: Legeforeningen bør fremme debatt og stille seg nøytral til selvvalgt assistert livsavslutning. Assistert dødshjelp diskuteres stadig oftere i offentligheten, og mange leger deltar i debatten. En rekke vestlige land har modeller for regulering av lovlig dødshjelp. Det danske Udvalget for en mere værdig død leverte i januar 2025 sitt «refleksionsoplæg» til regjeringen (1). Formålet er å få en bredere samfunnsdebatt og et nyansert beslutningsgrunnlag (1, 2). I Norge har nå både Frp og Venstre programfestet å utrede temaet. Flertallet av den norske befolkningen støtter i dag assistert dødshjelp (3...

21.04.2025: Comité permanent des médecins européens er en sammenslutning av 28 nasjonale legeforeninger i Europa og representerer 1,7 millioner leger. Det bør åpne for muligheter til å påvirke europeisk helsepolitikk. De neste tre årene har Norge presidentvervet i Comité permanent des médecins européens (CPME). Perioden sammenfaller med ny EU-kommisjon og nytt EU-parlament. Starten på vervet har derfor vært preget av å bygge relasjoner til en rekke nye kommisjonærer, parlamentsmedlemmer og komitéer i parlamentet. I en situasjon der helse ikke står høyest på den politiske dagsordenen, parlamentsvalget har...

21.04.2025: Bedre kreftscreening er viktig for folkehelsen, men entusiasmen rundt MCED-tester – multi-cancer early detection tests – bør modereres. Prognosen for mange kreftpasienter har blitt betydelig bedre de siste årene, blant annet på grunn av forbedret forebygging og tidlig oppdagelse. Likevel står kreft fortsatt for mer enn 20 % av dødsfallene i mange vestlige land, også i Norge (1). Norge har befolkningsbaserte screeningprogrammer for brystkreft og livmorhalskreft for kvinner. Nylig startet screeningprogrammet for tarmkreft for både kvinner og menn (2), og det vurderes også å innføre...

11.04.2025: Fastlegekrisen er over. Nå venter kampen om rammene for en ordning som trenger ro. Våren 2025 presenterer Jan Christian Vestre (Ap) en ny stortingsmelding (1) om allmennlegetjenesten. Sentralt i denne er fastlegeordningen. Ordningen knytter nesten 5,5 millioner nordmenn sammen med en av 5 379 fastleger (2). Kun drøye 136 000 personer er uten fastlege i dag, og dette antallet er nær halvert de siste par årene (3). Og som om ikke det var nok: Årets Helsepolitiske barometer viste dessuten at nordmenn stadig blir mer fornøyde med legen sin (4). Denne positive utviklingen følger flere år med krise...

07.04.2025: Dagens lovgivning er et dårlig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten. Regjeringen lovet å legge frem sitt forslag til samtykkelov før påske. Temaet har vært oppe til diskusjon ved flere anledninger over de siste årene. Det er enighet om at sex skal være frivillig. Uenigheten ligger i hvilket lovverk som gir et godt nok vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten. Vi i Norsk medisinstudentforening jobber for å bedre den seksuelle folkehelsen og mener det nå er på høy tid at Norge innfører en lov som slår fast at kun ja betyr ja. Dagens lovgivning beskytter ikke godt nok Straffeloven...

17.03.2025: USA har lenge vært et fyrtårn i verdens helseforskning. Men systematisk politisering og rasering av fri forskning risikerer å slukke fyrtårnet. USA er verdens ubestridt ledende nasjon innen helseforskning. Syv av verdens ti mest produktive universiteter innen helseforskning er amerikanske, og USAs andel av den globale helseforskningen er like stor som de ni neste landene på listen til sammen (1). Men nå politiserer og raserer Trump-administrasjonen systematisk landets frie helseforskning. Redaktørene i en av USAs viktigste medisinske tidsskrifter, Annals of Internal Medicine, opplever nå...

03.03.2025: Norge er et globalt symbol på velstand og trivsel, men et økende sosioøkonomisk gap gir større helseforskjeller. Dette er budskapet i en nylig lederartikkel i tidsskriftet The Lancet Regional Health – Europe. «Den nordiske modellen svikter i å beskytte sårbare barn», skriver forskerne Věra Skalická og Terje Andreas Eikemo i en artikkel i samme nummer, og peker på at Norge er på 35. plass av 39 OECD- og EU-land i arbeidet med å redusere barnefattigdom. I perioden 1999–2001 levde 3,3 % av barn i Norge i familier med en samlet inntekt på under 60 % av medianinntekten. I perioden 2020–22 var...

03.03.2025: Mens markeringen av 8. mars fyller 50 år, fører politiske endringer i USA til at kvinner verden over igjen mister livsviktige helsetjenester. Få uker inn i sin nye presidentperiode har Donald Trump klart å filleriste de fleste av systemene som opprettholder USAs engasjement for helsefremmende arbeid i og utenfor landets grenser: Han har varslet utmelding fra WHO, begrenset aktivitetene til USAs smittevern- og helseforskningsinstitutter, sensurert forskere og truet med å legge ned USAs største bistandsorganisasjon – USAID (1). For å nevne noe. Kanskje vil noen av de mest ekstreme utspillene...

18.02.2025: Det partiet som sikrer seg sakseierskapet til helsepolitikken, kan trolig tiltrekke seg mange velgere. Før lokalvalget i 2023 mente 25 % av velgermassen at helse var den viktigste saken i valgkampen (1). Lite tyder på at temaet mister relevans inn mot stortingsvalget i 2025. Så hvilken helsepolitisk visjon vil kunne skape bredest oppslutning blant velgerne? Robuste lokalsykehus I opptakten til stortingvalget i 2021 «kriget» Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å være partiet for «vanlige folk». Strategien innebar blant annet økt søkelys på å gjenvinne velgere fra distriktene som kunne ha følt...

10.02.2025: Strømmen av presidentordre og utspill fra Donald Trumps administrasjon har vært enorm. Allerede første dag i presidentperioden ga han ordre om å trekke USA ut av WHO. Dersom det gjennomføres, vil WHO miste opp mot en femtedel av sin finansiering, og USA kan miste en viktig partner for mange av sine egne forskningsprogrammer innenfor biosikkerhet, antibiotikaresistens og andre nøkkelområder. Samtidig har Trump signalisert kraftige kutt i offentlige stillinger. Ved National Institutes of Health, verdens største offentlige finansiør av biomedisinsk forskning, er alle forskningssøknader stoppet og...

28.01.2025: Diagnostikk av lesjoner eller svulster som aldri ville blitt til sykdom i pasientens levetid, kalles overdiagnostikk. Overdiagnostikk av infiltrerende brystkreft kan ikke være null. De siste 20 årene har flere norske studenter tatt doktorgrad i statistisk analyse (modellering) av hvordan små kreftsvulster i brystet vokser, og hvordan de kan oppdages tidligere ved mammografi (1–4). Felles for disse doktorgradene er at de bygger på en antagelse om at ingen kreftsvulster blir mindre eller forsvinner uten behandling. De antar tvert imot at alle svulstene vokser, om enn med varierende hastighet...

23.01.2025: Som Støre-regjeringens andre helseminister skulle Jan Christian Vestre holde sykehustalen for første gang. Så hvorfor gjorde han ikke det? Det var innkalt til Sykehustalen 2025 på Radiumhospitalet 15. januar. Helse- og omsorgsministeren valgte å kalle talen for Helsetalen 2025 isteden (1). Vestre begrunnet navneskiftet blant annet med å vise til Gro Harlem Brundtland og hennes «alt henger sammen med alt» (2). Alt henger nemlig ikke sammen med alt i helsetjenesten. Ansvar og nivåer er adskilte. Kommunene er ansvarlige for omsorgs- og primærhelsetjenester, mens de regionale helseforetakene er...

13.01.2025: Regjeringen ønsker å slå Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten sammen med Helsetilsynet. Det er en dårlig idé. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) ble opprettet i 2019. Dersom regjeringen får det som den vil, er det nå snart slutt for denne uavhengige vaktbikkja i helsevesenet (1). Initiativet til opprettelsen av kommisjonen kom i sin tid fra familier som hadde mistet pårørende under sykehusbehandling, og som ønsket at helsesektoren skulle få sin egen «havarikommisjon» (2). Uttrykket var inspirert av Statens havarikommisjon, som siden...

10.12.2024: I Japan har overlevende etter atombombesprengninger et eget navn – hibakusha. I Norge nekter myndighetene å signere FNs traktat om et forbud som vil forhindre at flere land i fremtiden skal trenge en slik betegnelse. Atombombene gjorde Hiroshima og Nagasaki til døde byer: hauger med brente kropper, betente og hovne; lik med utstående øyne og sprengt buk; utbrente trikker med passasjerene fremdeles ombord; mennesker fanget og forkullet under ruiner; rekker med spøkelsesaktige skikkelser, med hengende strimler av hud. [...] Vi kunne hverken redde barn eller foreldre, ikke engang gi vann til de...

26.11.2024: Store fremskritt for global helse er mulig de neste årene. Hvorfor – og hvordan – bør Norge fortsatt være pådriver og ta lederskap i dette arbeidet? Og kan norske leger og medisinstudenter bidra? De siste månedene har vi vært med i et ekspertutvalg som fikk i oppgave å svare på hvordan Norge bør jobbe med global helse i tiårene fremover. Utvalget var satt sammen av fire norske frivillige organisasjoner og tre tankesmier, og 4. november lanserte vi en rapport med anbefalinger til norske myndigheter (1). Utvalgets rapport bygger på en ny Lancet-kommisjon som beskriver veien til et nytt og...