Dagens lovgivning beskytter ikke godt nok
Straffeloven regulerer seksuelle handlinger og seksuelt krenkende atferd uten samtykke. Likevel omtales ikke samtykke spesifikt i straffelovens voldtektsbestemmelse i § 291–294 (1). Seksuell omgang, herunder voldtekt, regnes som mer alvorlig enn seksuell handling. Norsk medisinstudentforening mener at det er på tide at straffeloven gir et bedre vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten (2).
Dagens lov krever at voldtekt skjer gjennom vold, truende atferd eller at offeret er ute av stand til å motsette seg handlingen. Det betyr at loven i praksis bygger på et nei betyr nei-prinsipp, der offeret må ha sagt nei eller vist motstand for at det skal regnes som voldtekt. Man kan dømmes dersom den andre parten har gitt uttrykk for at den seksuelle omgangen ikke er ønsket og den seksuelle omgangen likevel har skjedd. Som formulert i stortingsmeldingen om strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten fra 2022: Man forsøker å beskytte «noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling» (3).
Man forsøker å beskytte 'noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling'. Statistikken tyder likevel på at dette ikke er god nok beskyttelse
Statistikken tyder likevel på at dette ikke er god nok beskyttelse. Voldtekt og andre seksuelle overgrep er dessverre fortsatt svært utbredt i Norge. Nærmere 14 % av kvinner har opplevd voldtekt med makt eller tvang, ofte av en de kjenner. Halvparten av tilfellene fant sted før kvinnen hadde fylt 18 år (4). Den nasjonale trygghetsundersøkelsen fra 2022 fant at 1 % opplevde uønsket sex. Blant kvinner gjaldt det hele 10 % i alderen 16–19 år og 8 % i alderen 20–24 år. 94 % av dem som var utsatt for uønsket samleie, rapporterte at hendelsen ikke ble anmeldt, og en vanlig grunn var at man mente at det ikke ville hjulpet i noen særlig grad (5).