Background
Investments in hospital buildings in Norway are partly based on expectations of higher cost-efficiency. Health authorities are expected to treat patients at a lower cost than before the investment, whereby the savings can be used to cover capital costs. The purpose of our analysis is to verify whether this expectation is met.
Material and method
Data on operating costs and DRG points for all health authorities were obtained from SAMDATA for the specialist health service for the period 1999–2023. The analyses were conducted as two-way analysis of variance (ANOVA), with the logarithm of hospital cost levels as the dependent variable. The period from 1999 to one year before implementation of the investment was used as the reference period.
Results
Investments in the building stock were associated with short-term cost increases. The cost increases began the year before the investments were implemented and were 4.9 % (95 % confidence interval (CI) 0.7 to 9.0) above the cost level in the reference period in the year after implementation. From and including year four after the investment, the average cost level had returned to the reference level. Sensitivity analyses indicated that in projects where the entire building stock was renewed, there were no statistically significant changes in cost levels during the first three years after implementation. However, from year four onward, there was a significantly reduced cost level of -4.4 % (95 % CI -7.9 to -1.0).
Interpretation
Expectations of cost-efficiency were not achieved at the group level for investments in building stock carried out in the period 2003–2023. This raises questions about how realistic the regional health authorities' investment calculations are.
Hovedfunn
Investeringer i sykehusenes bygningsmasse var assosiert med en økning i driftskostnadene per DRG-poeng på kort sikt.
På lengre sikt var kostnadsnivået ikke signifikant forskjellig fra nivået før investeringen.
I tilfeller der hele bygningsmassen ble fornyet, ble kostnadsnivået redusert signifikant på lang sikt.
I Sykehustalen 2024 (1) varslet daværende helseminister Ingvild Kjerkol at regjeringen ville senke kravet til egenkapital fra 30 til 10 prosent, og samtidig øke låneandelen til 90 % av kostnadsrammen for nyinvesteringer i sykehusbygg. Forslaget, som var en oppfølging av Sykehusutvalgets anbefalinger (2), ble senere diskutert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (3) og vedtatt gjennom Statsbudsjettet for 2025 (4). Begrunnelsen for forslaget var at de tidligere kravene til egenkapital «lå for høyt og virket hemmende på investeringene» (1). Endringene gjelder for prosjekter der staten innvilger investeringslån til de regionale helseforetakene, det vil si prosjekter som har en samlet kostnadsramme på over 500 millioner kroner.
En økning i låneandelen letter kravene til likviditet i investeringsfasen av et sykehusprosjekt, men vil isolert sett føre til økt likviditetsbehov i nedbetalingsfasen. En økt låneandel vil også gi høyere rentekostnader. Samlet sett vil dette gjøre at det må stilles høyere krav til effektivisering av sykehusene i etterkant av investeringen dersom det ikke gjøres andre kompenserende tiltak. Utfordringen for helseforetakene er tilsvarende som for en privatperson som bygger hus: Dersom en har lite egenkapital, blir – hvis alt annet er likt – lånet, avdragene og rentekostnadene større enn om en har mye egenkapital.
Kravene til økonomisk effektivisering i etterkant av en investering har ligget til grunn for investeringer i sykehussektoren siden 2003 (5, 6). Hvor store kravene til effektivisering må være, gitt det investeringsregimet som nå gjelder, vil blant annet variere med størrelsen på investeringen.
I denne artikkelen følger vi opp den nylig avlagte rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi (7), som etterlyser analyser av investeringer og kapital. Formålet med analysen er å etterprøve forventningen om at nyinvesteringer i sykehusbygg reduserer kostnadsnivået i etterkant av investeringen. Basert på data fra perioden 1999–2023 spør vi om de bygningsmessige investeringene i sykehus har gitt lavere kostnader per DRG-poeng på kort (2–3 år) og lang (4 år og videre) sikt for investeringer gjort etter at de nye kravene kom i 2003. Vi har ikke funnet nasjonale eller internasjonale studier av tilsvarende problemstillinger.
Materiale og metode
Data om driftskostnader (utenom avskrivninger, renter og avdrag) og DRG-poeng for alle helseforetak er hentet fra SAMDATA spesialisthelsetjenesten for perioden 1999–2023 (8). Kostnadsnivå defineres som følger:
Kostnadsnivå = log(driftskostnader/DRG-poeng)
Ved å analysere logaritmen av kostnadsnivået kan estimatene i regresjonsmodellen fortolkes direkte som prosentvise forskjeller. Kostnader per DRG-poeng er et svært vanlig mål på kostnadsnivå og produktivitet i sykehus, og er blant annet benyttet i nordiske sykehussammenligninger (9, 10).
Totalt 10 av de 19 helseforetakene gjennomførte investeringer i bygningsmassen i analyseperioden (tabell 1). Det har ikke vært mulig å etablere en presis definisjon på hvordan en skal avgrense investeringene. Vi har derfor inkludert nybygg og ombygginger av en slik størrelsesorden at de er omtalt i de regionale helseforetakenes planer som «investeringer i sykehusbygg». Vi har validert opplysningene gjennom samtaler med ansatte og tidligere ansatte i de regionale helseforetakenes administrasjoner.
Tabell 1
Investeringer i sykehusbygg (somatikk) i perioden 2003–23, slik de er omtalt i de regionale helseforetakenes planer.
| Helseforetak | Årstall for iverksetting | |
|---|---|---|
| Tilnærmet hele bygningsmassen | ||
| Akershus universitetssykehus | 2008 | |
| St. Olavs hospital | 2009 | |
| Sykehuset Østfold | 2015 | |
| Deler av bygningsmassen | ||
| Nordlandssykehuset (Stokmarknes) | 2014 | |
| Finnmarkssykehuset (Kirkenes) | 2018 | |
| Universitetssykehuset Nord-Norge (Tromsø) | 2018 | |
| Nordlandssykehuset (Bodø)1 | 2014–21 | |
| Sykehuset Vestfold (Tønsberg) | 2021 | |
| Helse Fonna (Haugesund) | 2021 | |
| Helse Bergen (Haukeland, Bergen) | 2023 | |
| Finnmarkssykehuset (Hammerfest)2 | 2024 | |
| Universitetssykehuset Nord-Norge (Narvik)2 | 2024 | |
| Helse Førde (Førde)2 | 2024 | |
1Nordlandssykehuset, Bodø, har vært gjennom en lengre investeringsperiode.
2Inngår i analysen kun med årene før investeringen.
I den statistiske hovedmodellen analyseres effekten av investeringene samlet. Ved tre av helseforetakene ble investeringene iverksatt i 2024 (tabell 1), og de inngår derfor i analysen kun for årene før investeringen.
Analysen er programmert slik at den viser kostnadsnivået henholdsvis ett år før investeringene ble iverksatt, i iverksettingsåret (år 0) og år 1, år 2, år 3 og fra år 4 og utover etter investeringen. Perioden fra 1999 til ett år før implementeringen er referanseperiode. Vi setter effektivitetsnivået i referanseperioden til 0, og endringer i kostnader per DRG-poeng estimeres i prosentpoeng i forhold til referanseperioden.
Analysene gjennomføres som toveis variansanalyse (ANOVA), der helseforetak og år er inkludert som faste effekter. Faste effekter for helseforetak gjør at vi får en internanalyse der vi sammenligner sykehuset med seg selv over tid. Enkelte helseforetak er reorganisert i analyseperioden. Vi legger dagens (2025) foretaksstruktur til grunn for analysene i hele perioden.
Faste effekter for år vil blant annet fange opp effekten av endringer i pris- og kostnadsutviklingen. Driftskostnadene er i noen grad påvirket av hvordan pensjonskostnadene er håndtert regnskapsmessig og av innføring av nøytral merverdiavgift fra 2017. Dette fanges også opp gjennom de faste effektene for år. I den beskrivende analysen presenteres også kostnadsnivået per år for perioden 2003–23 i faste priser (2023-kroner). På grunn av de ovennevnte forholdene kan ikke kostnadsnivået sammenlignes direkte mellom årene, selv om kostnadene er justert for prisveksten i perioden basert på Helsedirektoratets kumulative prisindeks (11).
Alle offentlige helseforetak, med unntak av Sunnaas sykehus, inngår i analysen. De private sykehusene med definert opptaksområde, Lovisenberg og Diakonhjemmet, har et system for investeringer som avviker fra helseforetakene, og inngår derfor heller ikke.
Vi utførte en sensitivitetsanalyse av kostnadsnivået etter investeringene, separat for sykehus som har fornyet hele bygningsmassen (Akershus universitetssykehus, St. Olavs hospital og Sykehuset Østfold), og for sykehus som kun har fornyet deler av den. Vi gjorde også en sensitivitetsanalyse der vi spesifikt modellerte kostnadsnivået to år før iverksettingen av investeringen. Kostnadsnivået på dette tidspunktet avvek ikke signifikant fra nivået i referanseperioden og kommenteres ikke videre.
Resultater
Den statistiske analysen er basert på data fra 19 helseforetak som eksisterte i perioden 1999–2023 (25 år), til sammen 475 observasjoner.
Gjennomsnittskostnaden per DRG-poeng i 2023-priser i perioden etter iverksettingen av nytt investeringsregime i 2003, var kr. 65 507 med standardavvik 8 599, minimum 47 403 og maksimum 92 790 (figur 1).
Estimatene indikerer at investeringer i bygningsmassen var assosiert med kostnadsøkninger på kort sikt (figur 2). Kostnadsøkningene startet året før iverksettelsen av investeringene og var 4,9 % over referanseperioden året etter iverksettelsen av investeringene (95 % KI 0,7 til 9,0). Fra og med år fire etter investeringen var det gjennomsnittlige kostnadsnivået tilbake på referansenivået (ikke signifikant forskjellig fra null).
Sensitivitetsanalysene viste ingen statistisk signifikante endringer på kostnadsnivået de tre første årene for sykehusene som hadde investert i hele bygningsmassen (Akershus universitetssykehus, St. Olavs hospital og Sykehuset Østfold), men en gjennomsnittlig reduksjon i kostnadsnivået fra år fire og videre på -4,4 % (95 % KI -7,9 til -1,0) (figur 3). For sykehusene som hadde investert i deler av bygningsmassen, var kostnadsnivået høyere enn referanseperioden i alle årene vi estimerte verdier for. For perioden > fire år etter investeringen var kostnadsnivået 5,7 % (1,3 til 10,2) over nivået i referanseperioden.
Forklart varians (justert R2) var 0,77 i hovedanalysen og 0,78 i sensitivitetsanalysen.
Diskusjon
Da vi analyserte alle sykehus samlet, fant vi at forventningene om kostnadseffektivisering ikke ble oppnådd etter investeringer i sykehusenes bygningsmasse gjennomført i perioden 2003–23. Tvert imot økte kostnadene i gjennomsnitt i perioden like før og like etter at investeringene ble iverksatt. Fra fire år etter investeringene fant vi ingen signifikante avvik sammenlignet med årene før investeringen ble iverksatt. Da vi analyserte sykehus som hadde fornyet hele bygningsmassen separat, fant vi heller ikke en umiddelbar reduksjon i kostnadsnivået, men en signifikant reduksjon i kostnader fra 4 år etter at investeringene ble iverksatt.
Selv om analyser med faste effekter gjør at en nærmer seg kausale effekter, så må sammenhengene her tolkes som assosiasjoner. Det kan være at sammenhengene påvirkes av utelatte variabler. Vi merker oss for eksempel at mange av investeringene ved de nordnorske sykehusene skjer i opptaksområder med nedgang i folketallet. Dette kan ha gitt kostnadsøkninger dersom befolkningsnedgangen har ført til redusert etterspørsel etter sykehustjenester. Det kan også være at kostnadsøkningene ved flere av investeringsprosjektene (uavhengig av landsdel) har kommet som følge av såkalte myke budsjettskranker, altså at staten og/eller de regionale helseforetakene har gått inn med tilleggsbevilgninger for å redusere store underskudd og hindre at disse går på bekostning av sykehusenes aktiviteter. I så fall vil insentivene til kostnadseffektivisering svekkes. Tilleggsbevilgningene som er gitt til Helse Nord de siste årene (12), kan tolkes i lys av et slikt perspektiv.
Vi har ikke funnet andre studier som er sammenlignbare. De som ligger nærmest, er analyser av sykehussammenslåinger. Resultatene fra disse studiene er ikke entydige, men flere studier konkluderer med betingende kostnadsbesparelser, særlig i situasjoner der flere mindre sykehus slås sammen, ett eller flere av de mindre sykehusene legges ned og der aktiviteten konsentreres til større enheter (13, 14). I noen grad kan en argumentere for at investeringene ved Sykehuset Østfold og ved St. Olavs hospital har disse kjennetegnene. I Østfold ble aktiviteten ved Moss sykehus trappet ned etter nyinvesteringen på Kalnes i Sarpsborg. Tilsvarende gjaldt for Orkdal sykehus etter nyinvesteringen på Øya i Trondheim. Hvis denne tolkningen er riktig, trenger det ikke være nyinvesteringene i seg selv som har gitt den langsiktige reduksjonen i kostnader for enhetene med de største investeringene. Det kan i stedet være på grunn av stordriftsfordeler.
Det må avslutningsvis påpekes at de likviditetsbehovene som oppstår som følge av forsinkede eller manglende effektiviseringsgevinster, kan oppveies av andre faktorer. Det gjelder for eksempel reduksjon i rentenivået på helseforetakenes lån. Innenfor den enkelte helseregion kan en også kompensere manglende effektivisering ved å forskyve andre investeringsprosjekter i tid – og som nevnt: Staten kan gi tilleggsbevilgninger, slik tilfellet har vært for Helse Nord.
Konklusjon
Forventningene om redusert kostnadsnivå ble ikke oppnådd på gruppenivå ved investeringene i bygningsmassen som ble gjennomført i perioden 2003–23. Dette gir grunnlag for å stille spørsmål ved realismen i de regionale helseforetakenes investeringskalkyler.
Artikkelen er fagfellevurdert.
- 1.
Helse- og omsorgsdepartementet. Sykehustalen 2024. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sykehustalen-2024/id3021968/ Lest 19.11.2024.
- 2.
Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2023: 8. Fellesskapets sykehus — Styring, finansiering, samhandling og ledelse. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-8/id2967792/ Lest 19.11.2024.
- 3.
Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 9 (2023–2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/ Lest 19.11.2024.
- 4.
Helse- og omsorgsdepartementet. Statsbudsjettet 2025. Prop. 1 S (2024–2025) For budsjettåret 2025 under Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20242025/id3056674/ Lest 19.11.2024.
- 5.
Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2003-1/id453861/ Lest 2.10.2025.
- 6.
Finansdepartementet. St. prp. nr. 1 (2002-2003). Statsbudsjettet for 2003. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-1-2002-2003--2/id419105/ Lest 2.10.2025.
- 7.
Helse- og omsorgsdepartementet. Rapport fra Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi. Helse- og omsorgsdepartementet. Rapport fra Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi. 2024. https://www.regjeringen.no/contentassets/82d1a412f58b49ff9d28f42479cca584/no/pdfs/tbu_spesialisthelsetjenesten.pdf Lest 2.10.2025.
- 8.
Helsedirektoratet. SAMDATA. Produktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste. https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata-spesialisthelsetjenesten/produktivitet-i-somatisk-spesialisthelsetjeneste Lest 6.4.2025.
- 9.
EuroHOPE Study Group. International hospital productivity comparison: experiences from the Nordic countries. Health Policy 2013; 112: 80–7. [PubMed][CrossRef]
- 10.
Kittelsen SAC. Produktivitets- og effektivitetsanalyser i helsesektoren. Magma forskning og viten 2023; 26: 154–62. [CrossRef]
- 11.
Helsedirektoratet. Priskorrigering. https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata-spesialisthelsetjenesten/kostnader-til-spesialisthelsetjenesten#priskorrigering Lest 1.11.2024.
- 12.
Finansdepartementet. Prop. 104 S (2023–2024). Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-104-s-20232024/id3039096/ Lest 2.10.2025.
- 13.
Hagen TP. Er det stordriftsfordeler i sykehus? Praktisk økonomi & finans 2021; 37: 232–41. [CrossRef]
- 14.
Giancotti M, Guglielmo A, Mauro M. Efficiency and optimal size of hospitals: Results of a systematic search. PLoS One 2017; 12. doi: 10.1371/journal.pone.0174533. [PubMed][CrossRef]
Flere evalueringer (bl.a. SINTEF (1), Riksrevisjonen (2) og helseforetakenes egne etterkalkyler (3)) har påpekt at:
Dette harmonerer godt med Hagen & Anthuns funn om at investeringer i bygg ikke gir lavere kostnadsnivå i helsetjenesten på kort eller mellomlang sikt.
Underdimensjonerte nybygg er sannsynligvis en medvirkende forklaring. Nye sykehus som bygges for små blir raskt overbelastet, og det gir økte løpende kostnader i form av bemanning, ineffektiv drift og behov for dyre ad hoc-løsninger. Dermed uteblir den forventede effektiviseringsgevinsten av selve investeringen.
Litteratur:
1) Konstante R, Tradin HM. Utvikling av metoder for evaluering av sykehusprosjekter. Et casestudie fra St. Olavs Hospital, poliklinikker i byggefase 1 og 2. Rapport A26665. Trondheim: Sintef, 2015. https://www.sintef.no/globalassets/sintef-teknologi-og-samfunn/rapporter-sintef-ts/rapport-a26665-utvikling-av-metoder-for-evaluering-av-sykehusprosjekter.pdf Lest 7.10.2025.
2) Riksrevisjonen. Undersøkelse av helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2021-2022/undersokelse-av-helseforetakenes-investeringer-i-bygg-og-medisinsk-teknisk-utstyr/ Lest 7.10.2025.
3) Helse Sør-Øst. Evaluering av nytt østfoldsykehus, Kalnes. Sluttrapport. https://www.sykehusbygg.no/4a3998/siteassets/documents/064-2020-vedlegg---sluttrapport----evaluering-av-nytt-ostfoldsykehus.pdf Lest 7.10.2025.