13.10.2025: For pasienter med alvorlig psykisk lidelse, vedvarende symptomer og mange mislykkede behandlingsforsøk kan ytterligere behandling med kurativt mål gjøre mer skade enn nytte. Derfor trenger vi et tilbud om palliativ psykiatri. At noen pasienter med alvorlig psykisk lidelse ikke blir friskere, selv etter mange år med omfattende behandling, er en realitet mange psykiatere kjenner. Disse pasientene lever ofte med vedvarende symptomer, lavt funksjonsnivå og gjentatte forløp i helsetjenesten uten vesentlig bedring. Selv om de utgjør en relativt liten andel av pasientene i psykisk helsevern, står de...

25.09.2025: Mye pasientbehandling er i praksis basert på prøving og feiling (persontilpasning), i sterk kontrast til det typiske one-size-fits-all-designet i medisinsk forskning. Den randomiserte kliniske studien er gullstandarden for å finne ut om en behandling har en effekt på et gitt utfall. Med to grupper er gjennomsnittlig endring i hele utvalget uttrykk for effekt uten persontilpasning. Hvis personinformasjon kan utnyttes slik at alle får det beste alternativet, og ikke nødvendigvis det de i utgangspunktet ble randomisert til å få, vil gjennomsnittlig endring i hele utvalget uttrykke effekt ved...

20.09.2025: I august åpnet Beslutningsforum for at Norge blir blant de første i verden som tilbyr offentlig finansiert ketaminbehandling mot behandlingsresistent depresjon. Alvorlig depressiv lidelse som ikke responderer på medikamentell behandling og psykoterapi, kalles behandlingsresistent depresjon. Det rammer omtrent 30 % av pasientene med depresjon (1). Subanestetiske doser av intravenøs ketamin gir raskt innsettende effekt på det depressive sykdomsbildet og gir reduksjon av suicidaltanker (2, 3). Fram til nylig ble ketamin kun gitt som utprøvende behandling ved et fåtall sykehus og private klinikker...

08.09.2025: Ingen er i stand til å se inn i sjelen til andre og vite hva de tenker, hva de er i stand til å gjøre, eller forutsi hva de kommer til å gjøre i fremtiden. Samfunnet har likevel en forventning om at det er mulig. Ved voldsrisikovurderinger av personer som har utført vold, utreder og vurderer man sannsynligheten for at en voldshendelse vil kunne skje og hvilke risikofaktorer som er forbundet med en høyere eller lavere sannsynlighet for dette. Voldsrisikovurderinger har utviklet seg fra å forsøke å forutsi hvem som kan utføre voldshandlinger, til klinisk relevante modeller for å kartlegge og...

04.09.2025: Reglene for avkorting av stønad fra Nav er annerledes om man er psykisk syk enn om man er fysisk syk. Vi etterlyser lik behandling, uavhengig av sykdomsårsak. I dagens velferdssystem eksisterer det en lite omtalt, men dypt urettferdig, forskjellsbehandling. Pasienter som er uføretrygdet og innlagt i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert behandling i mer enn tre måneder, får avkortet stønaden fra den 4. måneden med inntil 86 %. Dette gjelder ikke for pasienter innlagt ved somatiske sykehus (1). Resultatet er en økonomisk sanksjon som rammer en allerede sårbar gruppe: pasienter med...

25.08.2025: Blodprøveavvik er ei vanleg problemstilling i primær- og spesialisthelsetenesta. Årsaka er ofte multifaktoriell, og utgreiing skjer gjerne på tvers av ulike spesialitetar. Vi presenterer her historia til ein pasient med tilfeldig påviste forstyrringar i blodbildet, med ein uventa og alvorleg årsakssamanheng. Ein ung mann med Aspergers syndrom oppsøkte legevakt grunna kroppsleg og mental uro. Pasienten hadde frå før kjent epilepsi, og eit par dagar i forvegen hadde han hatt ei rekke epileptiske anfall etter inntak av alkohol. På legevakta forklarte han at tunga og pusten hans hadde hengt seg...

07.08.2025: – Det var en kollega som fortalte meg det: «Pia, du er jo en klassereiser.» «Åh, er jeg det? Hva er det for noe?» spurte jeg. Klassereiser eller ikke. Akademisk snobberi er i hvert fall ikke rettspsykiater Pia Jorde Løvgrens spesialitet. Med bakgrunn i sikkerhetspsykiatrien, blant helsevesenets sykeste og farligste, har hun valgt seg en pasientgruppe som kan sies å ha mistet veien hjem. Løvgren selv er ujålete og befriende pratsom. Her er det null akademisk snobberi eller forsøk på skjønnmalende selvposisjonering. Dette til tross for en banebrytende doktorgrad omtalt som et pionerarbeid, og at...

29.07.2025: Funksjonell nevrologisk lidelse sees hyppig i nevrologisk praksis. I denne kliniske oversikten presenterer vi oppdatert kunnskap om tilstanden. I motsetning til hva man tidligere har antatt, kan lidelsen oppstå uavhengig av psykologiske stressorer. Diagnosen kan ofte stilles med stor sikkerhet ved påvisning av positive kliniske tegn. Pasienter med funksjonell nevrologisk lidelse har i over 100 år befunnet seg i et ingenmannsland der hverken somatisk eller psykisk helsevesen har påtatt seg et reelt medisinsk ansvar. God kommunikasjon om tilstanden og en tverrfaglig tilnærming kan være...

23.06.2025: Det skal være trygt å komme til Norge som flyktning. Derfor må vi ha fokus på å avdekke psykisk uhelse hos nyankomne flyktninger. Ellingsen og medarbeidere presenterer nå i Tidsskriftet en studie med et særs viktig tema: hvorvidt tidlig kartlegging av traumatiske opplevelser og psykiske plager hos nyankomne flyktninger predikerer mer langvarig psykisk lidelse (1). Et stort antall internasjonale studier har dokumentert forhøyet forekomst av psykiske lidelser i flyktningpopulasjoner sammenliknet med personer uten migrasjonsbakgrunn (2). Likevel har påfallende få longitudinelle studier undersøkt...

10.06.2025: Utmattelsessyndrom er en av de raskest voksende årsakene til sykmelding i Sverige. En ny studie viser et potensial for å støtte restitusjonen. Siden 2005 har utmattningssyndrom vært definert som en psykiatrisk, klinisk diagnose i Sverige. Det skiller seg fra utbrändhet, som ifølge ICD-11 er reaksjon på en uheldig arbeidssituasjon, og ikke primært en medisinsk tilstand. Utmattelsessyndrom er en kompleks tilstand å forstå og behandle. I en ny studie har vi gjort 23 semistrukturerte intervjuer med pasienter diagnostisert med utmattelsessyndrom (1). De ble rekruttert via sosiale medier og...

02.06.2025: Diagnoser i psykiatrien lever sitt eget komplekse liv, der de både følger og påvirker kulturen. Når diagnosen uteblir, blir spørsmålet «hva er det da?» ikke bare et rop om hjelp, men en påminnelse om hvor langt vi har beveget oss fra å tåle det uforklarlige. På allmenpsykiatrisk poliklinikk opplever jeg det som at jeg behandler paradigmer like mye som pasienter. Et paradigme skapt av ekspanderende diagnosemanualer og økt oppmerksomhet om psykisk helse. En forståelse som medfører at folk kan si ting som at de har litt ADHD, litt PTSD og autismetrekk som slår inn om kvelden. Så spør de hva de...

29.05.2025: Det kommer stadig innspill i media der antipsykotika fremstilles som ineffektive, unødvendige og skadelige. Disse fremstillingene er ikke bare faglig ubalanserte, men også ofte potensielt skadelig for pasientene våre og for behandlingsklimaet. Påstander som at effekten av antipsykotika ved akutte psykosetilstander er så svak at medikamentene knapt fortjener sitt navn, er ikke i tråd med den samlede forskningslitteraturen, klinisk erfaring eller internasjonale anbefalinger. Vi i styret i Norsk psykiatrisk forening finner det nødvendig å kommentere på noen av disse innspillene for å sikre at...

29.05.2025: Feilslutninger om at antipsykotiske legemidler ikke er nyttige ved akutt psykose, kan gjøre stor skade. At antipsykotika har god effekt ved psykoselidelser, inkludert akutt psykose, gjenspeiles i ledende behandlingsanbefalinger. Verdens helseorganisasjon (WHO) sin retningslinje fra 2023 gir, uten å spesifisere sykdomsfase, en sterk anbefaling om å tilby antipsykotiske legemidler til voksne med psykoselidelse (1). At mange antipsykotika befinner seg på WHO's liste over essensielle legemidler, understreker disse legemidlenes nytte. Dette står i motsetning til innholdet i en nylig kronikk i...

23.05.2025: 30 år med handlingsplaner mot selvmord har ikke virket. Hva om helsevesenet samarbeider med bankene og kredittselskapene og tar i bruk flere datakilder? Norge får snart en ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Det blir den fjerde siden 1995. Ingen av de tidligere har virket. Den nåværende, som går ut i 2025, er forsynt med en nullvisjon og omfatter 61 tiltak (1). Likevel viser det siste året vi har tall for, 2024, den høyeste forekomsten siden 1980-tallet, med foreløpig 727 registrerte tilfeller (2). I tillegg kommer mørketall. Kanskje det er på tide å tenke nytt? Betalingsvansker og...

20.05.2025: Helsetilbudet til pasienter med funksjonelle lidelser varierer rundt om i landet og er manglende eller utilstrekkelig flere steder. Det er på tide med en nasjonal opprydning. Funksjonelle lidelser er en internasjonalt anerkjent betegnelse på ulike kroppslige plager som ikke samsvarer med kjente sykdommer, for eksempel hodepine, magesmerter, ryggplager og slitenhet (1–3). Vanlige symptommønstre inkluderer irritabel tarm, fibromyalgi og kronisk utmattelse (1). Funksjonelle symptomer forekommer ofte sammen med angst og depressive symptomer, ved langvarig sykdom som nyre-, hjerte-, ledd- eller...

12.05.2025: Foreslåtte lovendringar, legemiddelmangel og fråvær av nasjonale behandlingsretningslinjer for psykose, bipolare lidingar og depresjon kan ha konsekvensar for forbruk av psykofarmaka. Antipsykotika nyttes hovudsakleg ved alvorlege psykiske lidingar som psykose- og bipolare lidingar, saman med andre ikkje-medikamentelle tiltak. Seljeflot og medforfattarar sin rapport om forbruk av psykofarmaka som no publiserast i Tidsskriftet (1), kan vere utgangspunkt for hypotesedanning om faktorar som påverkar forbruk. For antipsykotika ar det særskilt stor auke i depotformuleringar Forfattarane viser at...

12.05.2025: Psykiske lidelser er blant de største helse- og samfunnsutfordringene i Norge. Det benyttes betydelige ressurser til behandling ved psykiske lidelser, og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 har fokusert på å videreutvikle psykiske helsetjenester, blant annet gjennom bruk av helsedata (1). Psykofarmaka utgjør en del av behandlingen for flere psykiske lidelser. I Norge finnes tre nasjonale legemiddeldatabaser: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Legemiddelregisteret og Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk (SLS-databasen) (2). Legemiddelstatistikk er viktig i et folkehelseperspektiv og...

06.05.2025: Forventningskrisen i psykiatrien skyldes et økende gap mellom forventninger og ressurser. En forventningsavklaring må til for å hindre en ytterligere forverring av krisen. Vi har tidligere hevdet at psykiatrien står overfor en forventningskrise (1), og at det finnes minst tre komplementære strategier for å håndtere krisen: øke ressursene til psykiatrien, effektivisere tjenesten og redusere forventningene (2). Vi mener at det finnes et betydelig potensial for å øke effektiviteten i psykiatrien, blant annet ved å redusere overbehandling og prioritere ressursene bedre. Det er imidlertid nødvendig...

02.04.2025: Vår kollega Einar Kringlen, født 1931, gikk ut av tiden den 13. mars. Gjennom flere tiår preget han norsk psykiatri gjennom sin forskning og sitt brede faglige og politiske engasjement. Hans doktoravhandling fra 1967 undersøkte betydningen av arv og miljø ved alvorlige psykiske lidelser i en populasjon av eneggede og toeggede tvillinger. Han fikk opprettet et nasjonalt tvillingregister, som han jevnførte med det daværende psykoseregisteret, og unngikk dermed en rekke feilkilder som i tidligere tvillingstudier hadde gjort funnene usikre. Konkordanstallene viste seg å være lavere enn tidligere...

31.03.2025: Professor Einar Kringlen, en av Norges mest markante psykiatere, gikk bort torsdag 13. mars. Han døde på Risenga omsorgshjem i Asker, 93 år gammel. Med hans bortgang har norsk psykiatri mistet en pioner, en uredd samfunnsdebattant og en forsker av internasjonalt format. Kringlen ble født i 1931 og vokste opp i Høyanger som den eldste av fire søsken. Han ble cand.med. i 1958 og senere en foregangsmann innen tvillingforskning og psykiatrisk epidemiologi. Hans doktoravhandling fra 1967 var banebrytende for forståelsen av arv og miljøs betydning for psykiske lidelser. Han etablerte Norges første...

27.03.2025: Den vitskaplege evidensen tyder på at effekten av antipsykotika ved akutte psykosar er så svak at midla knapt kan forsvare namnet sitt. I januar 2025 publiserte Helsedirektoratet retningsliner for medikamentell behandling ved psykosar (1). Direktoratet skriv: «Erfaring viser at det oppleves uforsvarlig å ikke tilby antipsykotika». Når det står « oppleves uforsvarlig» og ikkje « er uforsvarlig», kan forklaringa vere at evidensen for behandlinga er svakare enn ein skulle tru. Sjølv om antipsykotika vert sett på som ein sjølvsagt, for ikkje å seie obligatorisk, behandling for akutte psykosar...

26.03.2025: Ketamin har en raskt innsettende antidepressiv effekt og fremstår som et trygt og effektivt behandlingsalternativ ved terapiresistent depresjon. Depresjon er en hyppig og alvorlig sykdom med stor belastning for den enkelte, pårørende og samfunnet. Kardinalsymptomer er nedstemthet, tap av interesse/glede og redusert energi. Blant psykiske lidelser er depresjon den viktigste risikofaktoren for selvmord (1). Til enhver tid er ca. 6 % av Norges befolkning rammet av depresjon, og omtrent 18 % får en depressiv lidelse i løpet av livet (2). I 2022 ble de samlede kostnadene for redusert helse- og...

24.03.2025: Foreldre til barn med alvorlige psykiske lidelser bærer på mye smerte. Hvordan kan de finne håp og styrke til å holde ut? Hvordan kan det oppleves å være foreldre til personer over 18 år som har en alvorlig kronisk psykisk lidelse med høyt lidelsestrykk og omfattende funksjonssvikt? I dette essayet vil jeg lete etter ord for den smerten disse foreldrene kan rammes av og bære på. Jeg vil også se etter kilder til håp og hva det å ha håp kan bety. Min bakgrunn for å skrive om dette temaet er at min tre år yngre bror fikk en alvorlig psykisk lidelse da han var omkring 17 år, og han levde med den i...

24.03.2025: I 2024 var det 100 år siden den tyske psykiateren Hans Berger foretok den første registreringen av cerebral aktivitet hos mennesket. Han kalte metoden elektroencefalografi, forkortet EEG. I dag har EEG en helt sentral plass innen epilepsiutredningen, inkludert utredning for epilepsikirurgi, søvndiagnostikk og monitorering av cerebral aktivitet på nevrointensiv- og neonatalavdelinger. Kunnskapen om hjernens oppbygning og funksjon var i tidligere tider svært begrenset. Eksempelvis trodde grekeren Hippokrates (ca. 460–370 fvt.) at hjernen var en slimproduserende kjertel, mens den innflytelsesrike...

29.01.2025: Overdoseselvmord skyldes i første rekke inntak av reseptbelagte opioider og benzodiazepiner, ikke illegale opioider. I USA har man siden 1990-tallet hatt en utstrakt markedsføring og forskrivning av opioider. Etter hvert ble opioider nærmest oppfattet som ufarlige smertestillende, og en eskalering av bruken fulgte (1). Dette førte til en «epidemi» av opioidavhengighet og -dødsfall, i et omfang vi ikke har sett i like stor grad i Europa. Men det betyr ikke at vi ikke er påvirket av de samme strømningene. Undervurderer vi hvor farlige opioider og andre vanedannende medisiner er når vi forskriver...

27.01.2025: En ny definisjon av funksjonell lidelse viser til endret funksjon i nervesystemet og andre organsystemer. En slik forståelse har nå vunnet økt aksept blant pasienter og fagmiljøer, men fortsatt skaper bruk av utdaterte betegnelser forvirring og misforståelser. I medisinen har ordet funksjonell beskrevet kroppslige plager der vanlig utredning ikke påviser patologi i tradisjonell biomedisinsk forstand (1–3). Slike plager er utbredt og utgjør omtrent en tredel av konsultasjonene i både primær- og spesialisthelsetjenesten (4, 5). Eksempler er plager som hodepine, mageplager, svimmelhet, utmattelse...

20.01.2025: To potensielt revolusjonerende idéer knyttet til bevissthet, det å være i live og menneskelig driv har de siste årene fått stadig mer oppmerksomhet. Vi ønsker å gjøre disse idéene til psykiaterne Karl Friston og Giulio Tononi mer kjent, da de også kan ha innvirkning på hvordan vi forstår og behandler en del lidelser. Idéene vi presenterer, har fullstendig forskjellig utspring, men fremstår likevel med noen interessante likheter. Vårt inntrykk er at de er lite kjent blant norske fagfolk i medisin og psykologi. Dette er synd, ettersom vi tror at de kan ha implikasjoner for forståelsen og...

09.01.2025: Transkulturelle konsultasjoner i psykiatri ble opplevd mer krevende for norskfødte leger enn for kolleger med utenlandsk bakgrunn. Flerkulturelle pasient- og behandlermiljøer er i dag normen snarere enn unntaket. Psykiatri har i mange år hatt høyest andel leger med utenlandsk bakgrunn blant de medisinske spesialitetene i Norge. Andelen utenlandske statsborgere blant yrkesaktive spesialister i psykiatri under 70 år var 24 % i 2024 (Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen, personlig meddelelse). I en ny studie har vi undersøkt hvilke kliniske utfordringer LIS-leger i psykiatri opplever...