Infeksjonssykdommer

Skogflåttencefalitt hos barn

Klinisk oversikt

21.09.2023: Forekomsten av skogflåttencefalitt øker i Norge. Tilstanden har betydelige geografiske forskjeller i smitterisiko, med opphopning av smittetilfeller i enkelte kommuner i Agder, Vestfold og Telemark, samt stor variasjon i klinisk presentasjon. Kun et fåtall barn med skogflåttencefalitt er rapportert i Norge, og tilstanden kan være underdiagnostisert. Vi presenterer en klinisk oversiktsartikkel, inkludert to kasuistikker, som vektlegger klinisk presentasjon og diagnostikk av skogflåttencefalitt hos barn. Flåttbårne infeksjoner er et folkehelseproblem i Europa. Skogflåttencefalitt (tick-borne...

En kvinne i 30-årene med hevelse og nekrotiske lesjoner i ansiktet

Noe å lære av

07.09.2023: En kvinne i 30-årene utviklet i løpet av kort tid multiple nekrotiske lesjoner i ansiktet. Hudlege gjenkjente kliniske trekk ved en sjelden diagnose, som til slutt ble diagnostisk bekreftet. Kjent atopisk eksem gav økt risiko for et alvorlig forløp av en i utgangspunktet mild sykdom, og multidisiplinær tilnærming viste seg å være nødvendig. En kvinne i 30-årene med kjent atopisk dermatitt ble innlagt fra legevakten til medisinsk avdeling i lokalsykehus med mistanke om cellulitt i ansiktet. Hun brukte ingen faste medisiner. Hun hadde en katt i husstanden. En måned før oppstart av symptomer...

Multippel erythema migrans, borrelialymfocytom og nevroborreliose hos eit barn

Kort kasuistikk

03.08.2023: Ei ung jente med to distinkte ansiktserytem vart lagd inn på barneavdelinga. Utgreiinga viste at skogflåttrelatert borreliose var årsaka. Ei tidlegare frisk barneskulejente vart send frå fastlegen og akuttinnlagd på barneavdelinga tidleg på hausten grunna to akutt nyoppståtte erytem i ansiktet. Ho var blitt biten av flått fleire gonger gjennom sommaren, sist på høgre øyre litt over ei veke før det aktuelle. Eit par dagar før innlegginga oppstod først eit erytem rundt venstre auge (figur 1). Dette var ujamt avgrensa, makulært og relativt diskré, og conjunctiva på venstre auge var med...

Covid-19-pasienter behandlet med rekonvalesensplasma

Kort rapport

26.07.2023: Covid-19-rekonvalesensplasma (NORPLASMA) (1) ble tilgjengelig for norske pasienter våren 2020. Helsedirektoratet anbefalte produktet til pasienter som sto i fare for å utvikle alvorlig/livstruende covid-19-infeksjon, der behandlende lege mente at pasienten kunne ha klinisk nytte av behandlingen (2). Videre ble det erklært ønske om at pasienter som fikk plasma, ble inkludert i monitoreringsstudien NORPLASMA Monitor (2). Det var ikke mulig å gjennomføre en randomisert klinisk behandlingsstudie (3). Ved starttidspunktet pågikk kliniske studier av covid-19-pasienter ved alle norske sykehus (4)...

Steroidbehandling ved alvorlig pneumoni?

Fra andre tidsskrifter

21.07.2023: Intravenøs hydrokortisonbehandling ved alvorlig pneumoni gir færre dødsfall ifølge ny randomisert studie. Systemisk behandling med glukokortikoider ved alvorlige infeksjoner er omdiskutert. I en ny dobbeltblindet studie ble nesten 800 voksne intensivpasienter innlagt for pneumoni randomisert til å få intravenøs behandling med hydrokortison eller placebo i tillegg til standardbehandling (1). Behandlingslengden ble vurdert etter fire dager på grunnlag av klinisk respons. Pasienter med influensa eller septisk sjokk ble ikke inkludert. Etter fire uker var det signifikant flere dødsfall i...

Sykdomsforløp blant pasienter innlagt på Bærum sykehus med delta- og omikronvariantene av SARS-CoV-2-viruset

Kort rapport

26.06.2023: SARS-CoV-2-viruset har forårsaket bølger av smitteutbredelse og sykehusinnleggelser. Vi har tidligere beskrevet pasienter innlagt på Bærum sykehus med covid-19 under de tre første smittebølgene fram til sommeren 2021 (1–3), og vi har rapportert nytteverdien av National Early Warning Score 2 (NEWS2) blant pasienter med og uten skrøpelighet (4, 5). Virusvarianten B.1.617.2 (deltavarianten) ble påvist i Norge i april 2021. Etter en smittebølge dominert av deltavarianten i andre halvdel av 2021, ble B1.1.529 (omikronvarianten) påvist i november. Denne ble raskt dominerende og utgjorde 92 % av SARS...

Kronisk nøytropeni hos voksne

Klinisk oversikt

12.06.2023: Nøytrofile granulocytter er en viktig del av det medfødte immunsystemet, og de forhindrer infeksjoner med bakterier og sopp ved fagocytose og drap. Nøytropeni er definert som et unormalt lavt antall sirkulerende nøytrofile granulocytter, og betegnelsen kronisk nøytropeni benyttes ved varighet mer enn tre måneder. Formålet med denne kliniske oversikten er å bevisstgjøre norske leger på kronisk nøytropeni og hva som kan være årsaken. En pasient med alvorlig nøytropeni og feber krever umiddelbar innleggelse i sykehus og start av empirisk sepsisbehandling før årsaken til nøytropenien er avklart...

Et sanselig fag

Legelivet

12.06.2023: Vi har blitt avhengige av moderne diagnostiske hjelpemidler. Men klinisk medisin er fremdeles et fag for sansene. «Jeg tror han har urosepsis. Jeg ser gramnegative stavbakterier, og det er vekst på skålene både fra urin og blod.» Jeg satt på det mikrobiologiske småbruket ved Haraldsplass Diakonale Sykehus for en del år tilbake. Med øynene mot mikroskopets okular, og samtidig i diskusjon med bioingeniøren om morgenens bakteriologiske fangst. Jeg kjente, selv med min Otrivin-induserte anosmi, en fiskeaktig og motbydelig lukt stige opp fra dyrkningsskålen, uten at jeg assosierte noe...

Fra lokalt til nasjonalt utbrudd av Pseudomonas aeruginosa

Kronikk

29.05.2023: Utbrudd som rammer flere sykehus, krever god koordinering. Folkehelseinstituttets rolle i dette arbeidet bør styrkes, og vi trenger bedre systemer for utbruddsovervåking, rask tilgang til genteknologiske verktøy samt metoder for mikrobiologiske undersøkelser av miljø og utstyr. 17. november 2021 ble det reist mistanke om et utbrudd ved Intensivavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN Tromsø) etter at tre pasienter døde i septisk sjokk innenfor en kort tidsperiode. Pseudomonas aeruginosa ble påvist i blodkultur hos alle. Utbruddet ble bekreftet allerede 19. november, da...

Burlesk om pandemier

Anmeldelser

24.04.2023: Bård Reiakvam Kittang Pestskrift 56 s. Hummersåk: Lyrikkforlaget, 2022. Pris NOK 249 ISBN 978-82-83982633 Bård Kittang skrev denne diktsamlingen, Pestskrift, mens han arbeidet under pandemien som infeksjonsoverlege på sykehus og i sykehjem i Bergen. Diktene dekker epidemier og pandemier fra tidligste middelalder frem til covid-19. Boken har et fyldig etterord med forklaringer og skisser av pestsykdommenes sosiokulturelle forløp. Diktsamlingen er skrevet for allmennheten. Kollega Kyrre Kittang Reiakvam står for forsidefotoet. Han er overlege i geriatri ved samme sykehus som forfatteren. Hvordan...

Måling av bruk av bredspektrede antibiotika i sykehus med etablerte og nye indikatorer

Originalartikkel

24.04.2023: Antibiotikaresistens er en global helsetrussel, og antibiotikabruk er den fremste driveren (1). Et av målene i Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten var derfor å redusere bruken av fem utvalgte grupper bredspektrede antibiotika i sykehus med 30 % fra 2012 til 2020 (2). Målet ble inkludert i sykehusenes oppdragsdokumenter. Verken handlingsplanen eller oppdragsdokumentene i perioden spesifiserte hvilken indikator som skulle brukes for å vurdere måloppnåelse, men Helsedirektoratet benyttet definerte døgndoser (DDD) per 100 liggedøgn som standardindikator (3). I 2020 brukte...

ARDS eller akutt lungesviktsyndrom?

Språkspalten

14.04.2023: Kols, aids og covid-19 er godt etablerte diagnosebetegnelser. Er ARDS like godt kjent eller bør intensivmedisinere heller snakke om akutt lungesviktsyndrom? Medisinen flommer over av forkortelser. Noen av dem er korte og greie å bruke i klinisk praksis. Men mange av dem egner seg dårlig ved fagformidling utenfor egen spesialitet eller fagområde, da de kan være mer til irritasjon enn til hjelp for leserne (1). Derimot har noen forkortelser på lange sykdomsbetegnelser blitt godt kjent blant alle og enhver, slik som kols, aids og covid-19. Disse forkortelsene leses som et vanlig ord – de er...

Observasjonstiden etter vaksinering kan halveres

Debatt

23.03.2023: Det er etablert praksis i Norge å observere alle som har fått en vaksine, i 20 minutter. Er observasjonen nødvendig, og er den kostnadseffektiv? Jeg mener at ti minutters observasjonstid er tilstrekkelig om det ikke foreligger ekstra risiko. Folkehelseinstituttet anbefaler 20 minutters observasjonstid for alle etter vaksinering (1). Praksisen følges stort sett overalt hvor det settes vaksiner i Norge, selv om ingen norske lover eller forskrifter påbyr slik observasjon. Under forsiktighetsregler i Felleskatalogen er observasjonstiden heller ikke nevnt for noen vaksiner. Et Google-søk viser at i...

Et barn med hevelse rundt øyet

Noe å lære av

02.03.2023: En gutt i barneskolealder ble innlagt med mistanke om etmoidalsinusitt med periorbital cellulitt. Hevelsen rundt øyet viste seg å ha en sjelden årsak. En frisk gutt i barneskolealder ble på sensommeren innlagt til utredning og behandling av mistenkt akutt etmoidalsinusitt med periorbital cellulitt. Før sykehusinnleggelsen hadde han vært forkjølet i 2–3 dager, vært slapp og hatt lett rødme og hevelse i høyre tinning, der mor mistenkte et insektsstikk. Hevelsen og rødmen spredte seg etter hvert omkring høyre øye, som gradvis ble gjenklistret. Han ble via legevaktlege innlagt på den lokale øre...

Leprabasillen i 150 år

Leder

28.02.2023: Halvannet århundre etter at leprabasillen ble oppdaget, rammer sykdommen fremdeles altfor mange. Jubileet kan gi ny og nødvendig oppmerksomhet rundt sykdommen. Godt utpå kvelden 28. februar 1873 skrev Gerhard Armauer Hansen (1841–1912) i notisblokken at han i et snitt fra en lesjon hos en leprapasient hadde sett 0,006–0,0015 mm store stavformede legemer under mikroskopet (1). Var dette smittestoffet han lette etter? Armauer Hansen var overbevist, men han var slett ikke sikker på at han kunne overbevise andre. I 1873 var fortsatt spedalskhet, lepra, et utbredt folkehelseproblem i Norge, med...

Vaksineusikkerhet blant innvandrere under covid-19-pandemien – en kvalitativ studie

Originalartikkel

28.02.2023: Tidlig i pandemien ble det innført en rekke kontaktreduserende tiltak for å minimere smittespredningen i samfunnet (1). Mot slutten av 2020 ble disse komplementert med koronavaksinasjonsprogrammet (2). Vaksineusikkerhet defineres som avslag på eller forsinkelse i aksept av tilbud om vaksine, til tross for tilgjengelighet av vaksinasjonstjenester (3). Manglende oppslutning om vaksinasjonsprogrammer har vært årsak til bekymring også før covid-19-pandemien (4). Studier fra Storbritannia, Sverige og USA har vist lavere vaksinasjonsdekning under pandemien blant enkelte minoritetsgrupper, særlig dem...

En vaksine mot alle kjente influensatyper

Fra andre tidsskrifter

20.02.2023: Det finnes mange subtyper av influensaviruset, noe som gjør det vanskelig å lage effektive vaksiner i tide. En ny mRNA-basert vaksine gav forsøksmus beskyttelse mot alle kjente subtyper. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Science, ble det utviklet en nukleosidmodifisert mRNA-vaksine mot hemagglutininantigener i alle de 20 kjente subtypene og linjene av influensavirus A og B (1). Hemagglutinin finnes vanligvis på overflaten av viruspartikler. Det setter viruset i kontakt med prospektive vertsceller og sørger for virusopptak i cellene. Ved vaksinering vil immunresponser mot...

Gutten som ville endre verden

Intervju

09.02.2023: Usman Ahmad Mushtaq har gjort internasjonal lynkarriere siden han fullførte medisinstudiet for seks år siden. På jobb for WHO omgås han verdenskjente ledere og internasjonale helsetopper, men det er på Stovner han føler seg mest som seg selv. En stresskoffert runder hjørnet ved Den norske opera og ballett, etterfulgt av en elegant, litt hektisk mann i skreddersydd dress. Den lave solen drysser gull over Oslofjorden og speiler seg i de blankpussede skoene hans. Usman Ahmad Mushtaq kommer direkte fra et møte i Madrid, der representanter fra 35 land har vært samlet rundt arbeidet med å...

Gass i bløtvev

Medisinen i bilder

09.02.2023: Dette røntgenbildet av venstre ankelledd viser gass i bløtvevet rundt hælen. Pasienten, en mann i 70-årene, ble innlagt i akuttmottak med feber og smerter i venstre fot. Han hadde kjent cancer coli med spredning til peritoneum og lunger. Fire år før den aktuelle innleggelsen hadde han gjennomgått høyresidig hemikolektomi, men avstått fra eventuell ytterligere kurativ behandling. Tre dager før innleggelsen utviklet han smerter i venstre ankel, og ble ifølge ektefellen forvirret og ytterligere redusert. Det forelå ingen opplysninger om traume, nylige sår eller utslett. Ved ankomst var pasienten...

Tungt og tett om mikrobiologi og infeksjonsmedisin

Anmeldelser

30.01.2023: Niels Høiby, Åse Bengård Andersen, red. Kompendium i mikrobiologi og infektionsmedicin 2. utg. 379 s. København: FADL's Forlag, 2022. Pris DKK 370 ISBN 978-87-94207-05-8 Boka er en forkortet versjon av læreboka Klinisk mikrobiologi og infektionsmedicin og retter seg mot (danske) medisinstudenter som trenger en rask oversikt over faget. På åtte kapitler gjennomgås generell, systematisk og klinisk bakteriologi, antibiotikabehandling og smittevern, generell og systematisk virologi, mykologi, parasittologi og litt om infeksjonsmedisinske prinsipper og strategier. Bakerst finnes oversiktsplansjer...

Ekstrakorporal membranoksygenering ved akutt lungesviktsyndrom hos covid-19-pasienter

Kort rapport

30.01.2023: Venovenøs ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO-behandling) som livreddende behandling ved akutt lungesviktsyndrom (acute respiratory distress syndrome, ARDS) ble første gang vellykket utført i Norge ved Universitetssykehuset Nord-Norge i 1988 (1). I etterkant av svineinfluensapandemien (influensa A (H1N1)) i 2009 har bruken av ECMO-behandling økt globalt, uten at randomiserte studier har klart å vise at denne behandlingen gir økt overlevelse hos ARDS-pasienter (2, 3). Respiratorbehandling skal sikre adekvat oksygenering med arteriell oksygentensjon på 8–10 kPa (4) og adekvat ventilasjon...

Skåringsverktøy for tidlig oppdagelse av sepsis på sengepost

Originalartikkel

30.01.2023: Sepsis er en av de vanligste dødsårsakene i sykehus, og minst én av åtte pasienter som dør i norske sykehus, dør av sepsis (1). Forekomsten øker ved økende alder, og på grunn av eldrebølgen forventes flere sepsistilfeller de neste årene (2, 3). Rask diagnostisering og oppstart av behandling med antibiotika er de viktigste tiltakene ved alvorlige infeksjoner (4). Tidlig oppdagelse av sepsis har vært et viktig fokusområde for Statens helsetilsyn, som i 2016–18 gjennomførte et landsomfattende tilsyn med håndteringen av pasienter med sepsis i akuttmottak (5). Tilsynet avdekket manglende...

Er NEWS2 gode nyheter for tidlig påvisning av sepsis?

Leder

30.01.2023: Skåringsverktøyet NEWS2 for tidlig diagnostikk av sepsis kan bidra til standardisert pasientbehandling, men representerer en forenkling av virkeligheten og må brukes med varsomhet. Sepsis er en av de vanligste årsakene til død i norske sykehus. Det er avgjørende at tilstanden påvises og behandles så tidlig som mulig. Flere skåringsverktøy brukes for å fange opp pasienter med sepsis på et tidlig tidspunkt, blant annet National Early Warning Score 2, gjerne omtalt som NEWS2. NEWS2 er utviklet for standardisert respons ved akutt sykdom eller akutt forverring av sykdom (1). Respirasjonsfrekvens...

Tidlig antibiotikabehandling til de rette pasientene

Kronikk

30.01.2023: Nye retningslinjer for bruk av antibiotika i sykehus går nå bort fra kravet om at alle pasienter med mulig sepsis skal ha antibiotika innen én time. Endringen er velkommen, men kan medføre høyere krav til legene som vurderer pasienter med mulig alvorlig infeksjon. Nå kan leger, med støtte i nye retningslinjer fra Helsedirektoratet, igjen bruke sin kliniske teft når de utreder og behandler pasienter med mulig sepsis. Sepsis er en tilstand med høy dødelighet og krever rask diagnostisk avklaring og behandling. Tidlig og virksom antibiotikabehandling er den viktigste behandlingen (1). Til nå har...

Legemiddelindusert aseptisk meningitt

Kort kasuistikk

16.01.2023: Legemiddelindusert aseptisk meningitt er en sjelden, men alvorlig tilstand som bør mistenkes hos pasienter med meningitt hvor utredning ikke avdekker mikrobiologisk agens. Her presenteres sykehistorien til en kvinne med residiverende urinveisinfeksjoner hvor meningittsymptomer oppstod etter gjentatt eksponering for et hyppig forskrevet legemiddel. En kvinne i 50-årene hadde hos primærlege fått foreskrevet trimetoprim 160 mg × 2 mot urinveisinfeksjon. Etter første dose trimetoprim fikk hun skjelvinger, feber, oppkast og løs avføring, og hun ble innlagt på sykehus grunnet forverring tross...

Livet går i sirkel

Legelivet

10.01.2023: Akutt sykdom hos små barn kan presentere seg på gåtefullt vis. Slik er det også med eldre og skrøpelige. Se for deg at du er sykehjemslege og får telefon fra sykepleier angående en langtidsbeboer. Han er til vanlig fysisk sprek og avdelingens muntrasjonsråd, men sliter med korttidsminnet og har som regel problemer med å finne tilbake til sitt eget rom. Han er nå ute av stand til å reise seg fra sengen sin, er sløv, tar seg til nedre del av magen, åpner øynene så vidt på tiltale og er helt desorientert for tid, sted og situasjon. Du mistenker et stille delirium, gjennomfører en grundig klinisk...

En mann i 30-årene med gjentatte hjerneabscesser

Noe å lære av

12.12.2022: En mann i 30-årene ble operert for hjerneabscess med 19 års mellomrom. Et sentralvenøst kateter på avveie ga hint om årsaken. En mann i slutten av 30-årene ble innlagt av fastlege på medisinsk avdeling ved lokalsykehuset etter to uker med hoste, feberfølelse, myalgi og hodepine. De siste dagene før innleggelsen opplevde han fallerende allmenntilstand, økende hodepine med oppkast og forbigående redusert følelse i venstre bein. Han var operert for hjerneabscess i høyre frontallapp 19 år tidligere, uten sekvele. Det var den gang beskrevet oppvekst av Streptococcus anginosus. Han hadde ellers...

Vitamin D og covid-19 – kan vi trekke endelige konklusjoner?

Debatt

12.12.2022: Tidligere studier tyder på at vitamin-D kan beskytte mot covid-19-infeksjon, men to nyere studier reiser tvil om en slik beskyttende effekt. Jeg mener det er for tidlig å konkludere. To nylige publikasjoner i British Medical Journal om sammenhengen mellom vitamin D-tilskudd og forekomst av covid-19-infeksjoner (1, 2) har blitt sitert i media (3–5) som bevis på at vitamin D-tilskudd ikke reduserer risikoen for covid-19-infeksjon. Jeg skal i nedenstående argumentere for at slike konklusjoner er premature. D-vitaminstatus før tilskudd Populasjonene som ble testet i begge studier, der den ene er...

Oppdatert dansk lærebok i medisinsk mikrobiologi

Anmeldelser

07.11.2022: Niels Høiby, Åse Bengård Andersen, red. Klinisk mikrobiologi og infektionsmedicin 5. utg. 689 s, tab, ill. København: FADL's Forlag, 2021. Pris DKK 750 ISBN 978-87-93810-09-9 Klinisk mikrobiologi & infektionsmedicin er en lærebok i mikrobiologi for studenter innen medisin, odontologi og biologi. Boken er også velegnet for leger og tannleger med særskilt interesse for vert–mikrobe-relasjoner. Omtalen av mikrobiologiske agens og prosedyrer er tett knyttet opp mot klinisk praksis, men boken er likevel ikke egnet som selvstendig lærebok i infeksjonsmedisin. De mange og gode bildene, figurene og...

Meticillinresistente gule stafylokokker i sårsekret hos barn

Kort rapport

07.11.2022: Hud- og bløtvevsinfeksjoner utgjør opptil en femtedel av årsakene til legebesøk for barnepopulasjonen utenfor sykehus (1) og omtrent 13 % av bakterieinfeksjoner hos barn i norske sykehus (2). Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er vanligste årsak til slike infeksjoner (1). Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot betalaktamasestabile penicilliner, som er førstevalg ved behandling av hud- og bløtvevsinfeksjoner i Norge (3, 4). Forekomsten av MRSA er lav i Norge sammenlignet med andre land (5, 6). I 2020 var forekomsten av MRSA blant gule stafylokokker i sårsekret...