30.01.2023: Venovenøs ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO-behandling) som livreddende behandling ved akutt lungesviktsyndrom (acute respiratory distress syndrome, ARDS) ble første gang vellykket utført i Norge ved Universitetssykehuset Nord-Norge i 1988 (1). I etterkant av svineinfluensapandemien (influensa A (H1N1)) i 2009 har bruken av ECMO-behandling økt globalt, uten at randomiserte studier har klart å vise at denne behandlingen gir økt overlevelse hos ARDS-pasienter (2, 3). Respiratorbehandling skal sikre adekvat oksygenering med arteriell oksygentensjon på 8–10 kPa (4) og adekvat ventilasjon...

30.01.2023: Nye retningslinjer for bruk av antibiotika i sykehus går nå bort fra kravet om at alle pasienter med mulig sepsis skal ha antibiotika innen én time. Endringen er velkommen, men kan medføre høyere krav til legene som vurderer pasienter med mulig alvorlig infeksjon. Nå kan leger, med støtte i nye retningslinjer fra Helsedirektoratet, igjen bruke sin kliniske teft når de utreder og behandler pasienter med mulig sepsis. Sepsis er en tilstand med høy dødelighet og krever rask diagnostisk avklaring og behandling. Tidlig og virksom antibiotikabehandling er den viktigste behandlingen (1). Til nå har...

24.01.2023: Bedre og systematisk teamtrening (BEST) er en metode for å trene på akuttsituasjoner i eget lokalt fagmiljø med et nasjonalt nettverk i ryggen. Stiftelsen BEST (Bedre og systematisk teamtrening) startet som en trening av tverrfaglige traumeteam ved sykehusene i Hammerfest, Odda, Voss og Stord for 25 år siden (https://best.bestnet.no). Det viste seg snart at andre sykehus var interessert i å trene på samme måte, og i 2008 hadde hele 47 sykehus hatt slike treningskurs lokalt i egne akuttrom. BEST-kursene lener seg på en felles teori. Man benytter seg av det utstyret som er lokalt tilgjengelig...

19.01.2023: Akutt nyoppstått binyrebarksvikt er en sjelden årsak til sjokk hos barn. De fleste barn med binyrebarksvikt diagnostiseres ved nyfødtscreening eller når det oppstår milde symptomer på et senere tidspunkt. En tidligere frisk jente i sen barneskolealder ble innlagt på lokalsykehus etter tre uker med morgenkvalme, oppkast ved lett aktivitet, diffuse magesmerter, nedsatt matlyst og vekttap på ca. 5 kg over noen måneder. Hun var blitt gradvis slappere, spesielt de siste dagene før innleggelsen. To dager før innleggelse tilkom diffus hodepine, og dagen før utviklet hun feber. Hun var i kontakt med...

12.12.2022: Sebastian von Hofacker er anestesilegen som ble mer opptatt av helhetlig lindring for de syke og døende. Det førte ham til en karriere innen palliasjon. – Jeg forsto at det pasientene ønsket mest, ikke bare var smertelindring, men en kompetent ledsager de kunne ha tillit til. Sebastian von Hofacker er faglig leder ved Verdighetsenteret i Bergen, en stiftelse som arbeider for at sårbare eldre i Norge skal få en verdig alderdom. Egentlig ville han bli barnelege, men det fantes ikke ledige stillinger. Han endte med å søke på stillinger innen radiologi og anestesi som «ventefag» uten det helt...

12.12.2022: En mann i 30-årene ble operert for hjerneabscess med 19 års mellomrom. Et sentralvenøst kateter på avveie ga hint om årsaken. En mann i slutten av 30-årene ble innlagt av fastlege på medisinsk avdeling ved lokalsykehuset etter to uker med hoste, feberfølelse, myalgi og hodepine. De siste dagene før innleggelsen opplevde han fallerende allmenntilstand, økende hodepine med oppkast og forbigående redusert følelse i venstre bein. Han var operert for hjerneabscess i høyre frontallapp 19 år tidligere, uten sekvele. Det var den gang beskrevet oppvekst av Streptococcus anginosus. Han hadde ellers...

12.12.2022: Luftforsvarets redningshelikoptertjeneste har søk- og redningstjeneste som primæroppgave, men inngår som sekundærressurs i luftambulansetjenesten (1). Justisdepartementet startet i 2007 et prosjekt for å erstatte de gamle Sea King-helikoptrene. Valget falt på Leonardo AW101 (heretter kalt SAR Queen). Basen på Ørland flystasjon i Trøndelag faset inn det nye redningshelikopteret i midten av mai 2021. Det har vært knyttet ulike forventninger til SAR Queen. På den ene siden kan et nytt og moderne helikopter gi færre tekniske problemer og operere bedre i dårlig vær. På den andre siden er SAR Queen...

12.12.2022: Det nye SAR Queen-helikopteret har allerede vært i bruk ved redningsbasen på Ørlandet siden mai 2021. Erfaringene derfra er verdifulle når helikopteret skal tas i bruk ved andre baser. Som stipendiat fikk jeg innprentet et mantra av min gode veileder: «Show me your data!» Hvis man skal synliggjøre et problem, vinne en diskusjon eller få gehør for et budsjett, er det bare én ting som virkelig gjelder – nemlig å vise frem virksomheten gjennom å presentere virksomhetsdata. Prosjektet med anskaffelse av nye redningshelikopter (kalt Norwegian All Weather Search And Rescue Helicopter, NAWSARH)...

12.12.2022: Nye kjemiske forbindelser kan trolig utvikles til ikke-opioide analgetika med ny virkemåte og mindre bivirkninger. Misbruk av opioider innebærer behov for nye, ikke-opioide analgetika som ikke er avhengighetsskapende eller respirasjonsdempende. Slike midler kunne f.eks. virke via en av de mange ikke-opioide reseptorene som man vet er med på smertebearbeidingen i hjernen. En av disse reseptorene er en α2A-adrenerg reseptor. Men medikamenter som virker via denne reseptoren, har også en sterk sedativ effekt, slik som deksmedetomidin, et sedasjonsmiddel som brukes når pasienten skal kunne snakkes...

08.12.2022: Misbruk av lystgass blant feststemt ungdom har i flere år passert under radaren. God, gammel patofysiologi kan forklare hvorfor dette kan være farlig. Rusmarkedet er kreativt og i stadig utvikling. Siste skudd på stammen er lystgass – både et narkosemiddel under avvikling og en husholdningsgass som raskt pisker opp kremfløten. I tillegg kan den «piske opp stemningen» og blir derfor i økende grad misbrukt. Lystgass som rusmiddel er ikke ulovlig, og det er ingen aldersbegrensning i Norge. En kombinasjon av ukontrollert økning i bruk og manglende kjennskap til bivirkninger har nå ført til flere...

07.11.2022: Respiratorbehandling ved amyotrofisk lateral sklerose ender ofte i vanskelige etiske vurderinger. Helsedirektoratet bør gjennomgå sine retningslinjer for å gi klinikere tilstrekkelig støtte i slike situasjoner. Klinisk etikk-komiteer (KEK) blir ofte trukket inn i saker der ingen handlingsalternativer framstår som etisk ukompliserte, og der de involverte er i tvil eller uenige om hva som er best å gjøre (1). Et vanlig dilemma er at de behandlingsansvarlige ønsker å avslutte en behandling mot pårørendes ønsker. Et eksempel på dette er avslutning av trakeostomibasert invasiv ventilasjonsstøtte –...

07.11.2022: Kirurgi er fortsatt forbeholdt innbyggere i de rikeste landene. Først når de kirurgiske fagmiljøene i vår del av verden bidrar, vil milliarder av mennesker få tilgang til nødvendige operasjoner. For 15 år siden ble global kirurgi satt på dagsorden med artikkelen «Kirurgi og global helse, utsikten bortenfor operasjonssalen» (1). Bak utgivelsen sto legene Jim Yong Kim, daværende president i Verdensbanken, og nylig avdøde Paul Farmer, grunnleggeren av Partners in Health. Forfatterne beskrev kirurgien som det forsømte stebarnet i global helse, fullstendig utilgjengelig for den fattigste milliarden...

24.10.2022: Anestesileger kan gi viktige bidrag når helsetjenesten skal redusere klimaavtrykket. I flomkatastrofen som nylig rammet Pakistan, gikk over tusen liv tapt, titusener fikk hjemmene skadet og flere millioner fikk økt risiko for vannbårne sykdommer (1). Slike og andre helserelaterte konsekvenser av klimaendringer vil måtte håndteres av helsepersonell verden over. Samtidig må helsesektoren redusere egne klimagassutslipp for å bidra til å nå nasjonale og globale klimamål. Av globale klimagassutslipp utgjør helsesektoren ca. 5 %, og ut fra folketallet er utslippene i Norge høye (2). Anestesifeltet...

21.10.2022: Transkripsjonsprofiler i enkeltcellekjerner fra hjerter med kardiomyopati viste aktivering av fibroblaster. Hjertesvikt er en vanlig lidelse som rammer nærmere 10 % av eldre over 75 år i Norge. Hjertets pumpefunksjon kan bli dårligere på flere måter, og man vet mye om hvordan det skjer, blant annet ved transkriptomendringer i hjertemuskelceller. Men det er flere celletyper i hjertet enn muskelceller, og disse er analysert i en ny studie, som nylig er publisert i tidsskriftet Nature (1). I studien ble det gjort enkeltkjerne-RNA-sekvensering av rundt 600 000 cellekjerner. De var fra venstre...

10.10.2022: Arbeidet for å gi befolkningen et bedre helsetilbud er avhengig av et godt regelverk. Dette arbeidet kan ikke overlates til juristene alene. Leger er utdannet og trent i å vurdere helse og treffe beslutninger om utredning og behandling av sykdom på et medisinskfaglig grunnlag. Imidlertid vil mange unge leger erfare at beslutningsprosesser om helsehjelp ofte også bygger på en rekke andre forhold enn det rent medisinske. Eksempelvis er spørsmål om ressurser stadig relevant. Har vi sengeplasser? Har vi personale? Har vi råd? Likeledes har jussen og regelverket gjort sitt inntog. Pasienter kan...

21.04.2022: Vi trenger nasjonale føringer for når en pasient skal diagnostiseres som død. Det absolutte kravet om radiologisk dokumentasjon av opphevet hjernesirkulasjon ved organdonasjon bør revurderes. I Tidsskriftet nr. 4/2022 presenteres to kronikker med ulike syn på den nye metoden for organdonasjon, såkalt kontrollert donasjon etter sirkulatorisk død (controlled donation after circulatory death, cDCD) (1, 2). Vi er medforfattere av hver vår kronikk. Selv om kronikkene framstår som pro et contra, er det viktig for oss å få fram at den viktigste uenigheten oss imellom ikke handler om et for eller imot...

17.03.2022: Bildet viser høyre atrium og ventrikkel ved ekkokardiografisk undersøkelse av en kvinne i 80-årene med synkope og tungpust. Man ser en større, fritt bevegelig intrakardiell masse som representerer en trombe i høyre atrium, på engelsk ofte kalt clot in transit (se video). Høyre atrium og ventrikkel er dilatert som følge av en akutt høyrebelastning grunnet massiv lungeembolisme. Pasienten hadde kjent hypertensjon og hyperkolesterolemi, og hadde fått andre dose covid-19-vaksine (Comirnaty, Pfizer-BioNTech) om lag to uker før den aktuelle hendelsen. Hun hadde de siste én til to ukene hatt hoste og...

28.02.2022: I Tidsskriftets utgave 9/1925 ble en fransk artikkel sammenfattet i spalten Oversigter, referater og praktiske notiser. Her kunne vi lese om de første pasientene som ble fraktet med fly. Ikke overraskende var det snakk om soldater i krigsrammede områder. Skribenten hadde stor tro på at fly burde tas mer aktivt i bruk for å frakte pasienter (Tidsskr Nor Lægeforen 1925; 45: 461). P. Defosses: Flyvemaskiner til transport av saarede. Da Blériot 1910 (sic) gjorde det dumdristige forsøk at flyve over kanalen, nævnte den hollandske medicinaldirektør De Mooy, at man i fremtiden muligens vilde kunne...

28.02.2022: Beslutningsforum for nye metoder har godkjent en ny prosedyre hvor organdonasjon kan skje etter at donors sirkulasjon har stanset. Hva ligger bak denne godkjenningen, som vi mener er riktig og godt begrunnet? Spørsmålet om etablering av kontrollert donasjon etter sirkulatorisk død (på engelsk: controlled donation after circulatory death, cDCD) ved siden av den eksisterende metoden donasjon etter hjernedød (på engelsk: donation after brain death, DBD) ble tatt opp for mer enn ti år siden (1). Siden den gang har metoden vært debattert, diskutert, søkt utredet i pilotstudier og vært gjenstand for...

28.02.2022: En ny metode for organdonasjon, kontrollert donasjon etter sirkulatorisk død, skal innføres i Norge etter mange års diskusjon. Like fullt gjenstår ubesvarte spørsmål som er av betydning for legenes og befolkningens tillit til donasjonsprogrammet. Beslutningsforum har vedtatt at metoden kontrollert donasjon etter sirkulatorisk død (på engelsk: controlled donation after circulatory death, cDCD), med bruk av normoterm regional perfusjon og aorta-okklusjonskateter («aortablokk») kan tas i bruk i Norge (1). Meningene om denne metoden er delte, både i Norge og internasjonalt. American College of...

14.02.2022: Vi trenger mer kunnskap om konsekvensene av vedvarende opioidbruk før vi kan si at det ikke er grunn til bekymring. Vi har en pågående debatt om hvorvidt vi har en «opioidepidemi» i Norge. At andelen opioidbrukere har vært stabil, brukes ofte som et argument for at det ikke er noen grunn til bekymring (1, 2). Vi ønsker å nyansere dette bildet, da det bak den totale opioidbruken skjuler seg uheldige bruksmønstre som bør følges videre og tas tak i. Flere bruker opioider over lang tid Når man ser på totalt antall opioidbrukere, sier dette ingenting om de endringene som har skjedd i ulike...

14.02.2022: Bruk av opioider for langvarige, moderate til sterke smerter kan være hensiktsmessig på kort sikt, men kan ofte ha betydelige negative konsekvenser for både individet og samfunnet på lang sikt. Vi mangler et robust og entydig kunnskapsgrunnlag som viser at opioider har god smertelindrende effekt ved langvarig behandling (1). Negative konsekvenser knyttet til langvarig bruk er blant annet risiko for opioidindusert hyperalgesi, overdose og avhengighetsutvikling (2–5). I Norge har det de siste årene vært en økning i andelen overdosedødsfall som skyldes reseptbelagte opioider uten tilstedeværelse...