18.12.2003: Legen William Carlos Williams (1883 –  1963) var en av de store lyrikere i USA i det 20. århundre. Han ble født i industribyen Rutherford noen mil utenfor New York. Faren var engelskfødt, moren kom fra Martinique og hadde fransk, spansk og jødisk bakgrunn. Williams tok medisinsk embetseksamen i 1906 og spesialiserte seg i pediatri. Fra 1910 praktiserte han som huslege, barnelege og fødselslege i sin fødeby, der han ble boende til sin død. Han hevdet med stolthet at han var den eneste amerikaner som hadde hatt den samme adressen i femti år. Helt fra ungdommen hadde han en ambisjon om å bli...

18.12.2003: Peter Herman Barclay (fig 1) var sønn av tollkontrollør i Brevik Christen Carlsen Barclay og hustru Severine Gotfreda Bøhme (1, 2). Barclay-slekten stammer fra Skottland. Familiens motto er «aut agere aut mori» (enten handling eller død) (3). Artikkelforfatteren er en fjern slektning av Barclay, og artikkelen er vesentlig basert på et par artikler og en bok Barclay skrev om tiden i Vestindia. Da moren døde, kom den åtte år gamle Peter Herman (oftest bare kalt Herman) og den yngre søsteren Emerentze (1786 – 1868) (4, 5) (fig 2) til farmoren i Christiania. Hun var blitt enke i ung alder og hadde...

18.12.2003: Jeg besøkte Ulugbeks observatorium under en tur til Sentral-Asia sommeren 2002. Observatoriet er oppkalt etter Ulugbek Muhammad Taragai (1394 – 1449), som var Usbekistans hersker gjennom første halvdel av det 15. århundre og Sentral-Asias største astronom. Han laget stjernekart med posisjoner for 1 018 stjerner mer enn 100 år før Tycho Brahe og Johannes Kepler kom med sine observasjoner. Ulugbeks stjerneatlas eksisterer som et av klenodiene i British Museum i London. På portrettet er følgende avbildet, fra venstre til høyre: al Khorezmi Muhammad ben Musa (787 – 850), al Khwarizmi i latinske...

18.12.2003: «Legekunst» kan fort bli en floskel som skjuler uklar tenkning eller manglende vilje til konkret analyse av beslutningsgrunnlaget. Begrepet er likevel viktig for å fastholde legearbeidets grunnlag i situasjonsbestemt skjønnsutøvelse, og det er stadig gjenstand for drøfting (1) – (3). En nærmere analyse av hva legekunst er, støter imidlertid på vansker. Vi henvises til allmenne formuleringer som «dømmekraft», «situasjonsforståelse», evnen til «å møte» pasienten osv. Det er som om vi ikke kommer bak slike lett sjargongpregede formuleringer. Har vi kanskje mistet vesentlige forutsetninger for å...

18.12.2003: Sykdom er noe mer enn hva som lar seg karakterisere av kroppslige og mentale tilstander. Det handler også om identitet. Å ha en sykdom gir visse rettigheter, det fritar fra plikter og unnskylder avvikende atferd. Sykdommen bidrar til å forklare en vanskelig situasjon for den syke og for dennes omgivelser. Diagnosen kreft forklarer den unormale utviklingen av celler i visse deler av kroppen, det forklarer smertene, endringen i funksjonell status, og også angsten, mismotet, bekymringen og fortvilelsen. Sykdommen representerer ikke bare en kroppslig eller mental trussel, men også en...

18.12.2003: Barnet Om mennesket Mozart finnes det i Norge to, delvis motsetningsfylte, forestillinger. Den ene er bygd på barndommens lesing av bøker som Historien om Mozart (1), og nedfelles i bildet av en seksårig gutt som løftet opp på pianokrakken spiller for konger og keisere ved 1700-tallets europeiske hoff. Den andre baserer seg på et konkret inntrykk gitt i Milos Formans film Amadeus fra 1984 (2), der skuespiller Tom Hulce gestalter en 30-årig, men infantil, hoffkomponist som med falsettlatter og analhumor får rivalen Salieri til å gremmes over at gudene har villet puste på en skikkelse som han...

18.12.2003: Hippokrates er den mest berømte av alle leger, men samtidig er han en legendarisk figur med uklar historisk dekning (fig 1) (1). Det er påfallende hvor lite vi egentlig vet om ham (2). Hippokrates sies å ha skilt medisinen fra filosofien og gjort den til en selvstendig vitenskap (3). Fascinasjonen ved skikkelsen er delvis knyttet til nettopp dette mysteriet: Hvordan kunne en så betydelig forandring gjennomføres i en sentral vitenskap uten at vi vet noe mer om opphavsmannen? Gåten Hippokrates Selv om Hippokrates nok var en historisk person «i en eller annen forstand», som Trond Berg Eriksen...

18.12.2003: En folkefiende av Henrik Ibsen (1828 –1906) er vårt nasjonale samfunnsmedisinske drama (1). Handlingen i stykket foregår i «en kystby i det sydlige Norge» der hovedpersonen, badelegen Tomas Stockmann, har oppdaget at vannforsyningen til kurbadet er forurenset. «I fjor inntraff her en del påfallende sykdomstilfeller blant badegjestene, – både tyføse og gastriske tilfeller – » sier dr. Stockmann i første akt. «Den gang trodde vi at de fremmede hadde ført smitten med seg; men siden, – i vinter, – kom jeg på andre tanker; og så ga jeg meg til å undersøke vannet så godt det lot seg gjøre… Der er...

18.12.2003: Ned gjennom historia finst det mange eksempel på at diktaren og legen kan vere to sider ved same person. Hippokrates, legekunstens far, er truleg den første. Namnet hans er knytt til nokre skrifter og ein medisinsk-historisk tradisjon som ligg i skjeringsfeltet mellom legevitskap, filosofi, retorikk og det ein seinare kom til å kalle essay. I dag har desse skriftene fått ein viktig plass i den greske antikkens litterære kanon under samletittelen Corpus hippocraticum. Hadde Hippokrates levd i dag, ville han publisert sine funn og observasjonar i internasjonale spesialtidsskrift. Men den greske...

18.12.2003: Arkitekten og forfatteren Odd Brochmann skrev og illustrerte flere barnebøker. Marianne på sykehus fra 1948 handler om vesle Marianne fra Svolvær (1) (fig 1). Hun har slukt mors brystnål sammen med plukkfisken, og må sendes med fly til Rikshospitalet i Oslo. Der blir hun røntgenfotografert, bedøvet og operert. Hun blir også kjent med andre syke barn og mange ansatte på Rikshospitalet, før hun til slutt kommer vel hjem til mor og far. Sammen med Anne Cath. Vestlys fortelling om Ole Aleksander på sykehus, tilhører Marianne på sykehus våre mest kjente litterære fremstillinger av barns møte med...