Allerede Hippokrates
«Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» er en av de mest kjente aforismer i medisinen. Sentensen anses som selve definisjonen på medisinsk virksomhet, og gjenfinnes blant annet i §1 i dagens etiske regler for leger: Legen skal helbrede, lindre og trøste (8). Det ville derfor passe godt hvis det var Hippokrates som var opphavsmannen. Mange tror at så er tilfelle, men frasen gjenfinnes ikke i de hippokratiske skriftene. Opprinnelsen er uklar, men den antas å stamme fra Frankrike på 1500-tallet eller tidligere (9).
Den danske legen Anker Aggebo (1894 – 1977) hevdet i en av sine aforismesamlinger at tanken er hippokratisk, og viste til utsagnet: «Formaalet for den medicinske Kunst er enten fuldstændig at fjerne den Syges Lidelser eller i det mindste at lindre disse» (10). Dette kan virke som en noe fri gjengivelse av Om kunsten fra de hippokratiske skriftene der det heter: «jeg skal først avgrense hva jeg mener er legekunst: det å fri de syke fullstendig fra lidelse, å svekke sykdommenes voldsomhet og ikke forsøke å hjelpe dem som er helt overmannet av sykdommene, siden man vet at legekunsten ikke er i stand til dette» (4, s. 158). Det blir jo ikke helt det samme, og Aggebo fjernet henvisningen til at dette er hippokratisk i en senere utgave av boken (11).
Gang på gang betoner de hippokratiske skriftene at legen må unngå å gi seg i kast med de umulige tilfellene. En slik holdning vil i dag kunne oppfattes som kynisk, men bakgrunnen var en rotfestet oppfatning om at menneskene måtte holde seg innen sine grenser. Man måtte ikke henfalle til hybris (12). De tidligste greske legene la stor vekt på hvilke pasienttyper de ville behandle og hvilke de ikke ville befatte seg med. Der hvor behandlingen var uten utsikter, snudde de ganske enkelt ryggen til og gikk sin vei (2). En av grunnene til dette var frykten for å få dårlig rykte. Man ville unngå å forbindes med en sikker fiasko. Det er derfor ikke usannsynlig at tanken «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» ville være Hippokrates fremmed (13).
Hippokrates er kjent for det etiske prinsippet «primum non nocere» – fremfor alt ikke skade. Mange tror at dette står i legeeden, men faktisk fremkommer heller ikke denne tesen i de hippokratiske skriftene. En ting er at dette er et latinsk uttrykk, mens Hippokrates var greker. Hippokrates ble tidlig oversatt til latin, og det er disse oversettelsene som ble virksomme gjennom vestlig middelalder og formet det medisinske vokabularet (2, 14). Hovedpoenget er at uttrykket er en sammenfatning av et utsagn fra Første bok om epidemiene: «Når det gjelder sykdommene, skal man legge vekt på to ting: å hjelpe eller i det minste ikke å skade» (4, s. 75), som er noe annet enn det etiske prinsippet «primum non nocere» (7).