Norsk kreftforsker hedres med minnesmerke

Ole Didrik Lærum, Om forfatterne

Haukeland Universitetssykehus

Bysten av Magnus Haaland i Kopervik med huset hvor han vokste opp i bakgrunnen. Foto Ole Didrik Lærum

Magnus Haaland (1876 – 1935) er blant de store pionerene innenfor internasjonal kreftforskning og grunnlegger av norsk eksperimentell kreftforskning (1). For 100 år siden gjorde han oppdagelser som siden har vært sitert i verdenslitteraturen. Blant annet var han den første som viste direkte hvordan kreftceller spredte seg gjennom blodbanen hos mus. Han beskrev også for første gang retikuloser hos mus, en kreftform som er beslektet med Hodgkins sykdom hos mennesker. I tillegg var han en av de aller første som utførte varmebehandling av kreftsvulster, noe som i dag er toppaktuelt i kreftbehandlingen. Han utførte nitide eksperimenter med transplantasjon av kreftsvulster i samarbeid med en av datidens største medisinske forskere, Paul Ehrlich (1854 – 1915) i Frankfurt og viste hvordan cellene forandret utseende ved progrediering av svulsten. Han arbeidet hos flere av de fremste medisinske forskere i Europa, slik som Eliah Metschnikoff (1844 – 1916), oppdageren av makrofagfunksjonen og kreftforskeren Amadee Borrel (1867 – 1936) ved Institut Pasteur i Paris. Senere var han med på å bygge opp det britiske kreftforskningslaboratoriet, Imperial Cancer Research Institute som medarbeider av Erwin Bashford (1873 – 1923) i London. I 1911 ble han kalt tilbake til Norge for å bygge opp det nyetablerte Gades Institutt i Bergen, hvor han arbeidet frem til sin død i 1935. På bakgrunn av studieopphold hos August von Wassermann (1866 – 1920) i Berlin og George Widal (1862 – 1929) i Paris bygde han, som den første i Norge, opp serologisk rutinediagnostikk av syfilis og tyfoidfeber. Gades Institutt var i tillegg det første mikrobiologiske institutt i Norge, og dessuten bygde han opp patologi og rettsmedisin på Vestlandet. Magnus Haaland skapte et aktivt forskningsmiljø i Bergen, noe som førte til flere doktoravhandlinger. Medarbeidere av Haaland fikk viktige stillinger i norsk medisin. Haaland har også hovedæren for at tyfoidfeberen ble utryddet som en smittsom sykdom i 1920-årene. Det skjedde ved en kombinasjon av oppsporing av smittebærere, kartlegging av nye tilfeller og vaksinasjonsprogram. Med så mange oppgaver er det ikke overraskende at han slet seg ut. Han stupte om av et hjerteinfarkt i 1935, 58 år gammel.

Haaland var født og vokste opp i Kopervik på Karmøy. Nå er han blitt hedret med et minnesmerke i sin fødeby, og det ble avduket 20. september 2003. En pent opparbeidet plass som ligger like ved huset han ble født, er nå døpt for «Magnus Haalands plass». Bronsebysten, som står på en granittsokkel, er utført av kunstneren Arne Mæland fra Os. Det var stor stas i Kopervik ved avdukningshøytideligheten som samlet mange mennesker. Blant annet var hans svigerdatter, Guri Haaland (81 år), og hans sønnesønn og oldebarn til stede i tillegg til andre familiemedlemmer.

1

Lærum OD. Magnus Haaland – en pioner i internasjonal kreftforskning Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 832 – 3.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler